Faren min emigrerte fra Tyskland til Australia i 1949. Han kom for å få seg jobb i gruve- og kraftindustrien og slo seg ned i utkanten av Victoria. Der giftet han seg med moren min, og jeg ble født i 1953.

Bare noen få år senere begynte moren min å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, så Bibelens lære formet mine første leveår. Men faren min var veldig negativ til alt som hadde med religion å gjøre. Han ble voldelig og truende, og moren min var livredd for ham. Hun fortsatte å studere Bibelen i hemmelighet og ble glad i det hun lærte. Når far ikke var hjemme, lærte mor søsteren min og meg det hun selv hadde lært. Hun fortalte oss om en framtidig, paradisisk jord og hvordan vi kunne få det godt hvis vi fulgte Bibelens normer for oppførsel. – Salme 37:10, 29; Jesaja 48:17.

Da jeg var 18, følte jeg meg tvunget til å flytte hjemmefra på grunn av fars voldelige oppførsel. Selv om jeg trodde på det mor hadde lært meg ut fra Bibelen, forstod jeg ikke verdien av det. Så jeg levde ikke etter det. Jeg begynte å jobbe som elektriker i kullgruvene. Da jeg var 20, giftet jeg meg. Den første datteren vår ble født tre år senere, og jeg begynte å tenke på hva som var viktig i livet. Jeg visste at Bibelen kunne hjelpe familien vår, så jeg begynte å studere den sammen med et av Jehovas vitner. Men kona var veldig imot vitnene. Da jeg gikk på et av møtene deres, fikk jeg et ultimatum – jeg måtte slutte å studere Bibelen eller forlate familien. Fordi jeg følte meg maktesløs, gav jeg etter for kravet hennes og brøt kontakten med vitnene. Senere angret jeg på at jeg ikke hadde gjort det jeg visste var riktig.

En dag introduserte kollegene mine meg for pornografi. Det var både fascinerende og kvalmende, og det gav meg voldsom skyldfølelse. Jeg husket det jeg hadde lært ut fra Bibelen, og trodde virkelig at Gud kom til å straffe meg. Men etter hvert som jeg så mer og mer på umoralske bilder, forandret jeg syn på pornografi. Med tiden ble jeg avhengig av det.

I løpet av de neste 20 årene drev jeg lenger og lenger bort fra de normene som moren min hadde prøvd å lære meg. Oppførselen  min gjenspeilte det jeg fylte sinnet med. Jeg hadde et vulgært språk og en skitten form for humor. Jeg fikk et forvrengt syn på sex. Selv om jeg fortsatt bodde sammen med kona, hadde jeg andre kvinner på si. En dag så jeg meg i speilet og sa: «Jeg liker ikke deg.» Selvrespekt var byttet ut med selvforakt.

Ekteskapet gikk i oppløsning, og livet var et eneste rot. Jeg bad til Jehova av hele mitt hjerte. Jeg gjenopptok bibelstudiet etter et opphold på 20 år. På det tidspunktet var faren min død, og moren min var blitt døpt som et av Jehovas vitner.

Det var et enormt gap mellom levemåten min og Bibelens høye moralnormer. Men denne gangen var jeg fast bestemt på å få den fred i sinnet som Bibelen lover. Jeg gikk inn for å få et bedre språk og roe ned temperamentet mitt. Jeg bestemte meg også for å slutte å leve på en umoralsk måte, slutte å spille om penger, slutte å drikke for mye og slutte å stjele fra arbeidsgiveren min.

Kollegene mine kunne ikke forstå hvorfor jeg ville gjøre så drastiske forandringer. I tre år prøvde de hele tiden å få meg til å falle tilbake til gamle vaner. Hvis jeg hadde et lite tilbakeslag, at jeg for eksempel fikk et vredesutbrudd eller bannet, hoverte de: «Aha! Den gamle Joe er tilbake.» Slike ord var virkelig sårende! Jeg følte meg ofte helt mislykket.

Arbeidsplassen var full av pornografi, både elektronisk og trykt. Kollegene mine sendte meg hele tiden umoralske bilder på datamaskinen, akkurat som jeg hadde pleid å gjøre. Jeg prøvde å bryte avhengigheten, men de stakk hele tiden kjepper i hjulene for meg. Jeg trengte hjelp og oppmuntring og snakket med ham som studerte Bibelen med meg. Han lyttet tålmodig mens jeg fortalte hva som plaget meg. Så brukte han skriftsteder som viste meg hvordan jeg kunne takle avhengigheten min, og han oppmuntret meg til å fortsette å be til Jehova om hjelp. – Salme 119:37.

En dag kalte jeg inn kollegene mine til et møte. Da alle hadde kommet, bad jeg dem gi en øl til to av mennene, som alle visste var alkoholikere. De ropte i protest: «Det kan du ikke mene! De sliter jo med avhengighet!» «Ja, og det gjør jeg også», svarte jeg. Fra da av forstod de at jeg slet med pornografiavhengighet, og de sluttet å prøve å få meg til å falle tilbake til gamle vaner.

Med tiden, og med mye hjelp fra Jehova, klarte jeg å overvinne avhengigheten. Jeg ble døpt som et av Jehovas vitner i 1999, takknemlig for at jeg hadde fått en ny mulighet til å leve et verdig og godt liv.

Nå forstår jeg hvorfor Jehova hater det jeg hadde likt så lenge. Som en kjærlig Far ville han beskytte meg mot den skaden pornografi medfører. Ordene i Ordspråkene 3:5, 6 er virkelig sanne! Der står det: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand. Gi akt på ham på alle dine veier, og han skal gjøre dine stier rette.» Bibelens moralnormer har ikke bare vært en beskyttelse, men også en garanti for å lykkes. – Salme 1:1–3.

Før mislikte jeg meg selv, men nå har jeg selvrespekt og indre fred. Jeg lever et rent liv og føler at Jehova har tilgitt meg, og at han støtter meg. I 2000 giftet jeg meg med Karolin, en vakker kristen søster som elsker Jehova like høyt som jeg gjør. Hjemmet vårt er en fredelig havn. Vi føler oss virkelig privilegerte som får være en del av et rent og kjærlig globalt brorskap.