HVER eneste dag har vi mange muligheter til å gjøre noe for andre. Men det kan se ut til at mange bare tenker på seg selv. Vi kan se eksempler på det nær sagt overalt – folk bedrar andre på en skammelig måte, kjører aggressivt, bruker et vulgært språk og kommer med heftige vredesutbrudd.

En «først meg selv»-mentalitet gjør seg også gjeldende i mange hjem. Noen skiller seg bare fordi de mener at de «fortjener noe bedre». Også foreldre kan uten å være oppmerksom på det skape en «først meg selv»-holdning hos barna sine. Hvordan? Ved å være altfor ettergivende og ikke komme med noen som helst tilrettevisning.

På den annen side er det mange foreldre som virkelig lærer barna sine å tenke på andre først. Det er noe barna vil ha mye igjen for. Barn som bryr seg om andre, har lettere for å få venner og å beholde dem. Det er også mer sannsynlig at de vil være tilfredse. Hvorfor? Fordi, som Bibelen sier, «det er større lykke ved å gi enn ved å få». – Apostlenes gjerninger 20:35.

Hvordan kan dere som foreldre hjelpe barna deres til å erfare gleden ved å være snille og hjelpsomme og ikke la seg påvirke av det selvsentrerte miljø et omkring dem? La oss se på tre feller som kan fremme en «først meg selv»-holdning hos barna deres, og hvordan dere kan unngå dem.

Problemet. Forskere har lagt merke til en urovekkende tendens: Mange unge voksne kommer inn på arbeidsmarkedet med et oppblåst selvbilde – de regner med å gjøre suksess, selv om de har gjort lite eller ingenting for å oppnå det. Noen regner med at de vil bli raskt forfremmet, uten engang å mestre den oppgaven de har fått. Andre er overbevist om at de er unike, og at de fortjener å bli behandlet deretter – og så blir de helt nedslått når de blir klar over at verden ikke deler deres oppfatning.

Hva som ligger bak. Av og til kan det at noen har for høye tanker om seg selv, spores tilbake til den måten de ble oppdratt på. Noen foreldre er for eksempel blitt utilbørlig påvirket av den såkalte selvtillitsbevegelsen, som har vært så populær de siste tiårene. Prinsippet virket troverdig: Hvis litt ros er bra for barna, er mye ros bedre. På den annen side mente man at enhver form for kritikk bare ville ta motet fra et barn. Og i en verden som så det som sin oppgave å bygge opp barnas selvbilde, ble det å komme med kritikk sett på som selve innbegrepet av uansvarlighet fra foreldrenes side. Man måtte aldri gjøre noe som kunne gi barna et dårlig selvbilde – det var i hvert fall det foreldrene fikk høre.

Dette førte til at mange fedre og mødre begynte å overøse barna sine med ros, selv om barna ikke hadde gjort noe som var spesielt rosverdig. Enhver prestasjon, uansett hvor liten den var, ble feiret. Enhver feil, uansett hvor stor den var, ble oversett. Disse foreldrene mente at den beste måten å bygge opp barnas selvtillit på var å ignorere det gale de gjorde, og rose dem for alt det andre. Det ble viktigere å gi barna en god selvfølelse enn å lære dem å gjøre ting som virkelig kunne få dem til å føle seg vel.

Hva Bibelen sier. Bibelen viser at det er på sin plass å gi ros når det er fortjent. (Matteus 25:19–21) Men hvis man roser barn bare for at de skal føle seg vel, kan de få et forvrengt syn på seg selv. Bibelen sier så treffende: «Hvis noen mener han er noe, når han ingenting er, bedrar han sitt eget sinn.» (Galaterne 6:3) Og den sier med god grunn til foreldre: «Unnlat ikke å korrigere barna dine. De dør ikke av at du er bestemt.» * – Ordspråkene 23:13, Contemporary English Version.

Hva dere kan gjøre. Sett dere som mål å gi tilrettevisning når det er nødvendig, og å gi ros når det er fortjent. Gi ikke ros i tide og utide bare for at barna skal føle seg vel. Det vil sannsynligvis ikke tjene til noe. «Ekte selvtillit er noe man oppnår ved gradvis å utvikle evnene sine og lære ting, ikke ved å få høre at man er noe stort bare fordi man er til», sies det i boken Generation Me.

«Tenk ikke høyere om deg selv enn du bør. Vær i stedet beskjeden.» – Romerne 12:3, Good News Translation

Problemet. Mange unge voksne er tydeligvis dårlig forberedt på å takle motgang når de går ut i arbeidslivet. Noen blir helt ute av seg så snart de får den aller minste kritikk. Andre er vanskelige å tilfredsstille og er bare villige til å utføre arbeid som svarer til deres største forventninger. Dr. Joseph Allen forteller hva en ung mann sa til ham under et jobbintervju: «Jeg har følelsen av at en del av jobben av og til kan være litt kjedelig, og jeg har ikke lyst til å kjede meg.» Dr. Allen skriver: «Det så ikke ut til at han forstod at alle jobber har visse kjedelige elementer. Hvordan går det an å bli 23 år uten å forstå det?» – Escaping the Endless Adolescence.

Hva som ligger bak. I de senere tiårene har mange foreldre følt at de har måttet beskytte barna sine mot enhver form for motgang. Har datteren din gjort det dårlig på en prøve? Grip inn og forlang at læreren gir henne bedre karakter. Har sønnen din fått en trafikkbot? Betal boten for ham. Har kjæresten til sønnen din slått opp? Legg all skylden på kjæresten.

Det er helt naturlig at foreldre vil beskytte barna sine, men hvis de overbeskytter dem, kan barna få den oppfatning at de ikke behøver å ta ansvar for sine handlinger. I boken Positive Discipline for Teenagers sies det: «I stedet for å lære at smerte og skuffelse er noe de kan leve med, og til og med lære noe av, blir [slike] barn ekstremt selvsentrerte, overbevist om at verden og foreldrene deres skylder dem noe.»

Hva Bibelen sier. Motgang er en del av livet. Ja, Bibelen sier: «Alle [blir] rammet av onde ting!» (Forkynneren 9:11, Easy-to-Read-Version) Det gjelder også gode mennesker. Apostelen Paulus, for eksempel, utholdt alle slags vanskeligheter i forkynnelsesarbeidet. Men det kom noe godt ut av det! Han skrev: «Jeg har lært å klare meg med det jeg har, uansett hvilke omstendigheter jeg befinner meg i. . . . I alle ting og under alle forhold har jeg lært hemmeligheten – både å være mett og å være sulten, både å ha overflod og å lide mangel.» – Filipperne 4:11, 12.

Hva dere kan gjøre. I Galaterne 6:5 står det: «Hver enkelt skal bære sin egen bør.» Gå inn for å følge dette bibelske prinsippet, samtidig som dere tar hensyn til hvor modne barna er. Hvis datteren din har gjort det dårlig på en prøve, kan det bli en vekker for henne, slik at hun forbereder seg bedre til neste gang. Hvis sønnen din får en trafikkbot, kan det være best å la ham betale boten med sine egne penger. Hvis kjæresten til sønnen din har slått opp, så trøst ham – men på et passende tidspunkt kan du hjelpe ham til å tenke over slike spørsmål som: Har denne opplevelsen i ettertid vist at jeg trenger å bli mer moden på visse områder? Unge mennesker som jobber seg gjennom problemene sine, blir mer robuste og styrker selvtilliten. Det vil kanskje ikke skje hvis det alltid er noen som kommer dem til unnsetning.

«La hver enkelt prøve sin egen gjerning, og så skal han ha grunn til å juble.» – Galaterne 6:4

Problemet. I en meningsmåling som ble foretatt blant unge voksne, sa 81 prosent at det viktigste målet for deres generasjon er «å bli rik». De syntes det var mye viktigere enn å hjelpe andre. Men man blir ikke tilfreds ved å strebe etter rikdom. Undersøkelser viser at de som legger størst vekt på materielle ting, er mindre lykkelige og mer deprimerte enn dem som ikke gjør det. De har også flere fysiske og mentale problemer.

Hva som ligger bak. Noen barn vokser opp i familier som er materialistiske. «Foreldre vil at barna skal være lykkelige, og barn vil ha ting», sies det i boken The Narcissism Epidemic. «Så foreldrene kjøper ting til dem. Og barna er lykkelige, men det varer ikke så lenge. Så vil de ha enda flere ting.»

Reklameindustrien har vært bare så altfor ivrig etter å utnytte dette umettelige markedet. Reklamen sier: «Du fortjener det beste», og: «Fordi du fortjener det.» Mange unge voksne har slukt dette budskapet rått og sitter nå i gjeld til oppetter ørene, ute av stand til å betale for de tingene de «fortjener».

Hva Bibelen sier. Bibelen erkjenner at vi har bruk for penger. (Forkynneren 7:12) Men den sier også at «kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting». Den tilføyer: «Ved å trakte etter denne kjærlighet . . . har [noen] gjennomboret seg selv overalt med mange smerter.» (1. Timoteus 6:10) Bibelen oppfordrer oss ikke til å trakte etter materiell rikdom, men til å være tilfreds med det vi trenger til livets opphold. – 1. Timoteus 6:7, 8.

«De som er bestemt på å bli rike, faller i fristelse og en snare og mange uforstandige og skadelige begjær.» – 1. Timoteus 6:9

Hva dere kan gjøre. Dere foreldre bør granske deres egen holdning til penger og det man kan kjøpe for penger. Ha klart for dere hva dere prioriterer, og hjelp barna deres til det samme. Boken The Narcissism Epidemic, som er sitert tidligere, kommer med dette forslaget: «Foreldre og barn kan snakke sammen om slike ting som: ‘Når kan det være lurt å gå på salg? Når er det ikke lurt?’ ‘Hva innebærer det å betale renter?’ ‘Når hendte det sist at du kjøpte noe fordi andre syntes at du skulle gjøre det?’»

Pass på at dere ikke bruker materielle ting som et middel til å dekke over problemer i familien som dere burde gripe fatt i. «Det er en kjent sak at problemer ikke lar seg løse ved hjelp av materielle eiendeler», sier boken The Price of Privilege. «Problemene må angripes med omtanke, innsikt og empati, ikke med sko og vesker.»