Tenåringen din sier at du er altfor streng. Ditt instinkt sier deg noe annet. «Hvis jeg lemper på reglene, vil han bare rote seg bort i noe!» sier du til deg selv.

Du kan fastsette fornuftige regler for tenåringen din. Men først må du forstå hva som får ham til å irritere seg over reglene. a

Myte: Alle tenåringer opponerer mot regler. Det hører med til det å bli voksen.

Faktum: En tenåring er mindre tilbøyelig til å opponere når foreldrene fastsetter fornuftige regler og drøfter dem med ham.

Det er en rekke faktorer som kan få tenåringen til å opponere, men foreldrene selv kan, uten å være klar over det, ha oppmuntret til det hvis de reglene de har fastsatt, er stivbente eller ikke lenger passer til barnets alder. Tenk over dette:

• Stivbente regler. Når foreldrene fastsetter en regel og det ikke er rom for diskusjon, blir regelen mer som en tvangstrøye som hemmer tenåringen, enn et sikkerhetsbelte som beskytter ham. Det kan føre til at han i all hemmelighet gjør nettopp det foreldrene hans har nedlagt forbud mot.

• Reglene passer ikke lenger til barnets alder. «Fordi jeg sier det» kan være god nok forklaring for et mindre barn, men tenåringer trenger mer – de trenger grunner. Det kan jo være at tenåringen din i nærmeste framtid kommer til å bo for seg selv og må treffe viktige avgjørelser. Det er derfor bra at han lærer å resonnere riktig og treffe gode avgjørelser nå, mens han fortsatt bor hjemme.

Men hva kan du gjøre hvis det ser ut til at tenåringen hele tiden irriterer seg over de reglene du fastsetter?

Først må du innse at tenåringer trenger – og innerst inne ønsker – grenser. Så fastsett regler og forviss deg om at tenåringen forstår dem. «Når tenåringer får klare grenser og regner med et visst tilsyn fra foreldrenes side, er det mindre sannsynlig at de skal oppføre seg på en betenkelig måte», sies det i boken Letting Go With Love and Confidence. Likegyldige foreldre som gir tenåringene sine altfor stor frihet, gir derimot inntrykk av at de ikke bryr seg. Og det er oppskriften på hvordan man får opprørske tenåringer. – Bibelsk prinsipp: Ordspråkene 29:15.

Hva kan du så gjøre for å være likevektig? La tenåringen selv få uttale seg om reglene i familien. Hvis han for eksempel spør om en justering av de innetidene dere har bestemt, så hør på hva han har å si. En tenåring som vet at han er blitt hørt, er mer tilbøyelig til å respektere den avgjørelsen foreldrene har truffet, og rette seg etter den – selv om han ikke er helt enig. – Bibelsk prinsipp: Jakob 1:19.

Men før dere treffer en avgjørelse, så husk dette: Selv om det ser ut til at tenåringer ber om større frihet enn de bør få, er det noen foreldre som gir dem mindre frihet enn de kunne gi dem. Så tenk grundig over tenåringens ønske. Har han vist at han er ansvarsbevisst? Gir omstendighetene rom for at du lemper litt på kravene? Vær villig til å gi etter når det er på sin plass. – Bibelsk prinsipp: 1. Mosebok 19:17–22.

Det er viktig at du tar hensyn til tenåringens følelser. Men la også tenåringen få vite om dine følelser. På den måten kan du lære ham å ta hensyn, ikke bare til sine egne ønsker, men også til andres følelser. – Bibelsk prinsipp: 1. Korinter 10:24.

Til slutt: Treff en avgjørelse og forklar grunnen til den. Selv om tenåringen ikke akkurat er overbegeistret for avgjørelsen, er han sannsynligvis glad for å ha foreldre som er villig til å høre hva han har på hjertet. Husk at en tenåring er under opplæring med tanke på at han en dag skal bli voksen. Ved å fastsette fornuftige regler og drøfte dem med tenåringen vil du hjelpe ham til å bli en ansvarsbevisst voksen. – Bibelsk prinsipp: Ordspråkene 22:6.