Når toåringen din blir sint, hyler og skriker han, tramper i gulvet og slår vilt omkring seg. Du spør deg selv: Er dette normalt? Får han disse raserianfallene fordi det er noe jeg gjør galt? Kommer han noen gang til å vokse det av seg?

Du kan hjelpe toåringen din til å forandre oppførsel. Men tenk først over hva det kan være som får ham til å oppføre seg slik han gjør. *

Små barn har begrenset erfaring med å takle følelsene sine. Det i seg selv kan føre til et og annet raserianfall. Men det er ikke alt.

Tenk på den forandringen et barn opplever i toårsalderen. Foreldrene har dekket alle behovene hans fra han ble født, og fram til nå. Når han gråt, kom de løpende. Er han syk? Er han sulten? Vil han ha trøst? Trenger han ny bleie? Foreldrene gjorde alt for at han skulle ha det bra. Og det var riktig, for et spedbarn er totalt avhengig av foreldrene.

Men i toårsalderen begynner barnet å forstå at foreldrene i stadig mindre grad står på pinne for det. I stedet for at de dekker dets behov, venter de at det gjør som de vil. Rollene er byttet om, og en toåring finner seg kanskje ikke i forandringen uten å protestere – kanskje med et raserianfall.

Etter hvert avfinner barnet seg som oftest med at foreldrene er dets lærere og ikke bare omsorgspersoner. Forhåpentligvis vil det også forstå at det ventes av det at det skal ‘være lydig mot foreldrene sine’. (Kolosserne 3:20) I mellomtiden prøver det kanskje foreldrenes tålmodighet til det ytterste med det ene raserianfallet etter det andre.

Vær forståelsesfull. Et barn er ikke en voksen i miniatyr. Fordi det har liten erfaring med å takle følelsene sine, har det lett for å overreagere når det blir sint. Prøv å se situasjonen med barnets øyne. – Bibelsk prinsipp: 1. Korinter 13:11.

Bevar roen. Når barnet ditt får et raserianfall, hjelper det ikke at du mister besinnelsen. I den grad det er mulig, bør du ignorere anfallet og holde hodet kaldt. Det at du husker hvorfor barnet får disse anfallene, vil hjelpe deg til å bevare roen. – Bibelsk prinsipp: Ordspråkene 19:11.

Ikke gi etter. Hvis du lar barnet få viljen sin, vil det sannsynligvis få et nytt raserianfall neste gang det er noe det vil ha. Vis på en rolig måte at du mener det du sier. – Bibelsk prinsipp: Matteus 5:37.

Vær tålmodig. Ikke regn med at raserianfallene vil forsvinne over natten, særlig ikke hvis du har gitt barnet grunn til å tro at anfallene vil få deg til å gi etter. Men hvis du reagerer riktig og er konsekvent, vil anfallene trolig bli færre og til slutt opphøre helt. Bibelen sier: «Kjærligheten er langmodig.» – 1. Korinter 13:4.

Du kan også prøve dette:

• Når raserianfallet begynner, kan du holde rundt barnet (hvis det er mulig) og, uten å holde for hardt, hindre det i å slå rundt seg. Ikke skrik til barnet. Bare vent til uværet har gått over. Etter hvert vil barnet forstå at det ikke kommer noen vei med hyling og skriking.

• Bestem et sted hvor barnet må være når det får et raserianfall. Si for eksempel at det må være på rommet sitt til det har roet seg.

• Hvis barnet får et raserianfall ute blant folk, bør du ta det med til et sted hvor dere er alene. Ikke gi etter bare fordi det lager spetakkel. Ellers vil barnet få inntrykk av at det kan få det akkurat som det vil, bare det hyler og skriker.