DET å oppdra barn er definitivt hardt arbeid. Men hvis man lar være å ta tak i ting når det er nødvendig, blir oppgaven enda vanskeligere. Hvorfor? Hvis foreldrene ikke setter grenser og korrigerer barna, vil (1) barna fortsette å være uregjerlige og slite ut foreldrene og (2) foreldrene være inkonsekvente og gjøre barna forvirret.

Kjærlig, likevektig grensesetting kan på den annen side lære barna å tenke riktig og gi dem rette holdninger. Det gjør også at barna føler seg trygge under oppveksten og legger et godt grunnlag for at de skal bli ansvarsbevisste voksne. Men hvor kan foreldre finne pålitelig veiledning for hvordan de skal oppdra barna sine?

Jehovas vitner, som utgir dette bladet, tror at Bibelen er det den hevder å være, nemlig «nyttig til undervisning, til irettesettelse, til korrigering». (2. Timoteus 3:16, fotnote) Bibelen er mye mer enn en håndbok i barneoppdragelse. Prinsippene i den inneholder råd som virker i praksis. La oss se på noen eksempler.

BIBELEN SIER: «Dumhet hører unggutten til.» – Ordspråkene 22:15, NO 1978/85.

Selv om barn kan være herlig omtenksomme og snille, er de også tilbøyelige til å gjøre dumme ting. Barn trenger derfor at foreldrene setter grenser for dem. (Ordspråkene 22:6) Dette er noe foreldre må innse for å lykkes med oppdragelsen.

BIBELEN SIER: «Hold ikke rettledningen tilbake fra den unge.» – Ordspråkene 23:13, Bibelen – Guds Ord (2007).

Det er ingen grunn til å være redd for at det at barna blir irettesatt på en likevektig og kjærlig måte, skal skade dem eller føre til at de senere i livet får noe imot foreldrene. Det vil snarere lære barna å finne seg i å bli korrigert, og det er noe de også kommer til å få bruk for som voksne. – Hebreerne 12:11.

 BIBELEN SIER: «Hva et menneske enn sår, det skal han også høste.» – Galaterne 6:7.

Foreldre har et naturlig ønske om å beskytte barna sine, og det er viktig at de gjør det. Men også her er det nødvendig med likevekt. Dere foreldre hjelper ikke barna deres hvis dere «redder» dem fra konsekvensene av de feilene de gjør, eller hvis dere forsvarer dem når en lærer eller en annen voksen påpeker at de har oppført seg dårlig. Se heller på disse personene som dine allierte. Da lærer du barna å ha respekt for myndighet – også din. – Kolosserne 3:20.

BIBELEN SIER: «En gutt som får gjøre som han vil, fører skam over sin mor.» – Ordspråkene 29:15.

Foreldre må naturligvis aldri være harde mot barna sine, men de må heller ikke gå til den andre ytterligheten og være altfor ettergivende. «Barn av ettergivende foreldre har liten forståelse for at det er de voksne i huset som bestemmer», står det i boken The Price of Privilege. Hvis du ikke håndhever myndigheten din, kan barnet trekke den slutning at det er det som er sjefen. Da er det ikke til å unngå at det kommer til å ta dårlige valg som vil føre til sorg både for det selv og for deg. – Ordspråkene 17:25; 29:21.

BIBELEN SIER: «En mann [skal] . . . holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød.» – Matteus 19:5.

Ifølge Bibelen skal en mann og en kvinne være gift før de setter barn til verden, og holde sammen etter at barna er blitt voksne og har flyttet hjemmefra. (Matteus 19:5, 6) I den forstand er du først ektefelle og dernest forelder. Hvis du prioriterer omvendt, kan barnet begynne å «tenke høyere om seg selv enn det er nødvendig å tenke». (Romerne 12:3) Hvis alt dreier seg om barna, svekker det forholdet mellom ektefellene.

For å lykkes med oppdragelsen av barna må du følge disse prinsippene.

Vær kjærlig. «Gjør ikke deres barn forbitret, for at de ikke skal bli motløse.» – Kolosserne 3:21.

Vær konsekvent. «La rett og slett deres ord ja bety ja og deres nei nei.» – Matteus 5:37.

Vær rimelig. «Jeg vil måtte tilrettevise deg i passende grad.» – Jeremia 30:11. *