1, 2. (a) Hvordan vet vi at det er mulig for oss å ta på den nye personlighet? (b) Hvilke trekk ved den nye personlighet blir nevnt i Kolosserne 3:10–14?

«DEN nye personlighet.» Dette uttrykket står to ganger i Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter. (Ef 4:24; Kol 3:10) Det sikter til en personlighet som er «skapt i samsvar med Guds vilje». Er det mulig for oss å utvikle en slik ny personlighet? Ja. Jehova skapte menneskene i sitt bilde og gjorde det dermed mulig for oss å etterligne hans vakre egenskaper. – 1. Mos 1:26, 27; Ef 5:1.

² Men på grunn av nedarvet ufullkommenhet får vi av og til urette ønsker. Vi har kanskje også blitt sterkt påvirket av dem vi har rundt oss. Men med kjærlig hjelp fra Jehova kan vi klare å bli den slags menneske han vil at vi skal være. For å styrke vår beslutning om å nå dette målet skal vi se nærmere på noen trekk ved den nye personlighet som apostelen Paulus ble inspirert til å skrive om. (Les Kolosserne 3:10–14.) Vi skal også se på hvordan vi kan vise disse egenskapene i forkynnelsen.

3. Hva er ett trekk ved den nye personlighet?

³ Etter at Paulus har oppfordret oss til å ta på den nye personlighet, fortsetter han med å beskrive et tydelig trekk ved den nye personlighet, nemlig upartiskhet, som innebærer at man ikke gjør forskjell på folk. Han sa at «det verken er greker eller jøde, omskjærelse eller en uomskåret tilstand, fremmed, skyter, slave, fri». * Ingen i menigheten bør føle seg hevet over andre på grunn av sin etniske bakgrunn, sin nasjonalitet eller sin sosiale status. Hvorfor ikke? Fordi sanne disipler av Kristus ‘alle er én’. – Kol 3:11; Gal 3:28.

4. (a) Hvordan bør de som tjener Jehova, behandle andre? (b) Hvilken situasjon kan gjøre det til en utfordring å ha kristen enhet?

⁴ De som har tatt på den nye personlighet, behandler sine trosfeller og andre med respekt, uansett hvilken sosial eller etnisk bakgrunn de har. (Rom 2:11) Dette kan være en utfordring i noen deler av verden. I Sør-Afrika, for eksempel, bor de fleste Jehovas vitner fortsatt i områder som før var avsatt til mennesker med deres etniske bakgrunn – enten i hvite forsteder, i svarte bydeler eller i områder der folk av blandet avstamning en gang var nødt til å bo. Så for å oppmuntre våre brødre til å «gjøre større plass» godkjente det styrende råd i oktober 2013 et spesielt opplegg som skulle hjelpe brødrene til å bli bedre kjent med hverandre. (2. Kor 6:13) Hva gikk det ut på?

5, 6. (a) Hvilket opplegg ble satt i gang for å styrke enheten blant Guds folk i ett land? (Se det første bildet i artikkelen.) (b) Hva har dette ført til?

⁵ Det ble ordnet med at to menigheter med forskjellig språk eller etnisk bakgrunn var sammen noen helger. Brødre og søstre fra begge menighetene gikk på feltet sammen, var på møtene sammen og var på besøk hjemme hos hverandre. Hundrevis av menigheter var med på opplegget, og avdelingskontoret fikk mange positive tilbakemeldinger, til og med fra folk som ikke var Jehovas vitner. En prest sa for eksempel: «Jeg er ikke et vitne, men jeg må si at forkynnelsesarbeidet deres er usedvanlig godt organisert, og hos dere er det enhet mellom etniske grupper.» Hvilken virkning hadde opplegget på brødrene og søstrene?

⁶ En xhosatalende søster som heter Noma, hadde til å begynne med betenkeligheter med å invitere hvite brødre og søstre fra en engelskspråklig menighet til det beskjedne hjemmet sitt. Men etter at hun hadde vært på feltet sammen med de hvite vitnene og vært på besøk hjemme hos dem, utbrøt hun: «De er jo vanlige mennesker akkurat som oss!» Så da turen hadde kommet til at den xhosaspråklige menigheten hun gikk i, skulle vise gjestfrihet mot den engelskspråklige menigheten, laget hun et måltid og inviterte noen besøkende. Blant gjestene hennes var det en hvit eldste. Noma sier: «Det gjorde inntrykk på meg at han var villig til å sitte på en lav plastkrakk.» Dette opplegget pågår fortsatt og har ført til at mange brødre og søstre har fått nye venner og er besluttet på å fortsette å bli bedre kjent med dem som har en annen bakgrunn.

7. Hvorfor er det hele tiden behov for å vise medfølelse?

⁷ Så lenge Satans verden eksisterer, vil vi møte prøvelser. Det kan for eksempel være arbeidsledighet, alvorlig sykdom,  forfølgelse, naturkatastrofer eller tap av eiendeler på grunn av kriminalitet. For å kunne støtte hverandre under prøvelser må vi vise ekte medfølelse. Hvis vi er inderlig medfølende, vil dette motivere oss til å være gode mot hverandre. (Ef 4:32) Disse trekkene ved den nye personlighet vil hjelpe oss til å etterligne Gud og gi andre trøst. – 2. Kor 1:3, 4.

8. Hvilke positive ting kan det føre til når vi viser alle i menigheten omtanke og godhet? Nevn et eksempel.

⁸ Hvordan kan vi vise større omtanke for utlendinger og vanskeligstilte i menigheten vår? Vi må bli venner med dem og hjelpe dem til å forstå at de er en verdifull del av menigheten. (1. Kor 12:22, 25) Tenk på det som skjedde med Dannykarl, som flyttet fra Filippinene til Japan. På jobben ble han ikke behandlet like bra som de andre ansatte. Så gikk han på et av Jehovas vitners møter. Han sier: «Nesten alle som var der, var japanere, men likevel ønsket de meg hjertelig velkommen, som om vi alltid hadde kjent hverandre.» De fortsatte å vise ham vennlighet og godhet, noe som hjalp ham til å gjøre åndelige framskritt. Han ble døpt og tjener nå som eldste. De andre eldste i menigheten ser på Dannykarl og hans kone, Jennifer, som en velsignelse for menigheten og sier om dem: «De lever et veldig enkelt liv som pionerer og er gode eksempler ved å søke Riket først.» – Luk 12:31.

9, 10. Nevn eksempler på at det å vise omtanke og medfølelse i tjenesten gir gode resultater.

⁹ Når vi forkynner budskapet om Riket, har vi en fin mulighet til å «gjøre det som er godt, mot alle». (Gal 6:10) Mange forkynnere viser omtanke for innvandrere ved å forsøke å lære et nytt språk. (1. Kor 9:23) Dette har ført til at de har blitt rikt velsignet. En pionersøster i Australia som heter Tiffany, har for eksempel lært seg swahili for å kunne hjelpe til i en swahilispråklig menighet i Brisbane. Det var en utfordring for henne å lære språket, men hun har fått være med på mye som har gitt henne stor glede. Tiffany sier: «Hvis du vil oppleve mye spennende i tjenesten, er det å tjene i en fremmedspråklig menighet noe for deg. Det er som å reise uten å forlate byen man bor i. Du får oppleve vårt verdensomfattende brorskap og med egne øyne se den mirakuløse enheten vi har.»

¹⁰ En familie i Japan gjorde noe lignende. Datteren, Sakiko, forteller: «På 90-tallet møtte vi ofte innvandrere fra Brasil når vi var ute i forkynnelsen. Når vi  viste dem skriftsteder i den portugisiske bibelen deres, for eksempel Åpenbaringen 21:3, 4 eller Salme 37:10, 11, 29, hørte de godt etter, og noen ganger gråt de til og med.» Familien hadde medfølelse med disse innvandrerne og ønsket å hjelpe dem. «Da vi så hvor åndelig sultne de var, begynte hele familien vår å lære seg portugisisk», sier Sakiko. Senere var familien med på å starte en portugisisk menighet. I årenes løp har familien hjulpet mange innvandrere til å bli tjenere for Jehova. «Det var litt av en jobb å lære seg portugisisk, men velsignelsene mer enn oppveier anstrengelsene», tilføyer Sakiko. «Vi er så takknemlige mot Jehova.» – Les Apostlenes gjerninger 10:34, 35.

11, 12. (a) Hvorfor er det så viktig å ha det rette motivet for å ta på den nye personlighet? (b) Hva vil hjelpe oss til å fortsette å være ydmyke?

¹¹ Motivet for å ta på den nye personlighet må være å gi ære til Jehova, ikke å få ære fra mennesker. Husk at til og med en åndeskapning som i utgangspunktet var fullkommen, syndet fordi han tillot seg å bli stolt. (Jevnfør Esekiel 28:17.) Så mye vanskeligere det er for ufullkomne mennesker å unngå upassende stolthet og hovmod! Det er likevel mulig for oss å kle oss i ydmykhet. Hva vil hjelpe oss til å gjøre det?

¹² For å klare å fortsette å være ydmyke må vi hver dag sette av tid til å tenke nøye over det vi leser i Guds Ord. (5. Mos 17:18–20) Vi gjør spesielt lurt i å reflektere over det Jesus lærte oss, og hans enestående eksempel når det gjelder ydmykhet. (Matt 20:28) Han var så ydmyk at han til og med vasket føttene til apostlene sine. (Joh 13:12–17) I tillegg må vi be ofte om at Guds ånd må hjelpe oss til å kjempe mot enhver tendens til å føle at vi er bedre enn andre. – Gal 6:3, 4; Fil 2:3.

13. Hva får vi igjen for å være ydmyke?

¹³ Les Ordspråkene 22:4. Alle som tilber Jehova, må være ydmyke, og ydmykhet vil føre til store velsignelser. Denne egenskapen vil hjelpe oss til å fremme freden og enheten i menigheten. Og når vi går inn for å være ydmyke, vil Jehova vise oss ufortjent godhet. Apostelen Peter skrev: «Dere skal alle binde opp om dere med ydmykhet overfor hverandre, for Gud står de hovmodige imot, men han gir de ydmyke ufortjent godhet.» – 1. Pet 5:5.

14. Hvem er det beste eksempel når det gjelder mildhet og tålmodighet?

¹⁴ I dagens verden blir mennesker som er milde og tålmodige, ofte sett på som svake. Men en slik oppfatning er helt feil! De vakre egenskapene mildhet og langmodighet, eller tålmodighet, kommer opprinnelig fra den mektigste personen i universet. Jehova Gud er det beste eksempel når det gjelder mildhet og tålmodighet. (2. Pet 3:9) Tenk på hvordan han, gjennom engler som representerte ham, svarte på Abrahams og Lots spørsmål. (1. Mos 18:22–33; 19:18–21) Og tenk på hvordan Jehova i mer enn 1500 år var tålmodig med den gjenstridige nasjonen Israel. – Esek 33:11.

15. Hvordan var Jesus et eksempel når det gjelder mildhet og tålmodighet?

¹⁵ Jesus var «mild av sinn». (Matt 11:29) Han holdt tålmodig ut med disiplenes svakheter. Og gjennom hele sin tjeneste på jorden utholdt han urettferdig kritikk fra religiøse motstandere. Han var mild og tålmodig helt til sin død. Da Jesus hang på torturpælen og hadde fryktelige  smerter, ba han sin Far om å tilgi dem som henrettet ham, for som han sa: «De vet ikke hva de gjør.» (Luk 23:34) For et fantastisk eksempel på mildhet og tålmodighet under smertefulle og stressende omstendigheter! – Les 1. Peter 2:21–23.

16. Nevn en måte vi rent konkret kan vise mildhet og tålmodighet på.

¹⁶ Hvordan kan vi vise mildhet og tålmodighet? Paulus nevnte én måte vi kan gjøre det på, da han skrev til sine trosfeller: «Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig hvis noen har en grunn til å komme med klagemål mot en annen. Liksom Jehova villig har tilgitt dere, slik skal også dere gjøre.» (Kol 3:13) Det krever i høy grad mildhet og tålmodighet å følge dette påbudet. Men når vi er villige til å tilgi, bidrar vi til at enheten i menigheten blir bevart.

17. Hvorfor er det viktig å være mild og tålmodig?

¹⁷ For en kristen er det å være mild og tålmodig ikke valgfritt. Det er helt nødvendig for å bli frelst. (Matt 5:5; Jak 1:21) Men noe som er enda viktigere, er at når vi er milde og tålmodige, bringer vi ære til Jehova og hjelper andre til å følge Bibelens veiledning. – Gal 6:1; 2. Tim 2:24, 25.

18. Hvilken forbindelse er det mellom kjærlighet og upartiskhet?

¹⁸ Alle de egenskapene vi har drøftet hittil, er nær forbundet med kjærlighet. La oss se på et eksempel. Da disippelen Jakob måtte gi veiledning til sine brødre fordi de favoriserte de rike, viste han at de som oppførte seg slik, brøt den kongelige lov: «Du skal elske din neste som deg selv.» Så la han til: «Hvis dere gir dere av med favorisering, gjør dere en synd.» (Jak 2:8, 9) Kjærlighet, derimot, vil få oss til å la være å diskriminere andre på grunn av for eksempel utdannelse, etnisk bakgrunn eller sosial status. Vi kan ikke bare late som om vi er upartiske. Upartiskhet må være en ekte del av vår personlighet.

19. Hvorfor er det viktig at vi kler oss i kjærlighet?

¹⁹ Kjærligheten er også «langmodig og vennlig», og den «blir ikke oppblåst». (1. Kor 13:4) Det krever virkelig tålmodighet, godhet og ydmykhet å fortsette å forkynne budskapet om Riket for andre. (Matt 28:19) Disse egenskapene gjør det også lettere for oss å komme godt overens med alle våre brødre og søstre i menigheten. Når vi viser en slik kjærlighet, vil menighetene våre være forent og bringe ære til Jehova. Andre vil se dette og føle seg tiltrukket av sannheten. Det er derfor passende at Bibelens beskrivelse av den nye personlighet slutter slik: «Foruten alt dette skal dere ikle dere kjærligheten, for den er et fullkomment enhetens bånd.» – Kol 3:14.

20. (a) Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv, og hvorfor? (b) Hva ser vi fram til?

²⁰ Vi bør alle spørre oss selv: Hva mer kan jeg gjøre for å legge av den gamle personlighet og holde den borte? Vi må be inderlig om Guds hjelp og anstrenge oss for å kvitte oss med alle holdninger og vaner som vil hindre oss i å arve Guds rike. (Gal 5:19–21) Vi bør også spørre oss selv: Fortsetter jeg å bli ny i min måte å tenke på? (Ef 4:23, 24) Det å ta på den nye personlighet og beholde den på er noe alle kristne må fortsette med helt til vi klarer det fullt ut. Forestill deg hvor herlig livet vil bli når alle som lever, har tatt på den nye personlighet og etterligner Jehovas vakre egenskaper til fullkommenhet!