Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

 INTERVJU | FRÉDÉRIC DUMOULIN

«Overbevist om at det finnes en Skaper»

«Overbevist om at det finnes en Skaper»

Frédéric Dumoulin har i mer enn ti år arbeidet med farmasøytisk forskning ved Gent universitet i Belgia. Han var i sin tid ateist. Men senere ble han overbevist om at livet er skapt av Gud. Våkn opp! har intervjuet Frédéric – som nå er et av Jehovas vitner – om arbeidet hans og om hans tro.

Spilte religion noen rolle i barndommen din?

Ja. Mor var katolikk. Men da jeg leste om korstogene og inkvisisjonen, fikk det meg til å ta avstand fra religion. Jeg leste også om ikke-kristne religioner og så at de ikke var noe bedre. Da jeg var 14, kom jeg til at det utbredte moralske forfallet i religiøse kretser beviser at det ikke finnes noen Gud. Så da jeg lærte om evolusjon på skolen, trakk jeg den slutning at livet har oppstått ved naturlige prosesser.

Hvordan ble du interessert i naturvitenskap?

Da jeg var sju, fikk jeg et mikroskop, og det ble favorittleken min. Jeg brukte det blant annet til å undersøke sommerfugler og andre fascinerende insekter.

Hvordan ble du interessert i livets opprinnelse?

Da jeg var 22, traff jeg en naturforsker som var et av Jehovas vitner. Hun mente at Gud har skapt livet. Det syntes jeg var veldig rart. Jeg tenkte at det ville være en lett sak å bevise at det hun trodde på, var latterlig. Men til min overraskelse hadde hun fornuftige svar på spørsmålene mine. Jeg ble nysgjerrig på mennesker som tror på Gud.

Noen måneder senere traff jeg et vitne som hadde mye kunnskap om medisinske spørsmål. Da han tilbød seg å forklare hva han trodde på, takket jeg ja, for jeg ville gjerne vite hvorfor noen tror på Gud. Og jeg ville redde ham fra hans vrangforestillinger.

Klarte du å overbevise ham om at han tok feil?

Nei. Jeg begynte å undersøke teorier om livets opprinnelse. Til min forbauselse oppdaget jeg at noen ansette forskere  sier at selv den enkleste levende celle er så komplisert at den ikke kan ha oppstått på jorden. Noen av dem mener at slike celler kom fra verdensrommet. Det er mye uenighet om hvordan livet har oppstått.

Finnes det noe man er enig om?

Merkelig nok er mange vitenskapsfolk enige om at naturlige prosesser på en eller annen måte førte til at livet oppstod av død materie. Hvis de ikke vet hvordan livet kunne bli til uten en Skaper, hvordan kan de da være så sikre på at det er blitt til uten en Skaper? Jeg begynte å se nærmere på hva Bibelen sier om hvordan livet har oppstått.

Hva kom du fram til når det gjelder Bibelen?

Jo mer jeg lærte ut fra Bibelen, jo mer overbevist ble jeg om at det den sier, er sant. Et eksempel: Det er bare kort tid siden vitenskapsfolk fant beviser for at universet har en begynnelse. Men det første verset i Bibelen, som ble skrevet for omkring 3500 år siden, sier: «I begynnelsen skapte Gud himlene og jorden.» * Og jeg oppdaget at Bibelen er nøyaktig når den kommer inn på naturvitenskap.

Jeg oppdaget at Bibelen er nøyaktig når den kommer inn på naturvitenskap

Gjorde din vitenskapelige bakgrunn det vanskelig å tro på Gud?

Nei. Da jeg først begynte å tro på Gud, hadde jeg studert naturvitenskap på universitetet i tre år. Og jo mer jeg studerer livsformenes design, jo mer overbevist blir jeg om at det finnes en Skaper.

Kan du nevne et eksempel?

Ja. Jeg har studert hvordan medikamenter og toksiner virker på levende organismer. Noe som gjør inntrykk på meg, er at hjernen er designet slik at den blir beskyttet mot farlige stoffer og mot bakterier. Det finnes en barriere som holder blodet atskilt fra hjernecellene.

Hvorfor er det så spesielt?

For over hundre år siden la forskere merke til at stoffer som har kommet inn i blodomløpet, føres rundt til alle områder i kroppen – med unntak av hjernen og ryggmargen. Dette er forbløffende, siden det finnes et enormt nettverk av ørsmå hårrørsårer som fører blod til hver eneste celle i hjernen. Alle hjerneceller blir renset og blir tilført næring og oksygen gjennom blodet. Så hvordan kan blodet holdes atskilt fra hjernecellene? I mange år var det et mysterium.

Hvordan fungerer denne barrieren?

Mikroskopiske blodkar er ikke som plastrør som holder det som er på innsiden, atskilt fra det som er på utsiden. Blodkarenes vegger består av celler, som lar stoffer og mikrober passere gjennom dem og mellom dem. Men de cellene som blodkarene i hjernen består av, er annerledes. De er nær forbundet med hverandre. Disse cellene og de nære forbindelsene mellom dem er imponerende. En lang rekke kompliserte mekanismer gjør at for eksempel oksygen, karbondioksid og glukose passerer mellom blodomløpet og hjernen på en ordnet måte. Men andre forbindelser, proteiner og celler blir holdt ute. Så barrieren mellom blodet og hjernen fungerer slik at det på molekylnivå lages fysiske, kjemiske og elektriske barrierer. For meg er det umulig å tro at en slik design ganske enkelt kan ha utviklet seg.