Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Verdens største blomst

Verdens største blomst

Verdens største blomst

«KOM hit, sir! Kom og se, en blomst, kjempestor, vakker, fantastisk», sa Joseph Arnolds veiviser opprømt. Arnold, en britisk botaniker, var på en planteekspedisjon på den indonesiske øya Sumatra. Året var 1818. Han fulgte etter veiviseren og fikk se noe han sa var «virkelig oppsiktsvekkende». Det var en utrolig spesiell blomst. Nå, nesten 200 år senere, blir den blomsten han så – en spektakulær art av slekten Rafflesia – fortsatt regnet som verdens største blomst.

Det finnes titalls Rafflesia-arter, og samtlige vokser bare i jungelen i Sørøst-Asia. Men det blir stadig oppdaget nye arter. Den arten som får den største blomsten, er Rafflesia arnoldii. Den har fått navn etter Joseph Arnold og hans ekspedisjonspartner, sir Thomas Stamford Raffles, som var Singapores grunnlegger og guvernør. Men uansett hvor vakker denne blomsten måtte være, ville du neppe velge å ha den i en bukett.

Tenk for det første på størrelsen. Rafflesia kan bli omkring én meter i diameter – like stor som et bussdekk – og veie godt over ti kilo. * Blomsten har fem tykke, brunrosa, kjøttfulle kronblad, som er fulle av bleke, vortelignende flekker. Kronbladene sitter slik at de danner et stort hulrom som minner om en gryte, og som kan romme opptil seks liter vann.

Tenk for det andre på lukten. Ifølge en ærlig beskrivelse lukter Rafflesia som et «bøffelkadaver som har ligget og råtnet i lang tid», og den gjør seg absolutt fortjent til slike navn som åtselblomst, likblomst og stinkende liklilje. * Åtselfluer er blomstens viktigste bestøvere, for de synes stanken er uimotståelig.

Rafflesia har ingen stamme, blad eller røtter og vokser som en parasitt på bestemte lianer på bakken i jungelen. En ny knopp skyter opp gjennom barken på en vertsplante og vokser i omkring ti måneder, ofte til den er blitt like stor som et velvokst kålhode. Så, i en prosess som tar mange timer, folder de kjøttfulle kronbladene seg ut og åpenbarer seg i all sin prakt. Inni åpningen i midten er det mange spisse utvekster, eller tapper. Man vet fortsatt ikke så mye om hvilken funksjon de har, men noen forskere tror at de kanskje bidrar til å fordele varme, og at de på den måten forsterker stanken.

Blomstens besynderlige skjønnhet er imidlertid kortvarig. Etter bare noen dager dør blomsten og begynner å råtne. Det eneste som blir igjen, er en svart, slimete masse.

Rafflesia arnoldii er en sjelden og truet art. Hvorfor? Den formerer seg ved krysspollinering, og hann- og hunnblomster må derfor blomstre i nærheten av hverandre. Likevel er det slik at de fleste knoppene aldri når det stadium at de blir fullt utvokst eller springer ut. Grunnen til det er at mange knopper blir høstet og brukt i folkemedisinen eller spist som en delikatesse. Det har ført til at tallet på viltvoksende planter er blitt sterkt redusert. Noe annet som utgjør en alvorlig trussel, er den vedvarende nedhoggingen av tropiske regnskoger.

Det er en helt spesiell opplevelse å se en Rafflesia. Størrelsen er imponerende. Lukten er uforglemmelig, for å si det mildt. Og formen og fargen er iøynefallende. Verdens største blomst er naturligvis bare ett eksempel på Skaperens utallige forunderlige skapergjerninger. I Salme 104:24 sies det: «Hvor mange dine gjerninger er, Jehova! Alle har du gjort i visdom. Jorden er full av det du har frambrakt.»

[Fotnoter]

^ avsn. 4 Blomstene på noen arter er bare ti centimeter i diameter.

^ avsn. 5 En annen blomst, Amorphophallus titanum, blir også kalt likblomst og blir noen ganger forvekslet med Rafflesia. – Se Våkn opp! for 22. juni 2000, side 31.

[Kart på side 17]

(Se publikasjonen)

MALAYSIA

SUMATRA

[Bilde på side 17]

En Rafflesia-knopp i ferd med å åpne seg