Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Spørsmål fra leserne

Spørsmål fra leserne

Hvorfor siterte Jesus Davids ord i Salme 22:1 rett før han døde?

Noe av det siste Jesus sa før han døde, var det som står i Matteus 27:46: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Ved å si dette oppfylte Jesus det David sa i Salme 22:1. (Mark 15:34) Det ville være galt å konkludere med at Jesus siterte disse ordene fordi han var skuffet, eller fordi han et øyeblikk hadde mistet troen. Jesus forsto fullt ut hvorfor han måtte dø, og han var villig til å gjøre det. (Matt 16:21; 20:28) Han visste også at da han skulle dø, måtte Jehova ta bort sin beskyttelse fra ham. (Job 1:10) Jehova gjorde det på den måten mulig for Jesus å bevise at han ville være trofast, uansett hvor vanskelig situasjonen rundt hans død var. – Mark 14:35, 36.

Så hvorfor sa Jesus det som står i denne salmen? Det kan vi ikke si noe sikkert om, men la oss se på noen mulige forklaringer. *

Kan det være at Jesus sa dette for å få fram at han måtte dø uten at Jehova grep inn? Jesus måtte betale løsepengen uten hjelp fra Jehova. Han var fullt ut menneske og måtte dø for å «smake døden for alle». – Hebr 2:9.

Kan det være at Jesus ville få folk til å tenke på hele salmen ved at han siterte noen få ord fra den? På den tiden var det vanlig at jødene lærte seg mange av salmene utenat. Når de hørte ett vers fra en salme, ville de automatisk tenke på hele salmen. Hvis det var dette Jesus ønsket, hjalp han sine jødiske disipler til å huske de mange profetiene i denne salmen om det som gjaldt hans død. (Sal 22:7, 8, 15, 16, 18, 24) Og de siste versene i denne salmen lovpriser Jehova og beskriver ham som Konge over hele jorden. – Sal 22:27–31.

Kan det være at Jesus siterte Davids ord for å understreke at han var uskyldig? Før Jesus døde, hadde det blitt holdt en ulovlig rettssak mot ham der han ble dømt for blasfemi. (Matt 26:65, 66) Rettssaken ble holdt i all hast om natten og brøt helt med de reglene som gjaldt for rettssaker. (Matt 26:59; Mark 14:56–59) Ved å sitere dette retoriske spørsmålet kan Jesus på en måte ha sagt at han var uskyldig og ikke fortjente den straffen han hadde fått.

Kan det være at Jesus ønsket å minne andre om at de vanskelighetene David opplevde, ikke betydde at han hadde mistet Jehovas godkjennelse? Da David stilte dette spørsmålet i denne salmen, var det ikke fordi han manglet tro. Det David sa videre, viste at han hadde tillit til at Jehova kunne redde sitt folk, og Jehova fortsatte å velsigne ham. (Sal 22:23, 24, 27) Det samme kan sies om Jesus, «Davids Sønn». (Matt 21:9) Det at han måtte lide på torturpælen, betydde ikke at Jehova ikke lenger godkjente ham.

Kan det være at Jesus uttrykte stor sorg over at Jehova måtte ta bort sin beskyttelse fra ham for at han fullt ut skulle kunne bevise at han var trofast? Det var ikke Jehovas opprinnelige hensikt at hans Sønn skulle lide og dø. Det ble først nødvendig etter at Adam og Eva gjorde opprør. Jesus hadde ikke gjort noe galt, men han måtte lide og dø for å besvare de spørsmålene Satan hadde reist, og for å betale den løsepengen som var nødvendig for å kjøpe tilbake det menneskene hadde mistet. (Mark 8:31; 1. Pet 2:21–24) For at dette skulle bli mulig, måtte Jehova for en kort stund ta bort sin beskyttelse fra Jesus for første gang i hans liv.

Kan det være at Jesus prøvde å hjelpe disiplene sine til å tenke på grunnen til at Jehova tillot at han døde på en torturpæl? * Jesus visste at mange ville ta anstøt av at han døde på denne måten som en forbryter på en torturpæl. (1. Kor 1:23) Hvis disiplene fokuserte på den egentlige grunnen til at han døde, ville de forstå hva det betydde for dem at han døde på denne måten. (Gal 3:13, 14) Da ville de se på ham som en Frelser og ikke som en forbryter.

Uansett hva som var grunnen til at Jesus siterte ordene i Salme 22:1, forsto han at det han gjennomgikk, var en del av Jehovas vilje med ham. Kort tid etter at Jesus hadde sitert fra denne salmen, sa han: «Det er fullført!» (Joh 19:30; Luk 22:37) Ja, det at Jehova trakk tilbake sin beskyttelse en liten stund, gjorde at Jesus kunne fullføre alt det han var sendt til jorden for å gjøre. Det gjorde også at han kunne oppfylle alt det som var skrevet om ham «i Moseloven og i Profetene og i Salmene». – Luk 24:44.

^ avsn. 2 Se også avsnittene 9 og 10 i artikkelen «Hva vi kan lære av det siste Jesus sa» i dette nummeret.

^ avsn. 4 Det hendte at Jesus i løpet av sin tjeneste sa ting eller stilte spørsmål som fikk det til å virke som om han mente noe annet enn det han egentlig gjorde. Grunnen til dette var at han ville gi disiplene mulighet til å fortelle hva de tenkte. – Mark 7:24–27; Joh 6:1–5; se Vakttårnet for 15. oktober 2010, sidene 4–5.