Finnes det arkeologiske beviser som støtter Bibelens beretning? I 2014 stilte en artikkel i bladet Biblical Archaeology Review dette spørsmålet: «Hvor mange personer i den hebraiske bibelteksten er blitt bekreftet av arkeologien?» Svaret var: «Minst 50!» En som ikke var blant de 50 som ble listet opp i artikkelen, var Tattenai. Hvem var han? La oss se på hans rolle i den bibelske beretningen.

Jerusalem var en gang underlagt det enorme Perserriket. Byen lå i et område som perserne kalte «Den andre siden av Elven», altså vest for Eufrat. Etter å ha erobret Babylon løslot perserne de jødiske fangene og ga dem lov til å gjenoppbygge Jehovas tempel i Jerusalem. (Esra 1:1–4) Men fiender av jødene var imot prosjektet, og de brukte det som et påskudd til å anklage jødene for opprør mot Persia. (Esra 4:4–16) I regjeringstiden til Dareios 1. (522–486 fvt.) ledet en persisk myndighetsperson ved navn Tattenai en granskning av saken. Bibelen omtaler ham som «stattholderen på den andre siden av Elven». – Esra 5:3–7.

Flere kileskriftdokumenter der navnet Tattenai forekommer, har overlevd som en del av det som kan ha vært et familiearkiv. Det dokumentet som kobler et medlem av denne familien til den bibelske personen, er et gjeldsbrev som skriver seg fra det 20. regjeringsåret til Dareios 1., år 502 fvt. Det nevner et vitne til avtalen, en tjener av «Tattannu, stattholder i Den andre siden av Elven» – den samme Tattenai som omtales i den bibelske boken Esra.

Hvilken rolle hadde denne mannen? I 535 fvt. delte Kyros riket sitt inn i provinser, og en av dem ble kalt «Babylon og den andre siden av Elven». Denne provinsen ble senere delt i to, og den ene ble rett og slett kalt «Den andre siden av Elven». Den omfattet Coele-Syria, Fønikia, Samaria og Juda og ble trolig styrt fra Damaskus. Tattenai styrte i denne regionen fra omkring 520 til 502 fvt.

Tattenai dro til Jerusalem for å undersøke anklagene om opprør og gjorde Dareios oppmerksom på at jødene hevdet at Kyros hadde gitt dem tillatelse til å gjenoppbygge Jehovas tempel. Undersøkelser i det kongelige arkiv bekreftet den påstanden. (Esra 5:6, 7, 11–13; 6:1–3) Tattenai ble derfor bedt om ikke å gripe forstyrrende inn, noe han heller ikke gjorde. – Esra 6:6, 7, 13.

«Tattenai, stattholder i Den andre siden av Elven», utgjør riktignok bare et komma i historien. Men legg merke til at Bibelen både nevner ham og omtaler ham med den riktige tittelen. Dette er enda et bevis for at arkeologien gang på gang bekrefter Bibelens historiske nøyaktighet.