Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vi ser nærmere på dagens dyrehager

Vi ser nærmere på dagens dyrehager

FOR 3000 år siden anla en kinesisk keiser en park som han kalte «En hage til innsikt». Den hadde mange levende dyr som folk kunne se på, og strakte seg over et område på over 6000 mål. Den gangen må en slik park ha vært veldig uvanlig.

Men i dag kan millioner av mennesker verden over besøke dyrehager. «I en verden hvor naturområdene skrumper inn og stadig flere bor i byer, er dyrehagene blitt det stedet der det er lettest for folk å komme i kontakt med ville dyr», står det i boken Zoos in the 21st Century.

Hva en moderne dyrehage har å tilby

Dyrehager gir de besøkende mulighet til å se noen av verdens mest fascinerende og imponerende dyr i omgivelser som er forholdsvis naturlige for dem. Man kan se flagrende sommerfugler i strålende farger i en tropisk hage eller pingviner som tar en isdusj i et inngjerdet område som er en etterligning av det antarktiske isødet.

Man kan gå gjennom en tropeskog i miniatyr og se noen av de dyrene og fuglene som lever i slike omgivelser. Eller man kan gå inn i et mørkt rom og betrakte nattaktive dyr. Mange dyrehager har sitt eget akvarium. I noen dyrehager kan man også se rovfugler i flukt eller delfiner som gjør akrobatiske kunster i luften. Farlige dyr, som før ble holdt innestengt i bur, kan nå ferdes fritt omkring i friluftsområder omgitt av vollgraver, som skiller dyrene fra publikum.

 Saken sett fra to sider

Noen aktivister som kjemper for dyrs rettigheter, reiser tvil om hvorvidt det er riktig å sperre ville dyr inne i omgivelser som er unaturlige for dem. De hevder at dyrehagene begrenser dyrenes bevegelsesfrihet og forstyrrer deres instinktive atferd.

De som driver dyrehagene, imøtegår denne kritikken ved å si at dyrehagene spiller en viktig rolle i forbindelse med naturvern og utdanning. «Vårt mål er å fremme respekt for dyrene», sier Jaime Rull ved dyrehagen Faunia i Madrid. «Vi vil skape et ønske hos våre besøkende om å være med på å bevare dyrenes habitater, som dyrene ikke vil kunne overleve uten.» Noen undersøkelser viser at vellykkede dyrehager virkelig gjør folk mer oppmerksom på behovet for å ta vare på truede arter.

Det ser ut til at noen sjeldne arter – for eksempel kjempepandaen – etter hvert har fått en spesiell plass i folks hjerte. «Alle de besøkende vil gjerne se de to pandaene våre», sier Noelia  Benito ved Zoo Aquarium i Madrid. «De er vårt flaggskip og er blitt et symbol på vår kamp for å redde truede arter. Vi håper at pandaene vil formere seg, skjønt de er svært kresne når det gjelder valg av partner.»

Til forskjell fra pandaene er det mange dyr som formerer seg uten problemer i dyrehager, takket være bedre forhold og god oppfølging fra veterinærer. Vellykkede avlsprogrammer utgjør et motargument overfor kritikere som hevder at dyrehager ikke bør involveres i handelen med truede arter. I tillegg til at mange dyrehager har en gruppe dyr som folk kan betrakte, prøver de å få truede arter til å formere seg, i håp om at disse til slutt vil kunne slippes ut i villmarken.

En viktig årsak til at mange dyr som lever i det fri, blir utryddet, er at deres naturlige habitat forsvinner. Mange dyrehager har derfor engasjert seg aktivt i opprettelsen av naturvernprogrammer og samarbeider direkte med viltreservater i tropiske land. *

Møte med naturen

Det er naturlig for de fleste barn å være begeistret for dyr, og det at hele familien bruker en helg eller en ferie til å besøke en dyrehage, gir foreldrene mulighet til å lære barna om Guds skaperverk og glede seg sammen over naturen.

Menneskene har til alle tider vært interessert i dyreverdenen. Vi bør hjelpe barna våre til å bli glad i dyr, ettersom naturens verden gir oss innsikt i Skaperens personlighet. Et besøk i en dyrehage kan også gi oss større respekt og forståelse for de fantastiske skapningene på den sårbare planeten vår.

Fra øverst til venstre, med urviserne: tropisk sommerfugl, bengaltiger, kjempepanda, hvithodehavørn, kaliforniasjøløve

^ avsn. 12 Det dyrehagene har gjort for å beskytte tigeren i Asia, lemurene på Madagaskar og primatene i Afrika, ser ut til å ha vært vellykket.