Penger på fire ben

«HER hos oss har en familie et stort økonomisk fortrinn hvis den har en gris, så det å ale opp en gris er et stort ansvar», sier Enmarie Kani, en 17 år gammel jente som bor i høylandet i Papua Ny-Guinea. «Da far bad meg om å ta meg av en grisunge, syntes jeg det var spennende, men også litt skremmende. Den var så liten at jeg var redd den skulle dø.»

Hvordan tok Enmarie seg av den lille grisen? Og hvorfor er griser like viktige som penger for folk på landsbygda i Papua Ny-Guinea? Les hva Enmarie fortalte Våkn opp!

Fortell hvordan det er der du bor.

Jeg bor sammen med foreldrene mine og fire yngre søsken – to jenter og to gutter – i et lite hus med halmtak i en avsidesliggende landsby i høylandet i vest. Huset ligger like ved en liten elv som snor seg gjennom den tette skogen som dekker de bølgende åsene. Det bor omkring 50 mennesker i landsbyen, alle slektninger av meg.

De fleste lever av å dyrke jorden. Familien min har en stor grønnsakhage, hvor vi dyrker  søtpoteter, gresskar, agurker, kaffe og andre ting. Jeg liker å dyrke grønnsaker og å gjøre annet fysisk arbeid. Jeg har også andre oppgaver, for eksempel å gjøre rent i huset, vaske klær og, selvfølgelig, passe på grisen vår.

Hvordan passer du på grisen?

Da far kjøpte grisen for omkring et år siden, var den så liten at den fikk plass i hendene mine. Hver dag matet jeg den med en blanding av fiskemel og stuede søtpoteter, vann, salt og sukkerrørsaft. Om natten, da det kan bli ganske kjølig her oppe i høylandet, sov den i en tom rissekk som hang ned fra taket like ved ildstedet i huset vårt. Jeg sov på gulvet like ved. Det gjorde at grisen ikke bare klarte seg, men også trivdes!

Jeg har aldri gitt grisen vår noe spesielt navn. Helt fra begynnelsen av kalte jeg den bare Gris, så det kom den til å hete. Jeg tok meg av Gris som om den skulle ha vært min egen baby – jeg matet den, vasket den og lekte med den i timevis. Gris ble sterkt knyttet til meg og fulgte meg overalt.

Da Gris ble større, innførte jeg en ny rutine, som vi fortsatt følger. Jeg binder et tau rundt halsen på den og tar den med ned til grønnsakhagen – 15 minutters gange fra huset. Der fester jeg tauet til et tre og lar Gris grave rundt i bedene hele dagen. Ved hjelp av den kraftige nakken og det læraktige trynet graver den etter røtter og mark. Samtidig blir jorden bearbeidet og gjødslet. På slutten av  dagen tar jeg den med hjem og gir den rå og kokte søtpoteter før den går til ro for natten i bingen sin.

Hvorfor er griser så viktige for dere?

Vi som bor her oppe i høylandet, pleier å si: «Penger betyr gris, og gris betyr penger.» Lenge før vi fikk vanlige penger, brukte folk griser som valuta – og det gjør de den dag i dag. En bilforhandler i høylandet tilbød for eksempel en gang kundene en levende gris for hver bil de kjøpte. Ulike folkegrupper avgjør ofte tvister ved å utveksle penger og griser. Og mange brudgommer gir brudens foreldre eller familie griser som en del av brudeprisen.

Det høres ut som om det å spise en gris er som å spise en investering!

Det har du rett i! Siden grisene er så verdifulle, spiser vi vanligvis svinekjøtt bare ved spesielle anledninger, for eksempel begravelser og andre viktige seremonier. Når det er sagt, må jeg også nevne at noen folkegrupper fråtser i hundrevis av griser under store seremonier for å vise hvor rike de er, eller for å gjengjelde tidligere tjenester.

Hva har familien din tenkt å gjøre med grisene sine?

Det er riktig å si «grisene», for Gris har fått mange grisunger. Vi solgte nylig én for 100 kina (ca. 230 kroner). Pengene brukte vi til å kjøpe bussbillett til Banz, en by som ligger ikke så langt unna, for å overvære Jehovas vitners årlige områdestevne der. Far kommer sannsynligvis til å selge de andre grisungene også for å dekke familiens daglige behov.

Kan dere ikke ale opp flere griser, så dere kan tjene mer?

Målet vårt er ikke å bli rike, men å tjene det vi trenger til mat, klær og et sted å bo. Familien vår er mer opptatt av åndelige ting, for eksempel å tjene vår Gud, Jehova, å gå på kristne møter, å hjelpe andre – materielt eller åndelig – når vi kan, og å gjøre ting sammen som familie. Vi lever et enkelt liv, men vi har det godt sammen og er fornøyd.

Nå har jeg faktisk lønnet arbeid ved siden av – jeg utfører hagearbeid og aler opp griser – men bare på deltid. Det jeg bruker mest tid på, er å tjene som en kristen forkynner og gjøre andre kjent med Bibelens sannheter. Det er et arbeid som Jesus gav sine etterfølgere i oppdrag å gjøre, og jeg er engasjert i det flere dager i uken. (Matteus 28:19, 20) Jeg håper at jeg en dag kan få arbeide ved Jehovas vitners avdelingskontor i Port Moresby, hvor bibelsk litteratur blir oversatt til flere lokale språk. Men selv om jeg ikke skulle nå det målet, vet jeg at det som alltid vil gi meg størst glede, er å tjene Jehova og sette åndelige ting på førsteplassen. Og jeg er takknemlig for den materielle støtten som penger på fire ben har gitt meg.

[Ramme/bilde på side 12]

GRISE-FAKTA

● Minst to millioner griser blir holdt som husdyr på øya Ny-Guinea. Det blir omkring én gris for hver tredje innbygger.

● Over halvparten av befolkningen på landsbygda har griser.

[Kart på side 10]

(Se publikasjonen)

INDONESIA

PAPUA NY-GUINEA

AUSTRALIA

INDONESIA

PAPUA NY-GUINEA

PORT MORESBY

WESTERN HIGHLANDS

AUSTRALIA

[Bilde på sidene 10 og 11]

På vei til hagen

[Bilde på side 11]

En tid til å bade

[Bilde på side 11]

En tid til å leke