Matallergi og matintoleranse – hva er forskjellen?
Emily: «Jeg la fra meg gaffelen og følte meg uvel. Det begynte å klø i munnen, og tungen hovnet opp. Jeg ble svimmel og fikk problemer med å puste. Jeg fikk utslett på armene og halsen. Jeg prøvde å ikke få panikk, men jeg visste at jeg måtte komme meg på sykehus – og det fort!»
FOR de fleste av oss er det å spise en hyggelig opplevelse. Men noen må behandle visse typer mat som en fiende. I likhet med Emily, som er sitert tidligere, har de matallergi. Emilys alvorlige allergiske reaksjon kalles anafylaksi, eller allergisk sjokk, og er en svært alvorlig tilstand. Heldigvis er ikke alle matallergier like alvorlige.
De siste årene har man registrert stadig flere tilfeller av matallergi og matintoleranse. Men noen studier viser at bare et fåtall av dem som tror at de har en matallergi, har fått stilt en diagnose.
Hva er matallergi?
I en rapport som ble utarbeidet av en gruppe forskere under ledelse av dr. Jennifer J. Schneider Chafen og gjengitt i den amerikanske legeforenings tidsskrift, stod det: «Matallergi har ingen allment anerkjent definisjon.» Likevel tror de fleste eksperter at de allergiske reaksjonene hovedsakelig utløses av immunforsvaret.
En allergisk reaksjon på en type mat er vanligvis en reaksjon på et protein i den matvaren. Immunforsvaret tolker feilaktig dette proteinet som skadelig. Når et bestemt protein kommer inn i kroppen, kan immunforsvaret danne en type antistoff, kjent som IgE, for å uskadeliggjøre den såkalte inntrengeren. Neste gang man får i seg allergenet, kan de antistoffene som ble dannet tidligere, frigjøre kjemiske stoffer, blant annet histamin.
Under normale omstendigheter spiller histamin en viktig rolle i immunforsvaret. Men man forstår ikke helt hvorfor IgE-antistoffene og den påfølgende frigjøringen av histamin framprovoserer en allergisk reaksjon hos dem som reagerer på en bestemt type protein.
Dette forklarer hvorfor du kan spise en ny type mat uten å merke noe, men få en allergisk reaksjon neste gang du spiser den samme maten.
Hva er matintoleranse?
Matintoleranse kan, i likhet med matallergi, være en reaksjon på en matvare. Men i motsetning til matallergi (som blir utløst av immunforsvaret) er matintoleranse en reaksjon i fordøyelsessystemet, altså er det ikke noen antistoffer inne i bildet. En person kan ha problemer med å fordøye maten på grunn av manglende enzymer eller på grunn av kjemikalier
i maten. For eksempel kan laktoseintoleranse oppstå når tarmene ikke produserer de enzymene den trenger for å bryte ned sukkeret i melkeprodukter.Siden kroppen ikke produserer antistoffer i dette tilfellet, kan matintoleranse slå ut første gang man spiser en matvare. Mengden kan være en avgjørende faktor – det kan være at kroppen takler en liten mengde av en bestemt matvare, men at det kan oppstå problemer ved større mengder. Dette er forskjellen mellom matintoleranse og matallergi, hvor bare en liten mengde av en matvare kan forårsake en livstruende reaksjon.
Hva er symptomene?
Hvis du lider av en matallergi, kan du få kløe, utslett, opphovning av hals, øyne eller tunge, kvalme, oppkast eller diaré. I verste fall kan du få blodtrykksfall, svimmelhet, besvimelse og til og med hjertestans. En anafylaktisk reaksjon kan utvikle seg raskt og være dødelig.
Potensielt kan alle typer mat føre til en allergi. Men de fleste alvorlige matallergier forårsakes av bare noen få matvarer, nemlig melk, egg, fisk, skalldyr, soyabønner, nøtter og hvete. Man kan utvikle en allergi uansett hvor gammel man er. Studier viser at arv spiller en viktig rolle. Det er større risiko for at et barn skal utvikle en allergi hvis en av eller begge foreldrene har allergier. Det er ikke uvanlig at barn vokser av seg allergier.
Symptomene ved matintoleranse er vanligvis ikke så farlige som ved alvorlige allergiske reaksjoner. Matintoleranse kan føre til magesmerter, oppblåst mage, tarmgass, kramper, hodepine, utslett, tretthet eller generell sykdomsfølelse. En intoleranse kan knyttes til en rekke ting. De vanligste er melkeprodukter, hvete, gluten, alkohol og gjær.
Diagnose og behandling
Hvis du mistenker at du lider av matallergi eller matintoleranse, bør du få det sjekket av en spesialist. Selvdiagnostisering og det å unngå visse typer mat kan være farlig, siden dette kan føre til at kroppen ikke får de næringsstoffene den trenger.
Det finnes ingen annen behandling av alvorlige matallergier enn å holde seg helt unna de matvarene som utløser allergien. * Hvis du på den annen side lider av en mildere form for allergi eller matintoleranse, kan det ha en positiv effekt å spise den bestemte matvaren sjeldnere og i mindre mengder. Men i noen tilfeller må man kanskje unngå helt, i hvert fall for en stund, de matvarene det gjelder, avhengig av hvor alvorlig intoleransen er.
Så hvis du har matallergi eller matintoleranse, er det godt å vite at mange har lært å leve med dem og kan glede seg over en stor variasjon av næringsrik og nydelig mat.
^ avsn. 19 Det blir ofte anbefalt at en som lider av alvorlige matallergier, har med seg en adrenalinsprøyte som han selv kan sette i et nødstilfelle. Noen leger anbefaler at barn med matallergier har på seg eller med seg noe som kan fortelle lærere eller andre om tilstanden deres.