BIBELSK PRINSIPP: «Slutt med å være bekymret for deres liv.» – Matteus 6:25, fotnote.

Hva betyr det? Jesus sa dette i Bergprekenen. Ifølge et bibelsk oppslagsverk kan det greske verbet som blir oversatt med «å være bekymret», sikte til «menneskenes naturlige reaksjon på fattigdom, sult og andre utfordringer i dagliglivet». Mange bekymringer dreier seg om ting som kan skje i framtiden. Det er både normalt og riktig å være opptatt av materielle behov og av hvordan våre nærmeste har det. (Filipperne 2:20) Men da Jesus sa ‘vær aldri bekymret’, mente han at vi skulle unngå å ha en overdreven frykt for morgendagen som kan ta bort gleden ved livet i dag. – Matteus 6:31, 34.

Er det et godt råd i dag? Det er bra for oss å følge Jesu råd. Hvorfor? Noen oppslagsverk sier at når man bekymrer seg mye, er det sympatiske nervesystemet aktivert hele tiden, og denne tilstanden «blir forbundet med medisinske problemer, deriblant magesår, hjertesykdom og astma».

Jesus kom med en god grunn til at vi bør unngå å bekymre oss for mye: Det hjelper ikke. «Hvem av dere kan ved å være bekymret legge en eneste alen til sin livslengde?» spurte Jesus. (Matteus 6:27) Det å gå rundt og bekymre seg hele tiden kan ikke forlenge livet med brøkdelen av et sekund, og slett ikke gjøre det bedre. Dessuten blir bekymringene ofte ikke noe av. En professor sa det på denne måten: «Bekymring for fremtiden er bortkastede krefter, og virkelighetens fremtid er sjelden så ille som den fremtiden vi frykter.»

Hvordan kan vi unngå å være bekymret? For det første: Stol på Gud. Når Gud gir fuglene mat og kler blomstene med skjønnhet, vil han ikke da gi dem som tilber ham, det de trenger? (Matteus 6:25, 26, 28–30) For det andre: Ta en dag om gangen. Jesus sa: «Vær derfor aldri bekymret for morgendagen, for morgendagen vil ha sine egne bekymringer.» Er du ikke enig i at «hver dag har nok med sitt eget onde»? – Matteus 6:34.

Ved å følge Jesu kloke råd kan vi spare oss selv for fysiske plager. I tillegg kan vi få en indre ro – det Bibelen kaller «Guds fred». – Filipperne 4:6, 7.