1. Hvor viktig var brød for folk i bibelsk tid?

 BRØD var en av de viktigste matvarene i bibelsk tid. (1. Mos 14:18; Luk 4:4) Det var faktisk så viktig at når Bibelen noen ganger snakker om brød, så siktes det til mat generelt. (Matt 6:11, studienote; Apg 20:7, studienote) Jesus brukte også brød i to av de mest kjente miraklene sine. (Matt 16:9, 10) Nå skal vi se på ett av dem, og vi kan lese om det i Johannes, kapittel 6. Mens vi gjør det, skal vi se hva vi kan lære og bruke i dag.

2. Hvorfor ble det plutselig behov for mat til tusenvis av mennesker?

² Jesu apostler var veldig slitne etter at de hadde vært på en forkynnelsesreise, og de trengte å slappe av. Derfor gikk de om bord i en båt sammen med Jesus og reiste over Galilea-sjøen. (Mark 6:7, 30–32; Luk 9:10) De kom til et øde sted i nærheten av Betsaida. Men snart hadde det kommet tusenvis av mennesker dit, og de flokket seg rundt dem. Jesus overså dem ikke. Han var vennlig mot dem og tok seg tid til å lære dem om Guds rike og helbrede syke. Etter hvert begynte det å bli sent, så apostlene lurte på hvordan folk skulle få noe å spise. Noen av dem hadde kanskje med seg litt mat, men de fleste måtte gå inn i landsbyene for å kjøpe det. (Matt 14:15; Joh 6:4, 5) Hva ville Jesus gjøre?

JESUS SØRGET MIRAKULØST FOR BRØD

3. Hva ba Jesus apostlene om å gjøre? (Se også bildet.)

³ Jesus sa til apostlene: «De behøver ikke å dra. Dere  kan gi dem noe å spise.» (Matt 14:16) Men det var ikke lett, for det var omkring 5000 menn der. Og hvis man regner med kvinner og barn, kan det ha vært 15 000 mennesker som trengte mat. (Matt 14:21) Andreas sa: «Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to små fisker. Men hva er vel det til så mange?» (Joh 6:9) Den maten den lille gutten hadde, var vanlig på den tiden. Byggbrød ble spist av fattige og andre, og det var vanlig å salte og tørke fisk. Men det gutten hadde, var selvfølgelig ikke nok til så mange – eller?

4. Hva kan vi lære av Johannes 6:11–13? (Se også bildene.)

⁴ Jesus ønsket å være gjestfri, så han ba alle om å dele seg inn i grupper og sette seg i gresset. (Mark 6:39, 40; les Johannes 6:11–13.) Vi leser at Jesus takket Jehova for brødet og fisken. På den måten viste han at det var Jehova som egentlig hadde sørget for maten. Det er en god påminnelse for oss. Vi må også takke for maten før vi spiser, enten vi er alene eller sammen med andre. Så sa Jesus til disiplene at de skulle dele ut maten til dem som satt der, og alle spiste seg mette. Det var til og med mat til overs, og Jesus ville ikke at det skulle kastes. Derfor fikk han disiplene til å samle sammen det som var blitt til overs, så det kunne brukes senere. Dette er et godt eksempel for oss når det gjelder å ikke sløse. Hvis du har barn, kan du kanskje se på denne historien sammen med  barna dine og snakke om hva man kan lære om bønn, gjestfrihet og gavmildhet.

5. Hvordan reagerte folket på det Jesus gjorde den dagen, og hva gjorde Jesus da?

⁵ Folket ble imponert over Jesu måte å undervise på og de miraklene han gjorde. De visste at Moses hadde sagt at Gud skulle sende en stor profet, så de kan ha tenkt at Jesus kanskje var den profeten. (5. Mos 18:15–18) I så fall kan de ha tenkt at Jesus ville ha vært en fantastisk hersker. Ja, kanskje han til og med kunne sørge for mat til hele folket. Derfor prøvde de å «føre [Jesus] bort med makt for å gjøre ham til konge». (Joh 6:14, 15) Hvis Jesus hadde gått med på det, ville det ha betydd at han deltok i politikken til jødene, som på den tiden var underlagt romerne. Men gjorde han det? Nei, det gjorde han ikke. Det står at Jesus ‘trakk seg tilbake og gikk opp i fjellet’. Så til tross for press fra andre ville han ikke engasjere seg i politikk. Det lærer oss noe viktig.

6. Hvordan kan vi etterligne Jesus? (Se også bildet.)

⁶ Folk vil selvfølgelig ikke spørre oss om vi kan skaffe mat på mirakuløst vis, helbrede syke eller bli konge over dem. Men de kan prøve å få oss til å engasjere oss i politikk ved å stemme på eller støtte  en politiker som de føler vil gjøre ting bedre. Det Jesus gjorde, viser oss hva vi bør gjøre i en sånn situasjon. Han nektet å engasjere seg i politiske saker. Han sa senere: «Mitt rike er ikke en del av denne verden.» (Joh 17:14; 18:36) Som kristne må vi etterligne Jesus. Vi støtter Guds rike og forkynner om det, og vi ber om at det må komme. (Matt 6:10) Men det er mer vi kan lære av det mirakelet Jesus gjorde.

LÆR AV DET SOM SKJEDDE MED BRØDENE

7. Hva gjorde Jesus, og hvordan reagerte apostlene? (Johannes 6:16–20)

⁷ Etter at Jesus hadde gitt folkemengden mat, fikk han apostlene til å dra tilbake til Kapernaum i båt, og selv gikk han opp i fjellet for å slippe unna folkemengden, som ville gjøre ham til konge. (Les Johannes 6:16–20.) Da apostlene var ute i båten, kom det et kraftig uvær med høye bølger. Så kom Jesus gående mot dem på vannet, og han sa at Peter også skulle gå på vannet. (Matt 14:22–31) Så snart Jesus hadde kommet opp i båten, la stormen seg. Dette gjorde inntrykk på apostlene, og de sa: «Du er virkelig Guds Sønn.» a (Matt 14:33) Men de så ikke sammenhengen mellom dette mirakelet og det som hadde skjedd tidligere med folkemengden. Markus legger til en interessant detalj: «[Apostlene] ble ... helt ute av seg av forundring, for de hadde ikke lært av det som hadde skjedd med brødene, nei, hjertet deres var ennå ikke i stand til å forstå.» (Mark 6:50–52) De hadde faktisk ikke forstått at Jehova hadde gitt Jesus makt til å gjøre mye mer enn å sørge for brød. Men dagen etter snakket Jesus igjen om mirakelet med brødene og fikk fram et viktig poeng som vi kan lære noe av.

8, 9. Hvorfor lette folkemengden etter Jesus? (Johannes 6:26, 27)

⁸ Folkemengden som Jesus mettet, var først og fremst opptatt av de fysiske behovene og ønskene sine. Dagen etter så de at Jesus og apostlene hadde dratt. Derfor gikk folkemengden om bord i noen båter som hadde kommet fra Tiberias, og de dro til Kapernaum for å lete etter Jesus. (Joh 6:22–24) Gjorde de det fordi de hadde lyst til å høre mer om Guds rike? Nei. Det de var mest opptatt av, var at Jesus skulle gi dem mer brød. Hvordan vet vi det?

⁹ Legg merke til hva som skjedde da folkemengden fant Jesus i nærheten av Kapernaum. Jesus sa rett ut at de bare kom til ham for å få mer mat. Han sa at de «spiste av brødene og ble mette», men at det var «mat som går til grunne». Han sa at de heller burde arbeide for «den mat som består og gir evig liv». (Les Johannes 6:26, 27.) Denne maten kom fra Jehova. Tanken om at mat kunne gi evig liv, må ha vært overraskende. Hva slags mat kunne gjøre det, og hvordan kunne de få tak i den?

10. Hva måtte folk gjøre for å få evig liv?

¹⁰ Disse jødene ville gjerne vite hva de måtte gjøre for å få tak i denne maten. Kanskje de tenkte at de måtte gjøre ting som Moseloven krevde. Men Jesus sa til dem: «Dette er det Gud vil dere skal gjøre – at dere viser tro på den som han  har utsendt.» (Joh 6:28, 29) For å få evig liv må man altså vise tro på den Gud har utsendt. Dette var noe Jesus hadde snakket om tidligere. (Joh 3:16–18, 36) Og senere hadde han mer å si om hvordan man kan få evig liv. – Joh 17:3.

11. Hvordan viste jødene at de bare var opptatt av å få mat? (Salme 78:24, 25)

¹¹ Jødene klarte ikke å godta at de nå måtte vise tro på Jesus. De spurte: «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg?» (Joh 6:30) Så nevnte de at forfedrene deres på Moses’ tid mirakuløst hadde fått manna å spise, noe som kunne sammenlignes med brød. (Neh 9:15; les Salme 78:24, 25.) Det er tydelig at de bare brydde seg om bokstavelig mat, og da Jesus så snakket om «det sanne brød fra himmelen», som i motsetning til manna kunne gi dem evig liv, spurte de ham ikke engang hva han mente. (Joh 6:32) De var så opptatt av de fysiske behovene sine at de ikke fikk med seg det Jesus prøvde å lære dem om hvordan de kunne få evig liv. Hva kan vi lære av dette?

DET VIKTIGSTE FOR OSS

12. Hvordan viste Jesus hva som er viktigst?

¹² Her er noe viktig vi kan lære av Johannes, kapittel 6: Vi bør først og fremst fokusere på de åndelige behovene våre. Jesus fikk også fram dette poenget da han ble fristet av Satan. (Matt 4:3, 4) Og i Bergprekenen understreket han at det er viktig å være klar over de åndelige behovene sine. (Matt 5:3) Så vi kan spørre oss selv: Viser den måten jeg lever på, at jeg er mer opptatt av å dekke de åndelige behovene mine enn av å skaffe meg det jeg ønsker meg?

13. (a) Hvorfor er det ikke galt å kose seg med mat og drikke? (b) Hvilken advarsel kom Paulus med? (1. Korinter 10:6, 7, 11)

¹³ Det er ikke galt å be Jehova om å få det vi trenger, og være glade for det han gir oss. (Luk 11:3) Bibelen sier at det er godt for et menneske «å spise og drikke og å glede seg over sitt harde arbeid», og at dette er «en gave fra den sanne Gud». (Fork 2:24; 8:15; Jak 1:17) Men vi må passe på at materielle ting ikke blir det viktigste for oss. Det lærer vi av noe apostelen Paulus skrev til de kristne i det første århundre. Han tok opp ting som hadde skjedd i Israels historie, blant annet det som skjedde i nærheten av Sinai-fjellet. Så advarte han de kristne mot å «ha lyst til å gjøre noe som er skadelig, slik [israelittene] hadde». (Les 1. Korinter 10:6, 7, 11.) Jehova hadde mirakuløst sørget for mat til israelittene, men fordi de var grådige og egoistiske, ble faktisk dette mirakelet «skadelig» for dem. (4. Mos 11:4–6, 31–34) Og i forbindelse med gullkalven viste israelittene at de var mer opptatt av mat og drikke og av å ha det gøy enn av å være lydige mot Jehova. (2. Mos 32:4–6) Paulus nevnte disse eksemplene for å advare de kristne som levde like før den jødiske ordningen tok slutt i år 70. Og i dag er det like før denne verdensordningen tar slutt, så vi må ta Paulus’ veiledning alvorlig.

14. Hva kan vi forvente i den nye verden når det gjelder mat?

¹⁴ Da Jesus lærte oss å be om å få «den maten vi trenger i dag», lærte han oss også å be om at Guds vilje måtte skje på jorden. (Matt 6:9–11) Bibelen viser altså at Guds vilje med jorden innebærer at det skal være nok mat her. Hvordan tror  du det kommer til å bli når Guds vilje skjer? Ifølge Jesaja 25:6–8 kommer det til å være mer enn nok god mat til alle. Og i Salme 72:16 står det: «Det skal bli rikelig med korn på jorden, på fjelltoppene skal det være en overflod.» Gleder du deg til å bruke noe av det kornet til å lage favorittbrødet ditt eller prøve nye oppskrifter? Kanskje du også gleder deg til å plante din egen vingård og lage egen vin. (Jes 65:21, 22) Og er det ikke fint å tenke på at alle mennesker over hele jorden vil kunne nyte disse tingene?

15. Hva vil de som får en oppstandelse, måtte lære? (Johannes 6:35)

¹⁵ Les Johannes 6:35. Tenk igjen på dem som spiste av brødet og fisken som Jesus sørget for. Det er mulig at noen av dem får livet tilbake i den nye verden, og at du får treffe dem. Selv om de kanskje ikke viste tro da, kan det være at de får en oppstandelse. (Joh 5:28, 29) De vil måtte lære hva Jesus mente da han sa: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal slett ikke bli sulten.» De må få tro på at Jesus ga livet sitt for dem. På den tiden vil det være et åndelig undervisningsprogram for dem som har fått en oppstandelse, og for de barna som måtte bli født da. Tenk at vi kan få være med på å undervise dem! Å hjelpe andre til å få et vennskap med Jehova kommer til å gi oss mye mer glede enn den fantastiske maten vi skal spise i den nye verden.

16. Hva skal vi se på i den neste artikkelen?

¹⁶ Nå har vi sett på en del av det som står i Johannes, kapittel 6. Men Jesus hadde mye mer å si om det å få «evig liv». Det var viktig for de jødene som hørte på Jesus, å få det med seg, og det er det for oss også. I den neste artikkelen skal vi fortsette å se på det som står i Johannes, kapittel 6.