Opplæring basert på Bibelen har en utrolig kraft til å forandre folks liv. Tenk for eksempel over det Ricardo og Andres opplevde.

RICARDO: Da jeg var 15 år og lettpåvirkelig, ble jeg med i en gjeng. De nye vennene mine påvirket meg veldig. Jeg hadde faktisk som mål å sitte i fengsel i ti år! Det høres kanskje dumt ut. Men der jeg vokste opp, ble de som hadde vært i fengsel, sett opp til og respektert. Og jeg ville være som dem.

Jeg drev med alt som hører med til gjenglivet, for eksempel narkotika, sex og vold. En kveld ble jeg involvert i et gjengoppgjør. Kulene haglet, og jeg trodde jeg kom til å dø. Men jeg slapp uskadd fra det. Etter det begynte jeg å tenke mer alvorlig over livet mitt og målene mine, og jeg bestemte meg for å gjøre en forandring. Men hvordan? Hvor kunne jeg få hjelp?

De fleste slektningene mine var ulykkelige. Livet deres var fullt av problemer. Men sånn var det ikke i familien til en av onklene mine. Jeg visste at de var gode mennesker, og jeg visste at de levde etter prinsippene i Bibelen. En gang hadde de faktisk lært meg at Guds navn er Jehova. Ikke lenge etter gjengoppgjøret ba jeg derfor til Jehova. Jeg brukte navnet hans og ba om at han måtte hjelpe meg. Til min overraskelse banket et av Jehovas vitner på døren min allerede dagen etter! Han begynte å studere Bibelen med meg.

Snart møtte jeg en stor utfordring. De gamle vennene mine ringte ofte for å få meg til å henge med dem. Men jeg sa nei, selv om det ikke var lett. Jeg var fast bestemt på å fortsette å studere Bibelen, og det er jeg glad jeg gjorde! Livet mitt ble mye bedre, og jeg fant ekte lykke.

Jeg husker at jeg sa til Gud i bønn at jeg en gang hadde vært villig til å sitte ti år i fengsel for å oppnå respekt som gjengmedlem. Så jeg spurte ham om han ville la meg bruke minst ti år på å tjene ham som heltidsforkynner. Jeg ønsket å hjelpe andre, slik som jeg selv var blitt hjulpet. Gud besvarte bønnen min, for nå har jeg vært heltidsforkynner i 17 år! Og jeg kan legge til at jeg aldri satt i fengsel.

Mange av de tidligere vennene mine soner lange fengselsstraffer. Andre er døde. Når jeg nå ser tilbake, er jeg veldig takknemlig mot de slektningene mine som er Jehovas vitner. De turte å skille seg ut og leve etter Bibelen. Etter hvert fikk jeg større respekt for dem enn jeg noen gang hadde hatt for noen i gjengen. Framfor alt er jeg takknemlig for at Gud har lært meg den beste måten å leve på.

 ANDRES: Jeg er født og oppvokst i et fattig strøk der narkotika, pengeutpressing, drap og prostitusjon var vanlig. Faren min var avhengig av alkohol og kokain. Han og moren min sloss alltid, både verbalt og fysisk.

Jeg begynte tidlig å drikke alkohol og bruke narkotika. Det meste av tiden hang jeg på gata. Jeg stjal og solgte det jeg hadde stjålet. Da jeg ble eldre, prøvde faren min – i et forsøk på å få bedre kontakt med meg – å lære meg å smugle narkotika og andre ulovlige ting inn i landet og selge det. Jeg tjente store penger – raskt. Men en dag kom politiet hjem til meg. De arresterte meg, og jeg ble dømt til fem års fengsel for drapsforsøk.

En morgen kom det en melding over høyttaleren i fengselet. Alle de innsatte ble invitert til å høre på et bibelsk foredrag som skulle holdes av Jehovas vitner. Jeg bestemte meg for å gå. Det jeg hørte, virket fornuftig, så jeg begynte å studere Bibelen sammen med vitnene. De vannet ikke ut budskapet i Bibelen, men viste meg Guds høye moralnormer.

Jeg forsto raskt at jeg ikke ville klare å gjøre de nødvendige forandringene uten hjelp, spesielt siden jeg fikk trusler fra andre innsatte, som ikke likte at jeg studerte. Derfor ba jeg Jehova om styrke og visdom, og han hjalp meg. Istedenfor å gi etter for truslene fikk jeg faktisk mot til å snakke med andre fanger om Bibelen.

Da jeg skulle løslates, var jeg så nervøs at jeg faktisk hadde mest lyst til å bli værende i fengselet! Men da jeg dro, var det mange innsatte som vinket farvel. Noen sa til og med vennlig: «Dra hjem, lille pastor.»

Det skremmer meg å tenke på hvordan livet mitt kunne ha blitt hvis jeg ikke hadde latt Gud gi meg opplæring. Jeg er veldig takknemlig for at Gud elsker meg, og for at han ikke så på meg som et håpløst tilfelle. *