DET er mye som er stort når det gjelder Kina. Det er et av verdens største land og har verdens største befolkning. Kineserne bygde den kinesiske mur, et av historiens mest ambisiøse byggverk. En flåte av store skip bygd av Ming-keiserne Yongle og Xuande skulle vise seg å være større enn noen annen flåte som ble organisert i de etterfølgende 500 årene. Flåtens admiral var Zheng He, en muslim fra det sørvestlige Kina.

Ifølge den innskriften som er delvis sitert i begynnelsen av denne artikkelen, gikk Zheng Hes oppdrag ut på «å tydeliggjøre den kraft til å forandre som (keiserdømmets) . . . moralske fortreffelighet har, og å behandle fjerne folkeslag med vennlighet». Et resultat av disse sjøreisene var dette: «Landene bortenfor horisonten og fra jordens ender er alle blitt underlagt [Kina] . . . Barbarer fra den andre siden av havene . . . har fått audiens [ved det keiserlige hoff] og har hatt med seg kostelige gjenstander og gaver.»

Hva Ming-keiserne ønsket å oppnå med disse sjøreisene, er et omstridt spørsmål. Noen ser på Zheng He som  en kulturambassadør som ønsket å gi en mektig, men likevel fredelig nasjon et godt omdømme. Andre betrakter hans oppdrag som aggressiv politikk overfor vasallstater. Zheng He gav riktignok flotte gaver og politisk støtte til de herskerne som tok imot ham, men han overmannet og tok til fange dem som nektet å gi Ming-keiseren tributt og underkaste seg. Som følge av Zheng Hes imponerende sjøreiser sendte en rekke herskere fra land rundt Det indiske hav ambassadører til Kina for at de skulle avlegge troskapsed overfor keiseren.

Uansett hvordan det var, fraktet Zheng Hes flåte også utsøkte lakkarbeider, porselensvarer og silkestoffer som var laget av Ming-håndverkere, med tanke på handel i fjerne havner. Flåten returnerte med edelstener, elfenben, krydder, tropiske tresorter og andre luksusvarer som kineserne satte pris på. En gang hadde den med en sjiraff, som skal ha vakt stor oppsikt i Kina. Gjennom denne utvekslingen av varer og ideer fikk verden utenfor et lite glimt av Kinas imponerende sivilisasjon på 1400-tallet.

Men disse bemerkelsesverdige sjøreisene skulle ikke komme til å fortsette. Bare noen tiår etter Zheng Hes sjøreiser satte Kina en stopper for utenrikshandelen og diplomatiet. En ny keiser og hans konfusianistiske rådgivere følte ikke noe behov for å se ut over Kinas grenser, så de prøvde å isolere landet og forhindre påvirkning utenfra. For å slette alle spor etter skatteflåten ødela de tydeligvis både skipene og opptegnelser om de fantastiske sjøreisene. Det er først i de senere år at folk, både i og utenfor Kina, har fått høre om den viktige epoken da Zheng Hes gigantiske flåte seilte på de store hav.