1, 2. Hva kan være grunnen til at Jesus sa det som står i Johannes 4:35, 36?

JESUS var på reise og hadde dratt gjennom et åkerlandskap, som sannsynligvis besto av grønne jorder der byggen nettopp hadde begynt å spire. (Joh 4:3–6) Cirka fire måneder senere ville kornet være klart til å bli høstet. Jesus sa noe som må ha virket rart: «Løft blikket og se på markene – de er hvite og klare for innhøstning.» (Les Johannes 4:35, 36.) Hva mente han?

² Jesus siktet tydeligvis til en symbolsk innhøstning av mennesker. Tenk på hva som akkurat hadde skjedd. Selv om jødene vanligvis ikke hadde noe med samaritanene å gjøre, hadde Jesus forkynt for en samaritansk kvinne – og hun hadde lyttet til ham! Mens Jesus snakket om marker som var «hvite og klare for innhøstning», var faktisk mange samaritaner som hadde hørt om Jesus av kvinnen, på vei til ham for å lære mer. (Joh 4:9, 39–42) I en bibelkommentar står det om denne beretningen: «Iveren til disse menneskene ... viste at de var som korn som var klart til å bli høstet inn.»

3. Hvordan vil det at du har samme syn på mennesker som Jesus hadde, virke inn på forkynnelsen din?

³ Hva med dem du forkynner for? Ser du på dem som korn som er modent for innhøstning? I så fall vil følgende tre ting være tilfellet: For det første vil du forkynne med den innstillingen at arbeidet haster. En innhøstningstid er begrenset, så det er ikke noe tid å miste. For det andre vil du oppleve stor glede når du deltar helhjertet i høstarbeidet. Bibelen sier at «man gleder seg i høsttiden». (Jes 9:3) Og for det tredje vil du betrakte hvert menneske som en potensiell disippel, så du vil bruke en framgangsmåte som  er tilpasset det den enkelte er interessert i.

4. Hva skal vi lære av Paulus i denne artikkelen?

⁴ Noen av Jesu disipler tenkte kanskje at ingen samaritaner ville ta imot budskapet, men Jesus tenkte ikke slik. Han betraktet dem i stedet som potensielle disipler. Vi må også se på dem som bor i distriktet vårt, som potensielle disipler av Kristus. Paulus er et spesielt godt eksempel for oss. Hva kan vi lære av ham? I denne artikkelen skal vi se at han (1) visste noe om trosoppfatningene til dem han forkynte for, (2) fant ut hva de var interessert i, og (3) så på dem som potensielle disipler av Jesus.

5. Hvorfor kunne Paulus forstå hvordan jøder tenkte?

⁵ Paulus forkynte ofte i jødiske synagoger. Det står for eksempel at en gang han var i Tessalonika, gikk han inn i synagogen, og «på tre sabbater resonnerte han med [jødene] ut fra Skriftene». (Apg 17:1, 2) Paulus følte seg sannsynligvis bekvem i en synagoge. Han hadde jødisk bakgrunn. (Apg 26:4, 5) Så han kunne sette seg inn i hvordan jødene tenkte, noe som var til hjelp for ham når han forkynte for dem. – Fil 3:4, 5.

6. Hvilken forskjell var det mellom dem Paulus forkynte for på torget i Aten, og dem han forkynte for i synagogen?

⁶ På grunn av forfølgelse måtte Paulus flykte fra Tessalonika og så fra Berøa, og deretter kom han til Aten. Også der begynte han «å resonnere i synagogen med jødene og de andre som tilba Gud». (Apg 17:17) Men han forkynte også på torget, og der traff han andre slags mennesker. Blant dem han snakket med, var det filosofer og andre ikke-jøder som så på budskapet hans som en ‘ny lære’. De sa til ham: «Du kommer med noe som vi aldri har hørt om før.» – Apg 17:18–20.

7. Hvordan tilpasset Paulus framgangsmåten sin til dem han snakket med, ifølge Apostlenes gjerninger 17:22, 23?

⁷ Les Apostlenes gjerninger 17:22, 23. Da Paulus var i Aten, la han ikke fram budskapet på samme måte for ikke-jøder som for jødene i synagogen. Han spurte sannsynligvis seg selv: «Hva tror disse atenerne?» Han så nøye på det som var rundt ham, og merket seg hva slags religiøse skikker folk hadde. Ved å ta utgangspunkt i deres egen form for tilbedelse  prøvde han så å skape en felles plattform med dem for å komme inn på sannheten i Skriftene. En bibelkommentator sier om Paulus: «Som jødekristen er han klar over at hedenske grekere ikke tilber jødenes og de kristnes ‘sanne’ Gud, men han prøver å vise at den Gud som han forkynner om, i virkeligheten ikke er fremmed for atenerne.» Så Paulus var villig til å justere framgangsmåten sin. Han sa til atenerne at budskapet hans kom fra den ‘ukjente gud’ som de hadde prøvd å tilbe. Selv om ikke-jøder var ukjent med Skriftene, tenkte ikke Paulus at de aldri kunne bli kristne. Han så i stedet på dem som korn som var modent for innhøstning, og han tilpasset presentasjonen sin etter det.

8. (a) Hva kan hjelpe deg til å finne ut om de du forkynner for, har en bestemt religion? (b) Hva kan du svare hvis en person sier at han har sin egen religion?

⁸ Vær observant, slik Paulus var. Se etter tegn som kan fortelle noe om hva folk i distriktet ditt tror. Hvordan har beboeren pyntet huset sitt? Er det noe ved bilen hans som kan fortelle deg noe? Kan navnet hans, klærne og utseendet hans eller kanskje til og med de ordene han bruker, antyde hvilken religion han har? Kanskje han sier rett ut at han har sin egen religion. Når en spesialpioner som heter Flutura, treffer en som sier det, svarer hun: «Jeg kommer ikke for å påtvinge deg min tro, men for å snakke med deg om dette emnet ...»

9. Hvilken felles plattform kan du kanskje skape med en som er religiøs?

⁹ Hvilke emner kan du snakke med en religiøs person om? Prøv å finne en felles plattform. Kanskje han tror på bare én Gud, anerkjenner Jesus som menneskenes Frelser eller tror at vi lever i en tid da det snart skal bli slutt på alt det onde. Ta utgangspunkt i oppfatninger dere har felles, slik at du kan legge fram Bibelens budskap på en måte som appellerer til den personen.

10. Hva bør vi prøve å gjøre, og hvorfor?

¹⁰ Husk at ikke alle religiøse tror alt som religionssamfunnet deres lærer. Så etter at du har funnet ut hvilken religion en person har, bør du prøve å finne ut hva han personlig tror. En spesialpioner i Australia som heter David, sier: «Nå er det mange som blander sine religiøse oppfatninger med filosofi.» Donalta, som bor i Albania, sier: «Noen av dem vi treffer, sier at de har en religion, men senere innrømmer de at de egentlig ikke  tror på Gud.» Og en misjonærbror i Argentina har erfart at noen som sier at de tror på treenigheten, egentlig ikke tror at Faren, Sønnen og den hellige ånd er én Gud. «Det at jeg vet dette, gjør det mye lettere å finne en felles plattform», sier han. Så prøv å finne ut hva folk egentlig tror. Da kan du i likhet med Paulus ‘bli alt for alle slags mennesker’. – 1. Kor 9:19–23.

11. Hvordan la Paulus fram budskapet sitt for å appellere til dem som bodde i Lystra, ifølge Apostlenes gjerninger 14:14–17?

¹¹ Les Apostlenes gjerninger 14:14–17. Paulus fant ut hva de han snakket med, var interessert i, og så tilpasset han presentasjonen sin etter det. Den folkemengden han snakket til i Lystra, hadde for eksempel liten eller ingen kjennskap til Skriftene. Så han tok hensyn til det i de argumentene han brukte. Han snakket om fruktbare årstider og om evnen til å glede seg over livet. Han brukte ord og eksempler som tilhørerne lett kunne forstå.

12. Hvordan kan du finne ut hva en person er interessert i, og tilpasse presentasjonen din etter det?

¹² Prøv å finne ut hva folk i distriktet ditt interesserer seg for, og tilpass presentasjonen din etter det. Hvordan kan du få en idé om hva en person er interessert i, når du går bort til ham eller huset hans? Også her er svaret: Vær observant. Kanskje han jobber ute i hagen, sitter og leser en bok, reparerer bilen eller holder på med noe annet. Kan det være at det passer å ta utgangspunkt i det han gjør, for å få i gang en samtale? (Joh 4:7) Den måten en person er kledd på, kan fortelle noe om ham – kanskje hvilket land han er fra, hvilket yrke han har, eller hva som er favorittlaget hans. En bror som heter Gustavo, forteller: «Jeg begynte å prate med en 19-åring som hadde på seg en T-skjorte med bilde av en berømt sanger. Jeg spurte ham om bildet, og han fortalte meg hvorfor  han identifiserte seg med sangeren. Samtalen vi fikk, førte til et bibelstudium, og nå er han en av våre brødre.»

13. Hvordan kan du tilby bibelstudium på en appellerende måte?

¹³ Når du tilbyr en person et bibelkurs, så hjelp ham til å få lyst til å studere – vis ham hvordan han vil ha nytte av det. (Joh 4:13–15) En søster som heter Poppy, gjorde dette. Da hun ble bedt inn til en kvinne som viste interesse, så hun at det på veggen hang et diplom som viste at kvinnen var professor i pedagogikk. Poppy nevnte da at vi også driver med undervisning – at vi underviser folk gjennom bibelkurs og møtene våre. Kvinnen takket ja til å studere Bibelen, kom på et møte dagen etter og var med på et kretsstevne kort tid senere. Etter et år ble hun døpt. Spør deg selv: «Hva er de jeg går på gjenbesøk til, interessert i? Kan jeg beskrive bibelkurset vårt på en måte som gjør at de får lyst til å studere?»

14. Hvordan kan du tilpasse et bibelstudium til den du studerer med?

¹⁴ Når du har startet et studium med en person, så forbered deg godt til hver gang du skal studere med ham eller henne. Ha personens bakgrunn og interesser i tankene. Tenk over hvilke skriftsteder dere skal lese, hvilke videoer du vil vise, og hvilke illustrasjoner du vil bruke for å forklare bibelske sannheter. Spør deg selv: «Spesielt hva vil appellere til denne personen og nå hjertet?» (Ordsp 16:23) En pioner i Albania som heter Flora, studerte med en kvinne som bestemt sa: «Jeg kan ikke tro på oppstandelsen.» Flora presset ikke på for å få henne til å tro på den. Hun forteller: «Jeg tenkte at hun først trengte å bli kjent med den Gud som har gitt løftet om oppstandelsen.» Fra da av framhevet Flora på hvert studium Jehovas kjærlighet, visdom og makt. Senere hadde ikke kvinnen noe problem med å tro på oppstandelsen. Nå er hun en ivrig tjener for Jehova.

15. Hva ble Paulus opprørt over å se i Aten, ifølge Apostlenes gjerninger 17:16–18, men hvorfor ga han ikke opp atenerne?

¹⁵ Les Apostlenes gjerninger 17:16–18. Paulus ga ikke opp atenerne, selv om byen deres var full av avgudsdyrkelse, seksuell umoral og hedensk filosofi, og han lot ikke fornærmende kommentarer fra dem ta motet fra ham. Paulus hadde selv blitt en kristen, enda han hadde «snakket blasfemisk og [vært] en forfølger og et frekt og arrogant menneske». (1. Tim 1:13) Akkurat som Jesus hadde sett potensialet i Paulus, så Paulus potensialet i atenerne. Og hans tro på dem var ikke forgjeves. – Apg 9:13–15; 17:34.

16, 17. Hva er det som viser at alle slags mennesker kan bli disipler av Kristus? Nevn et eksempel.

¹⁶ I det første århundre ble alle slags mennesker disipler av Jesus. Da Paulus skrev til de kristne i den greske byen Korint, sa han at noen i denne menigheten en gang hadde vært kriminelle eller hadde hatt en sjokkerende umoralsk livsstil. Han sa: «Slik var faktisk noen av dere før. Men dere er blitt vasket rene.» (1. Kor 6:9–11) Ville du ha sett på disse menneskene som noen som hadde potensial til å forandre seg og bli disipler?

¹⁷ I dag er det mange som er villige til å gjøre de forandringene som er nødvendige for å bli disipler av Jesus. En som har opplevd at alle slags mennesker kan reagere positivt på Bibelens budskap, er  en spesialpioner i Australia som heter Yukina. En gang, på et eiendomsmeglerkontor, la hun merke til en ung kvinne med flere tatoveringer og veldig posete klær. «Jeg nølte et øyeblikk», sier Yukina, «men så begynte jeg å snakke med henne. Jeg oppdaget at hun var så interessert i Bibelen at noen av tatoveringene hennes var vers fra Salmene!» Kvinnen begynte å studere og å gå på møtene. *

18. Hvorfor bør vi ikke dømme noen?

¹⁸ Så Jesus på markene som klare for innhøstning fordi han regnet med at de fleste mennesker ville følge ham? Nei, på ingen måte. Skriftene hadde forutsagt at det ville være relativt få som trodde på ham. (Joh 12:37, 38) Og Jesus hadde den mirakuløse evnen å kunne lese hjerter. (Matt 9:4) Men selv om han fokuserte på de få som ville tro på ham, forkynte han ivrig for alle. Hvor mye mer bør ikke da vi, som ikke kan lese hjerter, forkynne for alle, uten å dømme et menneske eller et distrikt! Vi bør se folks potensial. Marc, som er misjonær i Burkina Faso, sier: «Mange av dem jeg tror vil gjøre framskritt, slutter å studere. Men mange av dem jeg ikke tror vil komme særlig langt, gjør fine framskritt. Så jeg har lært at det er best å la Jehovas ånd lede oss.»

19. Hvordan bør vi se på folk i distriktet vårt?

¹⁹ Ved første øyekast kan det kanskje virke som om det ikke er mange i distriktet vårt som er som modent korn. Men husk hva Jesus sa til disiplene sine. Markene er hvite, det vil si klare til å bli høstet. Folk kan forandre seg og bli disipler av Kristus. Jehova betrakter disse potensielle disiplene som «dyrebare skatter». (Hag 2:7) Hvis vi har samme syn på mennesker som Jehova og Jesus har, vil vi prøve å finne ut litt om hvilken bakgrunn de har, og hva de er interessert i. Vi vil ikke se på dem som fremmede, men som potensielle brødre og søstre.