MANGE oppsøker regelmessig en religiøs bygning av et eller annet slag når de skal be til Gud. Andre legger ut på lange pilegrimsreiser. Føler du at noe av dette er nødvendig? Eller føler du at du kan vende deg til Gud når som helst og hvor som helst? Hva sier Bibelen?

I begynnelsen av menneskenes historie fantes det ingen religiøse bygninger. Våre første foreldres hjem var en vakker hage. (1. Mosebok 2:8) Derfra kunne de kommunisere med sin Skaper, Jehova Gud. Senere, etter hvert som den menneskelige familie ble større, levde det rettferdige mennesker, lik Noah, som «vandret med den sanne Gud» – og som ikke gjorde bruk av religiøse bygninger. (1. Mosebok 6:9) Dette var mennesker som la stor vekt på bønn, og som elsket Jehova og ble godkjent av ham.

Gud bor ikke i hus som er gjort med hender

De trofaste i gammel tid visste at han som har skapt jorden og det veldige universet, ikke bor i hus som er gjort med hender. «Kommer Gud virkelig til å bo hos menneskene på jorden?» spurte den vise kong Salomo. «Se, himmelen, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg», erkjente han. (2. Krønikebok 6:18) Israelittene i gammel tid hadde riktignok et tabernakel og senere et tempel, hvor de kom sammen til årlige religiøse høytider, slik Guds lov påbød. (2. Mosebok 23:14–17) De kunne likevel be til Gud når som helst – når de var ute på marken med buskapen, når de arbeidet på åkrene, når de var sammen med familien, eller når de hadde en stille stund for seg selv. – Salme 65:2; Matteus 6:6.

Vi kan på lignende måte be til Gud hvor som helst og når som helst. Vårt forbilde, Jesus Kristus, drog ofte til et rolig sted hvor han kunne være for seg selv, for å be. (Markus 1:35) En gang gikk han for eksempel «opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud». – Lukas 6:12.

Som jøde var Jesus naturligvis til stede ved de religiøse høytidene i templet i Jerusalem. (Johannes 2:13, 14) Men han forutsa at det skulle komme en tid da dette templet ikke lenger skulle være sentret for den sanne tilbedelse. Da han snakket med en samaritansk kvinne i nærheten av et fjell i Samaria, hvor hennes folk hadde et tempel, sa han: «Den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Faderen.» Så la han til at de sanne tilbedere skulle «tilbe Faderen med ånd og sannhet». – Johannes 4:21, 23.

Jesus fokuserte altså ikke på bygninger av murstein og mørtel, men på sann tilbedelse som utspringer av et oppriktig hjerte. Men betyr det at Jesu etterfølgere, som senere ble kalt kristne, aldri skulle bruke religiøse bygninger? (Apostlenes gjerninger 11:26) Nei, og det er gode grunner til det.

Guds folk er en åndelig familie

Guds sanne tjenere er en familie – en åndelig familie. (Lukas 8:21) En sammensveiset  familie gjør mange ting sammen, for eksempel å spise sammen, og det er noe som styrker familiebåndene. De gjør også åndelige ting sammen. Kristne møter er som et åndelig festmåltid, for de bygger opp det indre menneske og styrker de åndelige båndene mellom dem som er til stede. Apostelen Paulus skrev: «La oss tenke på hverandre for å oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlate å komme sammen, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre.» – Hebreerne 10:24, 25.

De sanne tilbedere er derfor klar over at menigheten spiller en viktig rolle, for den hjelper den enkelte til å framelske åndelige egenskaper, som man ikke kan framelske fullt ut hvis man bare holder seg for seg selv. Slike egenskaper innbefatter kjærlighet, vilje til å tilgi, vennlighet, mildhet og fredsommelighet. – 2. Korinter 2:7; Galaterne 5:19–23.

Hvor kom de første kristne sammen for å glede seg over fellesskapet og for å tilbe Gud? Ofte møttes de i private hjem. (Romerne 16:5; Kolosserne 4:15) En gang da Paulus skrev til sin trosfelle Filemon, stilet han også brevet til ‘menigheten i hans hus’. * – Filemon 1, 2.

Slik er det også i dag. Guds folk trenger ikke overdådig utsmykkede religiøse bygninger, men steder som er praktiske og har plass til alle som vil komme. Jehovas vitner har slike steder, som de kaller Rikets saler. Ja, det kan godt være at det er en Rikets sal der du bor. Disse bygningene er beskjedne og funksjonelle, og møtene som blir holdt der, er enkle – de består av sang, bønn og bibelske drøftelser.

Jehovas vitner setter stor pris på å kunne be fortrolige bønner til Gud når de er for seg selv. Derfor tar de seg tid til å be hver dag, både sammen med familien og som enkeltpersoner. «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere», sier Jakob 4:8.

[Fotnote]

HAR DU LURT PÅ DETTE?

● Bor Gud i hus som er gjort med hender? – 2. Krønikebok 6:18.

● Hvor var Jesus en gang da han bad en hel natt? – Lukas 6:12.

● Hvorfor kommer de sanne tilbedere sammen? – Hebreerne 10:24, 25.

[Uthevet tekst på side 15]

Trenger man å være et bestemt sted for å bli bønnhørt?