I noen familier forventes det at barna hjelper til hjemme, og barna gjør det uten å klage. I andre familier har ikke foreldrene så store forventninger, og barna – som kanskje bare er glade for å slippe å hjelpe til – gjør bare det de må.

Eksperter har lagt merke til at dette blir mer og mer vanlig, spesielt i vestlige land, der barn ser ut til bare å være forbrukere framfor bidragsytere. En far som heter Steven, sier: «I dag blir barn overlatt til seg selv for å spille dataspill, surfe på internett og se på tv. Det forventes veldig lite av dem.»

Hva mener du? Skal et barn ha plikter hjemme bare for at hjemmet skal holdes i orden, eller har det noe å si for barnets utvikling?

Noen foreldre nøler med å gi et barn plikter – spesielt hvis barnets timeplan allerede er fylt opp med lekser og andre aktiviteter etter skoletid. Men tenk over fordelene.

Plikter bidrar til at barnet blir mer modent. Det har vist seg at barn som hjelper til hjemme, ofte gjør det bedre på skolen, og det er ikke så rart. Det å hjelpe til hjemme gjør det lettere for et barn å utvikle selvtillit, selvdisiplin og karakterstyrke – viktige egenskaper som trengs når man skal lære.

Plikter lærer barn å hjelpe andre. Noen har lagt merke til at barn som må hjelpe til hjemme, oftere påtar seg samfunnsnyttige oppgaver som voksne. Og dette er ikke overraskende, siden det å ha plikter hjemme lærer dem å sette andres interesser foran sine egne. Men Steven, som er sitert tidligere, sier: «Når det ikke forventes noe av barn, lærer de at de skal bli vartet opp, og de vokser opp med et forvrengt syn på hva livet kommer til å kreve av dem når det gjelder ansvar og hardt arbeid.»

Plikter gjør familien mer sammensveiset. Når barn hjelper til hjemme, forstår de ikke bare at de er en verdifull del av familien, men også at de har et ansvar overfor den. Denne lærdommen er noe de kan gå glipp av hvis foreldre synes andre aktiviteter etter skoletid er viktigere enn plikter. Spør deg selv: Hva er poenget med at barnet mitt  knytter seg sterkt til fotballaget, men ikke lenger støtter opp om «familielaget»?

Begynn tidlig. Noen sier at foreldre bør gi barna små oppgaver fra de er tre år gamle. Andre anbefaler to år eller yngre. Poenget er at små barn liker å samarbeide med foreldrene og gjøre det samme som dem. – Bibelsk prinsipp: Ordspråkene 22:6.

Gi barnet oppgaver som passer for alderen. En treåring kan for eksempel rydde opp leker, tørke opp noe eller sortere skittentøy. Eldre barn kan støvsuge, vaske bilen eller lage mat. Tilpass oppgavene etter det barnet kan klare. Det kan være at du blir overrasket over hvor glad han eller hun blir av å mestre en oppgave.

Prioriter pliktene. Dette kan være vanskelig hvis barnet hver dag har massevis av lekser. Men det å kutte ut plikter for at barnet skal få gode karakterer, «er et tegn på dårlig prioritering», står det i boken The Price of Privilege. Som nevnt tidligere kan plikter hjelpe barn til å gjøre det bedre på skolen. Og det de lærer, gjør dem forberedt på at de en dag kanskje får ansvar for sin egen familie. – Bibelsk prinsipp: Filipperne 1:10.

Fokuser på hensikten, ikke på resultatet. Det kan være at barnet bruker lengre tid på oppgaven enn du skulle ønske. Det kan også være at arbeidet kunne vært gjort på en bedre måte. I så fall bør du motstå trangen til å overta oppgaven. Målet ditt er ikke at oppgaven skal utføres like bra som en voksen ville utført den, men å hjelpe barnet til å lære å ta ansvar og oppleve gleden ved å utrette noe. – Bibelsk prinsipp: Forkynneren 3:22.

Fokuser på den rette belønningen. Noen sier at det å betale et barn for å utføre plikter lærer barnet å ta ansvar. Andre sier at det lærer barnet å fokusere på hva det kan få av familien, istedenfor hva det kan bidra med i familien. De advarer også om at barnet kan komme til å nekte å utføre plikter når det har fått nok penger – et tegn på at hensikten med pliktene blir borte. Hva lærer vi? Det er kanskje bedre å holde plikter og lommepenger atskilt.