SUSAN begynte å stille spørsmål om Gud da hun var sju år. Da ble Al, kameraten hennes på ni, innlagt på sykehus med polio. Han ble liggende i jernlunge. Susan skrev om dette i The New York Times for 6. januar 2013.

Etter at Susan hadde besøkt Al på sykehuset, spurte hun moren sin: «Hvorfor gjør Gud sånn mot en liten gutt?»

Moren svarte: «Presten ville sikkert si at Gud må ha sine grunner, men jeg vet ikke hvilke grunner det skulle være.»

To år senere, i 1954, kom Jonas Salks poliovaksine, og moren til Susan sa at kanskje Gud hadde ledet forskningen.

«Da burde Gud ha hjulpet legene for lenge siden, så Al ikke hadde trengt å ligge i jernlungen», svarte Susan.

Susan oppsummerte det hun opplevde som barn, på denne måten: «[Al] døde bare åtte år senere, og da var jeg blitt en overbevist ateist.»

Mange som i likhet med Susan har opplevd eller vært vitne til en tragedie, har ikke fått tilfredsstillende svar på de spørsmålene de har om Gud. Noen blir ateister. Andre avviser kanskje ikke Guds eksistens fullstendig, men de blir skeptiske.

Det er ikke det at religion er noe helt fremmed for ateister og skeptikere. Ofte er det tvert imot den erfaringen de har med religion, som er årsaken til at de ikke tror. De synes kanskje at organisert religion har sviktet når det gjelder å gi svar på de vanskelige spørsmålene i livet. Hvilke spørsmål? Paradoksalt nok er det ofte de samme spørsmålene som de som sier at de tror på Gud, sliter med. La oss se på tre spørsmål som mange gjerne ville stilt Gud hvis de fikk mulighet til det, og de svarene Bibelen gir.

Hvorfor stille dette spørsmålet?

Mange sier: «En kjærlig Gud ville ha forhindret tragedier.»

NOE Å TENKE OVER: Vi synes kanskje at folk som tilhører en annen kultur, har skikker og vaner som er merkelige eller til og med sjokkerende. Det kan være lett å feiltolke det de gjør. I én kultur oppfatter man for eksempel det å ha øyekontakt som et tegn på oppriktighet. I en annen kultur blir det betraktet som respektløst. Men det er ingen grunn til å si at det ene eller det andre er galt. Vi må bare bli bedre kjent med folk.

Kan noe lignende være tilfellet når det gjelder å forstå Gud? Mange mener at nød og lidelse er et bevis for at det ikke finnes noen Gud. Andre, som har fått svar på hvorfor Gud tillater nød og lidelse, er overbevist om at han finnes.

HVA BIBELEN SIER: Guds tanker og veier er annerledes enn våre. (Jesaja 55:8, 9) Det kan derfor være vanskelig for oss å forstå det han gjør, og de grunnene han har til å vente før han går til handling.

Bibelen ber oss ikke om å godta slike tomme fraser som: «Herrens veier er uransakelige.» Den oppfordrer oss til å lære mer om Gud og hjelper oss til å forstå hvorfor og når han gjør det han gjør. * Vi kan til og med få et nært forhold til ham. – Jakob 4:8.

Hvorfor stille dette spørsmålet?

Noen resonnerer slik: «Hvis Gud satte pris på ærlighet, ville det ikke ha vært så mye hykleri blant dem som sier at de tror på ham.»

NOE Å TENKE OVER: Tenk deg en sønn som forkaster alt det gode faren har lært ham, og drar hjemmefra og begynner å leve et dårlig liv. Faren liker det ikke, men han lar sønnen få velge selv. Kan de som treffer sønnen senere, med rette trekke den slutning at han har en dårlig far, eller at han ikke har noen far i det hele tatt? Selvsagt ikke! På lignende måte er religiøst hykleri bare et bevis for at Gud lar folk treffe sine egne valg.

HVA BIBELEN SIER: Gud hater religiøst hykleri. (Jeremia 7:29–31; 32:35) Samtidig lar han menneskene bruke sin frie vilje. Mange som sier at de tror på Gud, velger å følge trosoppfatninger som skriver seg fra mennesker, og lager sine egne moralnormer. – Matteus 15:7–9.

Den religion som Gud godkjenner, er ikke hyklersk. * Jesus sa: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Johannes 13:35) Denne kjærligheten må være «uten hykleri». (Romerne 12:9) De fleste religionssamfunn har ikke levd opp til den normen. Under folkemordet i Rwanda i 1994 var det for eksempel titusener av religiøse mennesker som slaktet ned sine trosfeller bare fordi disse tilhørte en annen stamme. Jehovas vitner, derimot, deltok ikke i massakren, og mange av dem beskyttet sine trosfeller og andre og risikerte til og med livet for å gjøre det. En slik selvoppofrelse viser at religion kan være fri for hykleri.

Hvorfor stille dette spørsmålet?

Noen spør: «Hvorfor lever vi bare i 80–90 år? Hva er meningen med et så kort liv?»

NOE Å TENKE OVER: Mange som ikke tror på Gud, ser likevel behovet for å finne en forklaring på den kompleksitet og orden som preger naturens verden. De ser at jorden, andre planeter og månen har en perfekt plassering i forhold til hverandre for at det skal kunne være liv på jorden. De sier at naturlovene som styrer universet, er så perfekt fininnstilt at selv den minste forandring ville gjøre livet på jorden umulig.

HVA BIBELEN SIER: Det er riktignok mange som mener at vår forholdsvis korte levetid er et bevis for at det ikke finnes noen Gud, men naturen gir oss rikelig med beviser for at det finnes en Skaper. (Romerne 1:20) Han hadde en hensikt med alt han skapte, og grunnen til at vi eksisterer, er knyttet til denne hensikten. Gud skapte menneskene for at de skulle leve evig på jorden, og hans hensikt er fortsatt den samme. – Salme 37:11, 29; Jesaja 55:11.

Ut fra det vi ser i naturen, kan vi forstå at det finnes en Gud, og også se noen av egenskapene hans. Men det var ikke Guds mening at naturen skulle lære oss hva som er hans hensikt. For å få vite hva som er Guds hensikt, og også hvorfor vi er her, trenger vi informasjon fra Gud. Han kommuniserer med oss gjennom Bibelen på en enkel og direkte måte. * Jehovas vitner oppfordrer deg til å se på svarene der med et åpent sinn.