1, 2. Hvilken utfordring stod Jefta og datteren hans overfor?

ENDELIG er ventetiden over. Lettet over å se faren sin komme trygt hjem fra krigen løper den unge kvinnen ut for å ta imot ham, jublende over hans knusende seier. Men i stedet for å synge og danse sammen med henne river faren i stykker krigsklærne sine og utbryter: «Akk, min datter! Du har virkelig fått meg til å bøye meg ned.» Så sier han de ordene som skal forandre livet hennes for alltid og knuse hennes drømmer og forhåpninger om et normalt liv. Det er på grunn av et løfte han har gitt Jehova. Likevel oppmuntrer hun ham, uten å nøle, til å oppfylle løftet. Denne fine reaksjonen viser at hun har sterk tro. Hun stoler på at uansett hva Jehova måtte be henne om, vil det være til hennes beste. (Dom 11:34–37) Farens hjerte svulmer av stolthet når han ser datteren støtte hans beslutning. Han vet at det fører til Jehovas godkjennelse.

² Jefta og hans gudfryktige datter stolte på Jehova og  hadde tillit til den måten han gjorde ting på, også når det var vanskelig å gjøre det. De var overbevist om at det å bli godkjent av Gud var verdt et hvilket som helst offer.

3. Hvordan kan eksemplet med Jefta og datteren hans være til hjelp for oss i dag?

³ Det er ikke alltid lett å fortsette å vise tro. Vi må i virkeligheten «kjempe en hard kamp for den tro» vi har. (Jud 3) Noe som kan hjelpe oss, er å se på noen utfordringer som Jefta og datteren hans taklet på en god måte. Hvordan klarte de å fortsette å vise tro på Jehova?

4, 5. (a) Hvilken befaling gav Jehova israelittene da de skulle gå inn i det lovte land? (b) Hva skjedde med israelittene ifølge Salme 106 fordi de var ulydige?

⁴ Hver dag ble Jefta og datteren hans minnet på de tragiske konsekvensene av israelittenes ulydighet mot Jehova. Nesten 300 år tidligere hadde israelittene fått befaling om å utrydde alle de hedenske innbyggerne i det lovte land. (5. Mos 7:1–4) Fordi de ikke gjorde det, begynte mange av dem å etterligne kanaaneerne, som tilbad falske guder og levde et umoralsk liv. – Les Salme 106:34–39.

⁵ Dette opprøret førte til at israelittene mistet Jehovas godkjennelse og beskyttelse. (Dom 2:1–3, 11–15; Sal 106:40–43) For en utfordring det må ha vært for gudfryktige familier å forbli lojale mot Jehova i disse vanskelige årene! Bibelen viser at det likevel fantes trofaste mennesker, for eksempel Jefta og datteren hans og Elkana, Hanna og Samuel, som var fast bestemt på å leve på en slik måte at de fikk Guds godkjennelse. – 1. Sam 1:20–28; 2:26.

6. Hva slags påvirkning utsetter verden oss for i dag, og hva må vi derfor gjøre?

⁶ Vi lever i en verden der mange tenker og oppfører seg på omtrent samme måte som kanaaneerne gjorde – de er sexfikserte og opptatt av vold og det å bli rik. Jehova har gitt oss klare advarsler om å være på vakt mot slik påvirkning, akkurat som han gjorde i israelittenes tilfelle. Vil vi lære av israelittenes feil? (1. Kor 10:6–11) Vi må anstrenge oss for å fjerne enhver tendens vi måtte ha til å tenke som kanaaneerne. (Rom 12:2) Går vi iherdig inn for å gjøre det?

7. (a) Hva ble Jefta utsatt for av sitt eget folk? (b) Hvordan reagerte Jefta?

⁷ På Jeftas tid førte israelittenes ulydighet til at de ble undertrykt av filisterne og ammonittene. (Dom 10:7, 8) Jeftas utfordringer skyldtes ikke bare fiendtlige nasjoner, men også hans egne brødre og Israels ledere. Sjalusi og hat fikk halvbrødrene hans til å jage ham bort for at han ikke skulle få den arvelodden han hadde krav på som førstefødt. (Dom 11:1–3) Jefta lot ikke den dårlige behandlingen han ble utsatt for, bestemme hvilken holdning han skulle ha. Da de eldste i Israel bønnfalt ham om å hjelpe dem, ignorerte han dem ikke, men kom dem til unnsetning. (Dom 11:4–11) Hva kan ha motivert Jefta til å reagere som et åndelig menneske?

8, 9. (a) Hvilke prinsipper i Moseloven kan ha hjulpet Jefta? (b) Hva var det som var viktigst for Jefta?

⁸ Jefta var ikke bare en mektig kriger. Han var også en som hadde satt seg godt inn i hvordan Jehova tidligere hadde behandlet sitt folk. Det at han hadde god kjennskap til Israels historie,  gjorde at han hadde et klart bilde av hva som var rett og galt i Jehovas øyne. (Dom 11:12–27) Prinsippene i Moseloven hadde formet både tankegangen hans og hjertet hans. Han visste at Jehova advarte mot å gå og bære nag, og at Jehova krevde at de som tilhørte hans folk, skulle elske hverandre. Moseloven krevde også at man ikke skulle ignorere andres behov, ikke engang behovene til en som hatet en. – Les 2. Mosebok 23:5; 3. Mosebok 19:17, 18.

⁹ Noe annet som kan ha hjulpet Jefta til å reagere som han gjorde, er andres gode eksempel. Han kan for eksempel ha tenkt på Josef, som var barmhjertig mot brødrene sine selv om de hadde hatet ham. (1. Mos 37:4; 45:4, 5) Ved å meditere over slike eksempler kan han ha blitt motivert til å velge å gjøre tingene på Jehovas måte. Det må ha såret Jefta dypt at brødrene hans oppførte seg som de gjorde, men han ville ikke la noe hindre ham i å tjene Jehova og hans folk. (Dom 11:9) For Jefta var kampen for å forsvare Jehovas navn viktigere enn personlige konflikter. Han var bestemt på å fortsette å vise tro på Jehova, noe som var til gagn for både ham selv og andre. – Hebr 11:32, 33.

10. Hvordan kan bibelske prinsipper hjelpe oss i dag til å oppføre oss som kristne?

¹⁰ Hvordan kan vi følge Jeftas eksempel? Kanskje vi har opplevd at en bror eller søster har skuffet oss eller behandlet oss dårlig. Vi bør i så fall ikke la dette hindre oss i å tjene Jehova eller i å gå på møtene eller bruke tid sammen med brødrene og søstrene i menigheten. Vi kan i likhet med Jefta la Jehovas normer hjelpe oss til å takle vanskelige situasjoner og fortsette å gjøre det som er godt. – Rom 12:20, 21; Kol 3:13.

11, 12. Hvilket løfte gav Jefta, og hva innebar det?

¹¹ Jefta forstod at han trengte Guds hjelp for å klare å befri israelittene fra ammonittene. Han lovte Jehova at hvis Jehova gav ham seier, skulle den første som kom ut av huset hans når han kom hjem fra krigen, ofres «som et brennoffer». (Dom 11:30, 31) Hva innebar dette?

¹² Menneskeofring er avskyelig i Jehovas øyne. Det er derfor opplagt at Jefta ikke kan ha ment at han skulle ofre noen i bokstavelig forstand. (5. Mos 18:9, 10) Når man under Moseloven ofret et brennoffer, ble hele dyret gitt til Jehova. Så Jefta mente tydeligvis at den som skulle ofres «som et brennoffer», skulle vies fullstendig til tjenesten for Jehova. Dette løftet innebar tjeneste ved tabernaklet resten av livet. Jehova godtok Jeftas betingelse og velsignet ham med en overlegen seier over fienden. (Dom 11:32, 33) Men hvem var det som skulle bli gitt «som et brennoffer» til Gud?

13, 14. Hva forteller Dommerne 11:35 oss om Jeftas tro?

¹³ Tenk på den situasjonen som ble beskrevet i begynnelsen av artikkelen. Hvem var den første som kom ut for å møte Jefta da han kom tilbake fra krigen? Hans kjære datter, hans eneste barn! Ville han holde ord og gi sin datter til Jehova ved å la henne tjene ved tabernaklet resten av livet?

¹⁴ Gudgitte prinsipper må også denne gangen ha hjulpet Jefta til å treffe det riktige valget. Det kan være at han hadde i tankene ordene i 2. Mosebok 23:19 om at man skulle være villig til å gi sitt beste til Jehova. Moseloven sa også at hvis en person gav et løfte, var  han forpliktet til å holde det. Det stod: «Dersom en mann avlegger et løfte til Jehova ... må han ikke bryte sitt ord. Han skal gjøre alt det som er utgått av hans munn.» (4. Mos 30:2) Akkurat som den trofaste Hanna, som sannsynligvis levde samtidig med Jefta, var Jefta nødt til å holde sitt løfte, selv om han visste hva det ville bety for hans og datterens framtid. Han hadde ikke noen andre barn. Datteren hans var den eneste som kunne føre navnet og arvelodden hans videre. (Dom 11:34) Likevel sa Jefta: «Jeg ... har åpnet min munn overfor Jehova, og jeg kan ikke ta det tilbake.» (Dom 11:35) Det at han trofast holdt sitt løfte selv om det kostet ham mye, førte til at han fikk Jehovas godkjennelse og velsignelse. Ville du ha gjort det samme?

15. Hvilket løfte har mange av oss gitt, og hvordan kan vi vise at vi har tro?

¹⁵ Da vi innviet oss til Jehova, lovte vi uten forbehold at vi alltid skulle gjøre hans vilje. Vi visste at vi måtte være selvoppofrende for å kunne holde det løftet. Men vår villighet blir spesielt satt på prøve når vi blir bedt om å gjøre noe vi i utgangspunktet ikke har lyst til. Når vi bringer slike ofre og tjener Gud på en måte som gjør at vi kommer utenfor vår komfortsone, viser vi at vi har tro. De velsignelsene dette fører til, er alltid mye større enn de ofrene vi kanskje må bringe, uansett hvor store ofrene måtte være. (Mal 3:10) Men hva med Jeftas datter?

16. Hvordan reagerte Jeftas datter på farens løfte? (Se det første bildet i artikkelen.)

¹⁶ Det kan ikke ha vært lett for Jeftas datter å akseptere de konsekvensene farens løfte fikk. Dette løftet var annerledes enn Hannas løfte. Hanna viet sin sønn Samuel til å tjene ved tabernaklet som nasireer. (1. Sam 1:11) En nasireer kunne gifte seg og få barn. Men Jeftas datter skulle være et helt «brennoffer» og måtte derfor gi avkall på slike  gleder. (Dom 11:37–40) Som datter av Israels seierrike hærfører og leder kunne det godt være at hun kunne blitt gift med den beste mannen i landet. Men nå skulle hun bli en tjener ved tabernaklet. Hvordan reagerte hun? Hun viste at hun satte tjenesten for Jehova først, ved å si: «Far, hvis du har åpnet din munn overfor Jehova, så gjør med meg etter det som er utgått fra din munn.» (Dom 11:36) Hun skjøv sitt naturlige ønske om mann og barn til side for å fremme den sanne tilbedelse. Hvordan kan vi etterligne den selvoppofrende innstillingen hun hadde?

17. (a) Hvordan kan vi etterligne troen til Jefta og datteren hans? (b) Hvordan oppmuntrer ordene i Hebreerne 6:10–12 deg til å være selvoppofrende?

¹⁷ Tusenvis av unge kristne menn og kvinner har villig brakt et lignende offer ved å velge ikke å gifte seg eller ikke å få barn – i hvert fall ikke nå – for å kunne konsentrere seg mest mulig om tjenesten for Jehova. Og mange som er godt voksne, ofrer tid de ellers kunne brukt sammen med barna eller barnebarna sine, for å være med på teokratiske byggeprosjekter eller for å gå på Skolen for kristne forkynnere og tjene på steder med større behov. Andre skyver personlige ting til side for å være med på kampanjer i tiden rundt minnehøytiden. Jehova gleder seg virkelig over den helhjertete tjenesten alle disse utfører, og han kommer aldri til å glemme deres arbeid og den kjærlighet de viser ham. (Les Hebreerne 6:10–12.) Hva med deg? Kan du bringe flere ofre for å gjøre mer i tjenesten for Jehova?

18, 19. Hva har vi lært av den bibelske beretningen om Jefta og datteren hans, og hvordan kan vi etterligne dem?

¹⁸ Jeftas liv var fullt av utfordringer, men han lot seg lede av Jehovas måte å tenke på når han traff valg i livet. Han avviste påvirkningen fra verden rundt seg. Selv om andre såret og skuffet ham, var han like bestemt på å fortsette å handle i tro. De ofrene som Jefta og datteren hans villig brakte, førte til velsignelser, for Jehova brukte dem begge til å fremme den rene tilbedelse. I en tid da andre lot være å følge Guds normer, holdt Jefta og datteren hans fast ved dem.

¹⁹ Bibelen oppfordrer oss til å «være etterlignere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene». (Hebr 6:12) Måtte vi i likhet med Jefta og datteren hans leve i samsvar med denne grunnleggende sannheten som livet deres bekreftet: Å handle i tro fører til Guds godkjennelse.