TANNKJØTTSYKDOM er blant de vanligste munnsykdommene i verden. Det som er karakteristisk, og også farlig, er at tannkjøttsykdom på et tidlig stadium ikke nødvendigvis gir noen umiddelbare symptomer. Tannlegetidsskriftet International Dental Journal skriver at tannsykdommer og andre munnsykdommer utgjør «et alvorlig folkehelseproblem». Der står det videre at munnsykdommer har «betydelig innvirkning på enkeltpersoner og samfunn i form av smerter og plager, funksjonsnedsettelse og redusert livskvalitet». Litt informasjon om tannkjøttsykdom kan kanskje hjelpe deg til å redusere din risiko for å få det.

Det finnes forskjellige stadier av tannkjøttsykdom. Det første stadiet, som kalles gingivitt, er betennelse i tannkjøttet. Blødende tannkjøtt kan være et symptom. Det kan være at tannkjøttet blør mens man børster tennene eller bruker tanntråd, eller uten noen åpenbar grunn. Også det at tannkjøttet blør under en undersøkelse, kan være et tegn på gingivitt.

Tannkjøttsykdom som utvikler seg fra dette stadiet, kalles periodontitt. Ved periodontitt begynner for eksempel benvev og tannkjøttvev å bli ødelagt. Denne formen for tannkjøttsykdom gir kanskje ingen symptomer før den har nådd et fremskredent stadium. Noen tegn på periodontitt kan være tannkjøttlommer, løse tenner, det at det danner seg mellomrom mellom tennene, dårlig ånde, lange tannhalser og blødende tannkjøtt.

Det er en rekke faktorer som kan øke faren for tannkjøttsykdom. Den vanligste årsaken er tannplakk, et tynt belegg av bakterier som regelmessig dannes på tennene. Hvis plakket ikke blir fjernet, kan bakteriene få tannkjøttet til å hovne opp. Etter hvert som denne prosessen fortsetter, begynner tannkjøttet å løsne fra tennene, slik at det bakteriefylte plakket kan vokse inn under tannkjøttranden.  Når bakteriespredningen er kommet så langt, fører betennelsen til at benvev og tannkjøttvev blir ødelagt. Tannplakk, enten over eller under tannkjøttranden, kan utvikle seg til tannstein. Tannstein er også dekket av bakterier, og fordi den er hard og sitter fast på tennene, lar den seg ikke fjerne like lett som plakk. Slik kan bakteriene fortsette å gjøre alvorlig skade på tannkjøttet.

Andre faktorer som kan øke risikoen for å få tannkjøttsykdom, er dårlig munnhygiene, legemidler som hemmer immunsystemet, virusinfeksjoner, stress, ukontrollert diabetes, overdrevent alkoholforbruk og bruk av tobakk og dessuten hormonforandringer under svangerskap.

Tannkjøttsykdom kan få flere konsekvenser. Smerter i munnen eller manglende tenner kan gjøre det vanskelig å tygge maten og nyte den. Plagene kan også gå ut over talen og utseendet. Forskning har dessuten vist at det er nær sammenheng mellom munnhelsen og den generelle helsen.

Hvordan vet du om du har tannkjøttsykdom? Du legger kanskje merke til noen av de symptomene som allerede har vært nevnt. I så fall kan det være fornuftig av deg å rådføre deg med en tannlege eller tannpleier.

Er det mulig å behandle tannkjøttsykdom? I tidlige stadier av sykdommen kan den reverseres. Hvis den utvikler seg til periodontitt, er målet å stanse utviklingen før ben og vev som omgir tennene, blir ødelagt. Tannleger og tannpleiere bruker spesielle redskaper som kan fjerne plakk og tannstein fra tennene, både over og under tannkjøttranden.

Det kan være at du har begrenset tilgang til tannhelsetjenester. Men uansett ligger nøkkelen til å redusere risikoen for denne snikende, men potensielt ødeleggende sykdommen i å forebygge. Passende og regelmessig personlig tannhygiene er den beste måten å forebygge tannkjøttsykdom på.