● Manetene består av minst 95 prosent vann og varierer i størrelse fra mindre enn 3 centimeter til over 2 meter i diameter. Hos mange arter driver musklene i den klokkeformede kroppen maneten framover ved rytmisk sammentrekning og avslapning, noe som kan få en til å tenke på en paraply som blir slått sammen og slått opp.

Tenk over dette: Forskere som studerer væskedynamikk, har funnet ut at enkelte maneter har en forbløffende måte å komme seg framover på, selv om de ikke svømmer så fort. Hver gang kroppen trekker seg sammen, danner maneten en smultringformet virvelring, som den skyver fra seg. Ringenes bevegelsesmengde skaper en reaksjon som virker i motsatt retning, og som driver maneten framover, omtrent som en jetmotor, men med pulserende energi istedenfor et konstant trykk. «Det høres enkelt ut», skriver bladet New Scientist. «Men det har vist seg å være svært vanskelig å beskrive matematisk hvordan en slik virvelring blir dannet.»

Forskerne studerer manetens framdriftssystem for å kunne bygge mer effektive undervannsfarkoster. Én forsker har allerede konstruert en 1,2 meter lang ubåt som danner et kjølvann som ligner på kjølvannet etter en manet. Den bruker 30 prosent mindre energi enn en konvensjonell propelldrevet farkost. Det man har lært om manetens framdriftssystem, kan muligens også anvendes i forbindelse med menneskehjertet. Blodstrømmen i en del av hjertet danner virvelringer, og avvikende ringer kan være et tidlig tegn på hjertesykdom.

Hva mener du? Ble manetens framdriftssystem til ved en utvikling? Eller står det en Designer bak?

[Bilde på side 13]

Maneten danner en virvelring som den skyver fra seg for å skape framdrift

[Bilderettigheter på side 13]

Foto: © JUNIORS BILDARCHIV/age fotostock; tegning: Courtesy of Sean Colin