ASERBAJDSJAN er det største av de tre landene i det sørlige Kaukasus. For omkring tusen år siden begynte folk fra tyrkiske stammer å slå seg ned i dette området i hopetall. Innflytterne begynte å følge noen av de lokale skikkene, og lokalbefolkningen antok noe av kulturen til innflytterne. Det er derfor ikke overraskende at aserbajdsjansk er nær beslektet med tyrkisk og turkmensk.

Aserbajdsjanerne (aseriene) er kjent for å være livlige og varmhjertete. Familiebåndene er sterke, og slektninger hjelper og støtter hverandre i vanskelige tider.

Aserbajdsjanerne er glad i musikk og poesi. I musikkformen mugam er det en sanger som framfører klassiske aseridikt til akkompagnement av folkemusikkinstrumenter. En mugamsanger må ha god kjennskap til tradisjonelt mugamrepertoar og kunne improvisere.

 Tedrikking er en viktig del av aserbajdsjansk kultur. Teen blir servert med en sukkerbit i små, pæreformede glass, ofte med pistasienøtter, mandler og rosiner ved siden av. Det finnes tehus selv i de minste byene.

Kaspihavet, som ligger i øst, er tilholdssted for fiskearten stør. Belugastøren kan bli over hundre år gammel. En av de største som noen gang er blitt fanget, var 8,5 meter lang og veide hele 1297 kilo! Støren er ettertraktet på grunn av rognen, som blir brukt til å lage den berømte og kostbare svarte kaviaren av.

Aserbajdsjanerne er religiøse og liker å snakke om Gud. De fleste er muslimer. Det finnes også andre religiøse grupper i landet, deriblant over tusen Jehovas vitner. Mange av dem er født og oppvokst der.