Visste du dette?
Hvorfor var det utlendinger i kong Davids hær?
BLANT de ikke-israelittiske krigerne i Davids hær var ammonitten Selek, hetitten Uria og moabitten Jitma. a (1. Krøn 11:39, 41, 46) I tillegg omfattet hæren «keretittene og peletittene og også alle gittittene». (2. Sam 15:18) Keretittene og peletittene var sannsynligvis i nær slekt med filisterne. (Esek 25:16) Gittittene kom fra filisterbyen Gat. – Jos 13:2, 3; 1. Sam 6:17, 18.
Hvorfor lot David utlendinger få være med i hæren? Han var helt sikker på at de var lojale mot ham og, enda viktigere, mot Jehova. The New Interpreter’s Dictionary of the Bible sier for eksempel om keretittene og peletittene: «De fortsatte å være lojale mot David i de mest kritiske situasjonene i løpet av hans regjeringstid.» Hvordan viste de det? Da «Israels menn» sluttet å følge David og begynte å følge «en urostifter ... som het Sjeba», holdt keretittene og peletittene seg til David og var med på å stoppe Sjebas opprør. (2. Sam 20:1, 2, 7) Senere prøvde kong Davids sønn Adonja å rane til seg kongemakten. Men keretittene og peletittene fortsatte å være lojale mot David og hjalp til med å innsette Salomo, ham som Jehova hadde utvalgt som den neste kongen. – 1. Kong 1:24–27, 38, 39.
En annen ikke-israelitt som fortsatte å være lojal mot David, var Ittai fra Gat. Ittai og hans 600 krigere støttet kong David da hans sønn Absalom gjorde opprør og prøvde å få israelittene til å gjøre ham til konge i stedet for David. David sa til Ittai at han ikke trengte å kjempe for ham siden han var en utlending. Men Ittai svarte: «Så sant Jehova lever, og så sant min herre kongen lever: Uansett hvor min herre kongen er, der vil din tjener være, enten det betyr død eller liv!» – 2. Sam 15:6, 18–21.
Selv om keretittene, peletittene og gittittene var utlendinger, så de på Jehova som den sanne Gud og David som Guds salvede. Så takknemlig David må ha vært for å ha disse lojale mennene ved sin side!
a Ifølge 5. Mosebok 23:3–6 bestemte Jehova at ammonitter og moabitter ikke kunne bli en del av hans menighet. Men det ser ut til at denne loven siktet til det å bli fullverdige medlemmer av Israels nasjon. Det betydde ikke at det var forbudt for disse utlendingene å omgås israelittene eller bosette seg blant dem. Se artikkelen «Ammonitter» i Innsikt i De hellige skrifter, bind 1, side 82.