Urinsyregikt – årsaker og risikofaktorer
Urinsyregikt – årsaker og risikofaktorer
URINSYREGIKT er en av de vanligste revmatiske sykdommene og kan være ekstremt smertefull. «Urinsyregikt er en forstyrrelse i urinsyrestoffskiftet», står det i boken Arthritis. Det er dessuten «en forstyrrelse som har en lett påviselig årsak – urinsyrekrystaller i leddvæsken . . . , særlig i stortåen». Når det er stortåen som er rammet, kalles sykdommen gjerne podagra.
Urinsyre er et avfallsprodukt som sirkulerer i blodet og blir dannet når stoffer som kalles puriner, brytes ned. Når urinsyren hoper seg opp, vanligvis fordi den ikke blir tilstrekkelig skilt ut i urinen, kan det danne seg nållignende krystaller i stortåens grunnledd; også andre ledd kan bli rammet. Leddet kan bli betent og hovent, glovarmt å ta på og ulidelig vondt. * «Selv den minste berøring er årsak til en uutholdelig, gjennomtrengende smerte», sier en mann som heter Alfred, og som har denne sykdommen.
«Ubehandlet varer et anfall av urinsyregikt som oftest omkring en uke», sies det i en brosjyre utgitt av den veldedige organisasjonen Arthritis Australia. «Det kan gå måneder og til og med år uten at det kommer et nytt anfall. Hvis sykdommen ikke blir behandlet riktig, kan anfallene bli hyppigere, de [kan bli] voldsommere, og leddene kan bli varig skadet. Av og til kan sykdommen bli kronisk.»
Urinsyregikt er en av de revmatiske sykdommene som det er lettest å behandle. Behandlingen er som oftest konsentrert om ikkesteroide betennelsesdempende midler, eller, ved stadig tilbakevendende eller svært voldsomme anfall, allopurinol, som hemmer dannelsen av urinsyre. Kan man forebygge nye anfall? Kanskje – hvis pasienten er oppmerksom på risikofaktorene.
Faktorer som kan framkalle nye anfall
De viktigste risikofaktorene er alder, kjønn og arv. Noen fagfolk mener at over 50 prosent av pasientene har en opphopning av sykdommen i familien. «Både faren min og bestefaren min hadde urinsyregikt», forteller Alfred, som vi siterte tidligere. Sykdommen rammer dessuten først og fremst menn, særlig menn i aldersgruppen 40–50. Ja, det er mellom tre og fire ganger så stor risiko for at menn skal få sykdommen, som for at kvinner skal få den. Kvinner blir dessuten sjelden rammet før overgangsalderen.
Overvekt og kosthold: I et ernæringsleksikon sies det: «Det ser ut til at kostregulering ved urinsyregikt ikke lenger dreier seg om å spise mindre mat med høyt purininnhold, men snarere om å behandle stoffskifteforstyrrelser som vanligvis forbindes med urinsyregikt: overvekt, insulinresistenssyndrom og dyslipidemi», unormale nivåer av lipider, for eksempel av kolesterol, i blodet. – Encyclopedia of Human Nutrition.
Noen autoriteter anbefaler imidlertid også at man skjærer ned på mat som inneholder store mengder puriner, for eksempel gjærbakst og visse typer fisk og rødt kjøtt. *
Alkohol: Overdrevent alkoholforbruk kan hindre utskillingen av urinsyre og føre til opphopning.
Helseproblemer: Ifølge Mayoklinikken i USA kan urinsyregikt bli utløst av visse medisinske tilstander, deriblant «ubehandlet høyt blodtrykk (hypertensjon) og slike kroniske tilstander som diabetes, høye nivåer av fett og kolesterol i blodet (hyperlipidemi) og innsnevring av arteriene (arteriosklerose)». Urinsyregikt blir også knyttet til «en plutselig eller alvorlig sykdom eller skade og nedsatt bevegelighet som følge av lang tids sykeleie», foruten nyresykdom. Stortåen er i særlig grad utsatt for å bli rammet av urinsyregikt, noe som skyldes dens dårligere blodsirkulasjon og lavere temperatur – to tilstander som kan føre til opphopning av urinsyre.
Medikamenter: Produkter som øker risikoen for urinsyregikt, innbefatter vanndrivende legemidler (som er mye brukt mot høyt blodtrykk), lavdoserte acetylsalisylsyrepreparater, medikamenter som hemmer avstøtningsreaksjoner (og som blir gitt til transplantasjonspasienter), og cellegift.
Fem nøkler som kan redusere risikoen for nye anfall
Ettersom urinsyregikt er blitt knyttet til livsstilsfaktorer, kan kanskje forslagene nedenfor bidra til å redusere risikoen for nye anfall. *
1. Fordi urinsyregikt er en stoffskiftesykdom, bør pasientene gå inn for å ha en sunn kroppsvekt ved å begrense inntaket av kalorier. Overvekt er dessuten en belastning for vektbærende ledd.
2. Vær på vakt mot hurtigslanking og raskt vekttap, som midlertidig kan føre til at urinsyrenivået i blodet stiger.
3. Unngå store mengder animalske proteiner. Noen anbefaler maksimum 170 gram fisk eller magert kjøtt, for eksempel fjærkre, pr. dag.
4. Hvis du nyter alkohol, så gjør det med måte. Hvis du får et anfall av urinsyregikt, kan det være best å la være å nyte alkohol i det hele tatt.
5. Drikk rikelig med alkoholfrie drikker. Det vil bidra til å fortynne urinsyren og skylle den ut av kroppen. *
Disse forebyggende tiltakene kan få oss til å tenke på Bibelens ord om å være «måteholdne i sine vaner» og «ikke henfalne til mye vin». (1. Timoteus 3:2, 8, 11) Vår kjærlige Skaper vet naturligvis hva som er til vårt beste.
[Fotnoter]
^ avsn. 3 Lignende symptomer kan oppstå når det dannes kalsiumpyrofosfatkrystaller i leddene, særlig i den myke brusken som dekker endeflatene på knoklene. Dette er en annen sykdom, pseudogikt, eller falsk gikt, som kan kreve en annen behandling.
^ avsn. 9 I en artikkel i det medisinske tidsskriftet Australian Doctor sies det imidlertid at konsumet av sopp og grønnsaker med høyt purininnhold, for eksempel bønner, linser, erter, spinat og blomkål, «ikke har vist seg å være knyttet til en tilsvarende økt risiko for akutt urinsyregikt».
^ avsn. 14 Det som står i denne artikkelen, er ikke ment som medisinsk veiledning. Den enkelte må selv sørge for å få nødvendig medisinsk behandling. Og man må ikke slutte å ta medisiner som legen har foreskrevet, eller legge om kostholdet uten først å ha rådført seg med legen.
^ avsn. 19 Disse opplysningene er basert på anbefalinger fra Mayo Foundation for Medical Education and Research.
[Illustrasjon/bilde på side 24]
(Se publikasjonen)
Betent ledd
Leddhinne
[Bilde]
Opphopning av urinsyrekrystaller
