1. Hvorfor svarer vi på møtene?

 HVORFOR kommer vi på møtene? Først og fremst for å lovprise Jehova. (Sal 26:12; 111:1) Vi kommer også på møtene for å oppmuntre hverandre i disse vanskelige tidene. (1. Tess 5:11) Når vi rekker opp hånden og svarer, oppnår vi begge disse tingene.

2. Hvilke muligheter har vi til å svare på møtene?

² Hver uke har vi muligheter til å svare på møtene. I helgene kan vi delta på vakttårnstudiet. Og på midtukemøtene kan vi svare under Åndelige perler, menighetsbibelstudiet og andre drøftelser.

3. Hvorfor kan det være vanskelig for oss å svare på møtene, og hvordan kan Hebreerne 10:24, 25 hjelpe oss?

³ Vi ønsker alle å lovprise Jehova og oppmuntre våre brødre og søstre. Men når det gjelder det å svare på møtene, kan vi ha noen utfordringer. Vi synes kanskje det er veldig skummelt å svare. Eller vi har kanskje veldig lyst til å svare, men slipper ikke til så ofte som vi skulle ønske. Hvordan kan vi takle disse utfordringene? Vi finner svaret på det i det brevet Paulus skrev til hebreerne. Da Paulus drøftet hvor viktig det er at vi kommer sammen, sa han at vi skulle fokusere på å «oppmuntre hverandre». (Les Hebreerne 10:24, 25.) Når vi forstår at  andre blir oppmuntret av selv et enkelt svar, blir det lettere for oss å svare på møtene. Og hvis vi ikke slipper til så ofte som vi skulle ønske, kan vi glede oss over at andre får sjansen til å svare. – 1. Pet 3:8.

4. Hvilke tre punkter skal vi se på i denne artikkelen?

⁴ I denne artikkelen skal vi først se på hvordan vi kan oppmuntre hverandre i en liten menighet, der det er ganske få som kan være med på å svare. Så skal vi se på hvordan vi kan oppmuntre hverandre i en stor menighet, der mange rekker opp hånden for å svare. Til slutt skal vi se på hvordan vi kan svare på en måte som virkelig er til oppmuntring for andre.

5. Hvordan kan vi oppmuntre andre hvis det er få til stede?

⁵ I små menigheter eller grupper er det ikke så mange som kan være med på å svare. Noen ganger kan det være at den som leder drøftelsen, må vente en stund før noen rekker opp hånden. Det kan føles som om møtet drar ut, og det er ikke særlig oppmuntrende. Hva kan du gjøre? Du kan rekke opp hånden ofte. Det kan motivere andre til å delta mer.

6, 7. Hva kan gjøre det lettere for deg å svare?

⁶ Hva om bare tanken på å svare på møtene virker skremmende? Det er mange som føler det slik. Men for at du skal kunne være til større oppmuntring for dine brødre og søstre, kan du prøve å finne ut hvordan du kan gjøre det mindre skummelt å svare. Hvordan kan du gjøre det?

⁷ Det kan være nyttig å se på noen forslag i tidligere numre av Vakttårnet. b For eksempel: Forbered deg godt. (Ordsp 21:5) Det at du er godt kjent med stoffet, vil gjøre det lettere for deg å kommentere. Du kan også komme med korte svar. (Ordsp 15:23; 17:27) Det kan hjelpe deg til å ikke bli så nervøs. Det kan dessuten være lettere for dine brødre og søstre å forstå et kort svar som bare er på én eller to setninger, enn et langt svar som inneholder mange tanker. Ved å svare kort og med egne ord viser du at du har forberedt deg godt og forstår stoffet.

8. Hva vil Jehova at vi skal gjøre?

⁸ Hva om du prøver noen av disse forslagene, men fortsatt er veldig redd og nervøs for å svare mer enn én eller to ganger? Du kan være sikker på at Jehova er glad for at du oppriktig gjør så godt du kan. (Luk 21:1–4) Jehova vil ikke at du skal sette for høye krav til deg selv. (Fil 4:5) Prøv å finne ut hva du kan klare, sett deg som mål å gjennomføre det, og be til Jehova om å få ro inni deg. I begynnelsen kan målet være å komme med ett kort svar.

9. Hvilken utfordring kan man ha i store menigheter?

⁹ Hvis det er mange forkynnere i menigheten din, har du kanskje en annen utfordring. Det kan være at det er så mange som rekker opp hånden for å  svare, at du sjelden blir valgt ut. Danielle, for eksempel, har alltid likt å svare på møtene. c Hun ser på det som en del av tilbedelsen, som en måte å oppmuntre andre på og som en hjelp til å styrke sin egen tro på bibelske sannheter. Men da hun flyttet til en større menighet, fikk hun ikke lenger svare så ofte. Det hendte at hun ikke fikk svare en eneste gang på et helt møte. «Jeg ble frustrert», sier Danielle. «Jeg følte det som om jeg hadde mistet et privilegium. Når det skjer gang på gang, begynner du å tro at det blir gjort med vilje.»

10. Hva kan vi gjøre for at det skal bli lettere å få svare?

¹⁰ Kjenner du deg igjen i det Danielle følte? Hvis du gjør det, kan du få lyst til å gi opp og bare høre på møtet. Men ikke slutt med å prøve å få svare. Hva kan du gjøre? Du kan forberede flere svar til hvert møte. Hvis du ikke får svare tidlig i drøftelsen, har du flere muligheter til å svare senere under møtet. Når du forbereder deg til vakttårnstudiet, kan du tenke på hvordan hvert avsnitt er knyttet til temaet for artikkelen. Når du gjør det, har du sannsynligvis flere svar å komme med gjennom hele studiet. I tillegg kan du forberede deg på å kommentere avsnitt som inneholder dypere stoff. (1. Kor 2:10) Hvorfor? Fordi det kan være færre som rekker opp hånden under den delen av drøftelsen. Men hva om du har fulgt disse forslagene, og det likevel har gått flere møter uten at du har fått sjansen til å svare? Da kan du snakke med den som skal lede drøftelsen, og fortelle ham hvilket spørsmål du ønsker å svare på.

11. Hva bør vi gjøre, ifølge Filipperne 2:4?

¹¹ Les Filipperne 2:4. Under inspirasjon oppmuntret apostelen Paulus de kristne til å tenke på andres beste. Hvordan kan vi følge det rådet på møtene? Vi må huske at andre, akkurat som oss, ønsker å delta.

12. Hvordan kan vi oppmuntre andre på møtene? (Se også bildet.)

 ¹² Tenk på det på denne måten: Når du prater med vennene dine, vil du da snakke så mye at de andre nesten ikke får sagt noe? Selvfølgelig ikke! Du vil at de skal være med i samtalen. Det samme gjelder møtene. Vi vil at så mange som mulig skal få sjansen til å delta. Ja, noe av det beste vi kan gjøre for å oppmuntre våre brødre og søstre, er å gi dem sjansen til å gi uttrykk for sin tro. (1. Kor 10:24) La oss se på hvordan vi kan gjøre det.

13. Hvordan kan vi bidra til at flere får svare?

¹³ Én ting vi kan gjøre, er å gi korte svar. Det gjør at flere kan delta. Eldste og andre erfarne forkynnere kan være gode eksempler. Selv om du svarer kort, så unngå å ta med for mange punkter. Hvis du tar med alt i et avsnitt i svaret ditt, blir det ikke så mye igjen som andre kan kommentere. Dette avsnittet inneholder for eksempel to forslag – å gi korte kommentarer og å unngå å ta med for mange punkter. Hvis du er den første som får svare på dette avsnittet, kan du da nøye deg med å kommentere ett av disse punktene?

14. Hva kan hjelpe oss til å avgjøre hvor ofte vi skal rekke opp hånden? (Se også bildet.)

¹⁴ Bruk god dømmekraft når du skal avgjøre hvor ofte du skal rekke opp hånden. Gjør vi det for ofte, kan den som leder drøftelsen, føle seg presset til å gi oss ordet gjentatte ganger, selv om kanskje andre ennå ikke har fått svare. Dette kan gjøre andre motløse, slik at de slutter å rekke opp hånden. – Fork 3:7.

15. (a) Hvordan bør vi reagere hvis vi ikke får svare? (b) Hvordan kan de som leder en drøftelse, ta hensyn til alle? (Se rammen « Hvis du leder drøftelsen».)

¹⁵ Når mange forkynnere rekker opp  hånden under en drøftelse, får vi kanskje ikke svare så ofte som vi skulle ønske. Det kan være at den som leder drøftelsen, ikke lar oss få svare i det hele tatt. Det kan gjøre oss skuffet, men vi bør prøve å ikke ta det personlig når vi ikke får sjansen til å svare. – Fork 7:9.

16. Hvordan kan vi oppmuntre andre som svarer?

¹⁶ Hvis du ikke får svare så ofte som du skulle ønske, kan du høre nøye etter når andre svarer, og så fortelle dem etter møtet hva du likte med svaret deres. Brødrene og søstrene kan bli like oppmuntret av den rosen du gir, som av de svarene du hadde tenkt å komme med. (Ordsp 10:21) Å gi ros er enda en måte vi kan oppmuntre hverandre på.

17. (a) Hvordan kan foreldre hjelpe barna sine til å forberede svar? (b) Hvilke fire punkter bør man ha i tankene når man skal forberede et svar, ifølge videoen? (Se også fotnoten.)

¹⁷ På hvilke andre måter kan vi oppmuntre hverandre på møtene? Hvis du er forelder, kan du hjelpe barna dine til å forberede et svar som er tilpasset alderen deres. (Matt 21:16) Noen ganger kan det være at det blir drøftet mer alvorlige temaer, slik som ekteskapsproblemer  eller moralske spørsmål. Men sannsynligvis vil det være et avsnitt eller to som et barn kan kommentere. Hjelp også barna dine til å forstå at de sannsynligvis ikke vil få svare hver gang de rekker opp hånden. Det kan hjelpe dem til å ikke bli skuffet når andre får svare i stedet for dem. – 1. Tim 6:18. d

18. Hvordan kan vi unngå å rette oppmerksomheten mot oss selv når vi svarer på møtene? (Ordspråkene 27:2)

¹⁸ Vi kan alle forberede kommentarer som er til ære for Jehova, og som oppmuntrer våre brødre og søstre. (Ordsp 25:11) Av og til kan vi fortelle en kort personlig opplevelse, men vi bør ikke si for mye om oss selv. (Les Ordspråkene 27:2; 2. Kor 10:18) I stedet bør vi gå inn for å holde fokuset på Jehova, hans Ord og hans folk som et hele. (Åp 4:11) Hvis spørsmålet til et avsnitt oppfordrer oss til å dele noe personlig med menigheten, er det selvfølgelig på sin plass å gjøre det. Vi får et eksempel på det i det neste avsnittet.

19. (a) Hva blir resultatet når vi tar hensyn til alle på møtet? (Romerne 1:11, 12) (b) Hva setter du personlig pris på med å svare på møtene?

¹⁹ Selv om det ikke er noen bestemte regler for hvordan vi skal svare, kan vi alle gjøre vårt beste for å være med på å oppmuntre hverandre. Det kan bety at vi svarer litt oftere, eller at vi er fornøyd med de svarene vi får gitt, og gleder oss over at andre har like lyst til å svare som vi har. Ved å fokusere på andres beste på møtene kan vi alle «ha en utveksling av oppmuntring». – Les Romerne 1:11, 12.