Barnet ditt tar rett og slett ikke nei for et nei. Hver gang du sier nei, slår barnet seg vrang og setter tålmodigheten din på prøve. Ingenting av det du sier eller gjør, får barnet til å roe seg, og til slutt føler du at du ikke har noe annet valg enn å gi etter. Enda en gang blir ditt bestemte «nei» til et irritert og motvillig «ja».

Du kan sette en stopper for dette slitsomme mønsteret. Men tenk først over hva det å si nei innebærer.

Det er ikke slemt å si nei. Noen foreldre er ikke enig i det og sier kanskje at du bør argumentere med barnet, gi en forklaring eller til og med forhandle. De anbefaler at du lar være å si nei, for at barnet ikke skal bli sint.

Det er sant at ordet «nei» kan gjøre at barnet ditt til å begynne med blir skuffet. Men det lærer ham eller henne noe viktig – at i den virkelige verden finnes det grenser som man må forholde seg til. Ved å gi etter, derimot, svekker du din egen autoritet og lærer barnet ditt å manipulere deg ved å mase hver gang det har lyst på noe. Etter hvert kan din måte å reagere på føre til at barnet kommer til å nære uvilje mot deg. For hvor mye kan et barn egentlig respektere en forelder som lett lar seg manipulere?

Det at du sier nei, forbereder barnet på ungdomstiden og livet som voksen. Det lærer barnet verdien av å sette grenser for seg selv. Et barn som lærer dette, vil når det kommer i tenårene, ikke så lett gi etter for press til å bruke narkotika eller til å ha sex før ekteskapet.

Det at du sier nei, forbereder også barnet på livet som voksen. «Faktum er at vi [voksne] heller ikke alltid får det vi har lyst på», skriver David Walsh. «Vi gjør ikke barna våre noen tjeneste hvis vi lærer dem at de alltid vil få det de har lyst på, servert på sølvfat.» *

Fokuser på målet. Du vil at barnet ditt skal bli en følelsesmessig moden, kompetent voksen som klarer seg bra. Men du motarbeider faktisk det målet hvis du lar barnet få alt det peker på. Bibelen sier at hvis man «skjemmer bort» noen «fra hans ungdom av, kommer han senere i livet til å bli en utakknemlig mann». (Ordspråkene 29:21) Det å si nei hører derfor med til det å gi virkningsfull rettledning. En slik oppdragelse vil hjelpe barnet, ikke skade det. – Bibelsk prinsipp: Ordspråkene 19:18.

Når du sier nei, så vær bestemt. Barnet ditt er ikke din likemann. Du trenger derfor ikke å argumentere for ditt nei, som om det er nødvendig for deg at barnet sier seg enig. Etter hvert som barn vokser til, trenger de naturligvis å få sine «oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett». (Hebreerne 5:14) Så det er ikke galt å resonnere med et barn. Men ikke bli med på endeløse diskusjoner med små barn om hvorfor du har sagt nei. Jo mer du diskuterer med barnet, jo mer vil ditt nei høres ut som et spørsmål i stedet for en avgjørelse. – Bibelsk prinsipp: Efeserne 6:1.

Hold fast ved det du har bestemt. Barnet vil kanskje teste avgjørelsen din ved å sutre eller mase. Hvis det skjer hjemme, hva kan du da gjøre? «Gi barnet litt tid for seg selv», anbefaler boken Loving Without Spoiling. «Si: ‘Hvis du skal sutre, så er det greit, men jeg har ikke lyst til å høre på det. Gå på rommet ditt. Du kan sutre der til du er ferdig.’» Til å begynne med er det kanskje vanskelig for deg å innta et slikt fast standpunkt – og for barnet ditt kan det være vanskelig å godta det. Men motstanden blir sannsynligvis mindre når det går opp for barnet at du mener det du sier. – Bibelsk prinsipp: Jakob 5:12.

Vær rimelig. Ikke si nei bare for å vise hvem som er sjefen. La derimot din «rimelighet bli kjent». (Filipperne 4:5) I en del situasjoner kan du selvfølgelig si ja til barnet ditt – så lenge du ikke gir etter for sutring og masing, og hvis det barnet spør om, er akseptabelt. – Bibelsk prinsipp: Kolosserne 3:21.