1. Hvordan har Jehova vist at han er gavmild?

SELV om Jehova var helt alene før han begynte å skape, tenkte han ikke bare på seg selv. Nei, han bestemte seg for å gi livet i gave til intelligente skapninger, både åndeskapninger og mennesker. Den lykkelige Gud, Jehova, elsker å gi gode ting. (1. Tim 1:11; Jak 1:17) Og siden han vil at vi også skal være lykkelige, lærer han oss å være gavmilde. – Rom 1:20.

2, 3. (a) Hvorfor blir vi lykkelige av å gi? (b) Hva skal vi se på i denne artikkelen?

² Gud skapte menneskene i sitt bilde. (1. Mos 1:27) Det vil si at vi er skapt med egenskaper som gjør at vi kan gjenspeile hans personlighet. Så for at vi skal kunne være lykkelige og tilfredse, må vi etterligne Jehova ved å være interessert i andre og ved å være gavmilde. (Fil 2:3, 4; Jak 1:5) Hvorfor er det sånn? Ganske enkelt fordi Jehova har designet oss på den måten. Selv om vi er ufullkomne, er det mulig for oss å etterligne Jehovas gavmildhet.

 ³ Vi skal nå se på noe av det Bibelen lærer oss om gavmildhet. Først skal vi se på hvordan det at vi er gavmilde, gleder Jehova, og hvordan denne egenskapen hjelper oss til å utføre det arbeidet Gud har gitt oss. Så skal vi se på hvordan gavmildhet henger sammen med lykke, og hvorfor vi trenger å fortsette å utvikle denne egenskapen.

4, 5. Hvordan er Jehova og Jesus gode eksempler for oss når det gjelder gavmildhet?

⁴ Jehova ønsker at vi skal etterligne ham, så han blir glad når vi er gavmilde. (Ef 5:1) Måten vi er skapt på, og skjønnheten og mangfoldet i naturen viser at Gud ønsker at vi mennesker skal være lykkelige. (Sal 104:24; 139:13–16) Derfor ærer vi Jehova når vi prøver å gjøre andre lykkelige.

⁵ Sanne kristne etterligner Kristus, som var et fullkomment eksempel på hvordan et menneske kan være gavmild. Jesus sa om seg selv at «Menneskesønnen ikke er kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sitt liv som en løsepenge i bytte for mange». (Matt 20:28) Derfor oppmuntret Paulus de kristne: «Fortsett å ha den samme innstillingen som Kristus Jesus hadde. ... han ga avkall på alt han hadde, og påtok seg en slaves skikkelse.» (Fil 2:5, 7) Så vi bør spørre oss selv: Kan jeg bli enda flinkere til å etterligne Jesus? – Les 1. Peter 2:21.

6. Hva ønsket Jesus å lære oss med lignelsen om den barmhjertige samaritan? (Se det første bildet i artikkelen.)

⁶ Jehova gleder seg over oss når vi etterligner ham og Jesus ved å være interessert i andre og ved å se etter muligheter til å gjøre noe for dem. I lignelsen om den barmhjertige samaritan viste Jesus tydelig at han forventer at de som følger ham, anstrenger seg for å hjelpe andre, også personer som har en annen bakgrunn enn dem selv. (Les Lukas 10:29–37.) Husker du hvilket spørsmål det var som fikk Jesus til å fortelle denne lignelsen? En jøde spurte ham: «Hvem er egentlig min neste?» Det Jesus svarte, viser at vi i likhet med samaritanen må være villige til å gi gavmildt hvis Jehova skal kunne glede seg over oss.

7. Hvordan kan det at vi er uselviske eller selviske, knyttes til den påstanden Satan kom med i Edens hage?

⁷ En annen grunn til å være gavmild er knyttet til den påstanden Satan kom med i Edens hage. Hvordan da? Satan påsto at det ville være bedre for Adam og Eva – og i utvidet forstand alle mennesker – hvis de fokuserte på seg selv og det de selv hadde lyst til, i stedet for å være lydige mot Gud. Eva viste ved det hun gjorde, at hun hadde et egoistisk ønske om å bli som Gud. Adam viste at han hadde et egoistisk ønske om å glede Eva mer enn Gud. (1. Mos 3:4–6) Vi kan tydelig se konsekvensene av avgjørelsen de tok. Egoisme fører ikke til lykke, men til det stikk motsatte. Ved å være uselviske og gavmilde viser vi at vi er overbevist om at det Gud vil vi skal gjøre, alltid er det beste.

8. Hvorfor burde det første menneskepar ha vært opptatt av andre?

⁸ Gud ga det første menneskepar instrukser som burde ha fått dem til å tenke på andre, selv om de var alene i Edens hage. Jehova velsignet Adam og  Eva og sa at de skulle få barn, fylle jorden og legge den under seg. (1. Mos 1:28) Akkurat som Skaperen var opptatt av at hans jordiske barn skulle ha det bra, burde det første menneskepar ha vært opptatt av at de barna de etter hvert ville få, skulle få et lykkelig liv. Paradiset skulle med tiden utvides til å omfatte hele jorden og fylles med Adam og Evas fullkomne etterkommere. Dette enorme prosjektet ville kreve at den voksende familien samarbeidet.

9. Hvorfor ville det å utvide paradiset ha ført til lykke og glede?

⁹ For at menneskene skulle kunne gjøre jorden til et paradis, måtte de samarbeide fullt ut med Jehova i å gjennomføre hans hensikt, og på den måten ville de komme inn til hans hvile. (Hebr 4:11) Forestill deg hvor meningsfullt og givende et slikt prosjekt ville ha vært! Å gi av seg selv for at andre skulle ha det godt, ville ha ført til store velsignelser og dyp glede.

10, 11. Hva må til for at vi skal kunne utføre forkynnelses- og undervisningsoppdraget?

¹⁰ Jehova har også gitt oss som lever i dag, et spesielt arbeid. Hans folk har fått i oppdrag å forkynne og gjøre mennesker til disipler. For å utføre det arbeidet må vi være oppriktig interessert i andres ve og vel. Vi kan klare å fortsette i dette arbeidet bare hvis vi har den rette motivasjonen – kjærlighet til Gud og kjærlighet til vår neste.

¹¹ I det første århundre kalte Paulus seg selv og dem han samarbeidet med, for «Guds medarbeidere», fordi de var med på å plante og vanne Rikets såkorn. (1. Kor 3:6, 9) Vi i vår tid kan også være «Guds medarbeidere» ved at vi gavmildt gir av vår tid, våre midler og våre krefter i det forkynnelsesarbeidet som Gud har gitt oss. Dette er virkelig et stort privilegium!

12, 13. Hvilke gleder synes du det gir å studere med noen?

¹² Når vi gavmildt bruker tid og energi i forkynnelses- og undervisningsarbeidet, opplever vi stor glede. Mange som har hatt det privilegiet å studere Bibelen med noen, vil si at det er få ting som er mer givende enn det. Vi blir veldig glade når vi ser at noen vi studerer med, lyser opp når de forstår en åndelig sannhet, får sterkere tro, gjør forandringer i livet og begynner å forkynne for andre. Jesus følte stor glede da de 70 forkynnerne han hadde sendt ut, kom glade tilbake og fortalte om de gode resultatene de hadde opplevd. – Luk 10:17–21.

¹³ Forkynnere verden over gleder seg over å se hvordan det gode budskap påvirker  folks liv på positive måter. Tenk på hva Anna *, en ung, ugift søster, har erfart. Hun har utvidet tjenesten sin ved å flytte til et område i Øst-Europa der det er stort behov for flere forkynnere. Hun skriver: «Det er mange muligheter til å lede bibelstudier her, og det er noe jeg liker veldig godt. Tjenesten gir meg stor glede. Når jeg kommer hjem, har jeg ikke tid til å fokusere på meg selv. Jeg tenker på dem jeg studerer med – på de problemene og bekymringene de har. Jeg prøver å finne ut hvordan jeg kan oppmuntre dem og hjelpe dem på praktiske måter. Og jeg har blitt helt overbevist om at ‘det er større lykke ved å gi enn ved å få’.» – Apg 20:35.

14. Hvordan kan vi finne glede i tjenesten når det er få som vil høre?

¹⁴ Vi kan føle glede over å gi folk mulighet til å reagere positivt på det gode budskap, selv om de skulle velge å ikke høre. Oppdraget vårt ligner på det oppdraget profeten Esekiel fikk. Jehova sa til ham: «Du skal tale mine ord til dem, uansett om de vil høre eller ikke.» (Esek 2:7; Jes 43:10) Selv om noen ikke setter pris på budskapet vårt, setter Jehova pris på det vi gjør. (Les Hebreerne 6:10.) En forkynner som har en fin innstilling når det gjelder dette, skrev om sin tjeneste: «Vi har plantet, vannet og bedt i håp om at Jehova vil få interessen til å vokse.» – 1. Kor 3:6.

15. Er alle takknemlige når de blir vist gavmildhet, og bør andres holdning påvirke hvor gavmilde vi er?

¹⁵ Jesus vil at vi skal oppleve den gleden det gir å være gavmild. Mange reagerer positivt på gavmildhet. Jesus sa: «Gjør det til en vane å gi, så skal folk gi til dere. Et godt mål – presset, ristet og overfylt – skal de tømme i fanget deres. For med det samme målet som dere bruker, skal det bli målt opp til dere.» (Luk 6:38) Selvfølgelig er det ikke alle som er takknemlige når vi er gavmilde,  men når noen reagerer positivt, kan det starte en kjedereaksjon – de kan få lyst til å være gavmilde, de også. Så vær gavmild enten folk virker takknemlige eller ikke. Du kan aldri vite hvor mye godt som kan komme ut av bare én gavmild handling.

16. Hva bør motivere oss til å være gavmilde?

¹⁶ Ekte gavmildhet er ikke motivert av et ønske om å få noe tilbake. Jesus hadde dette i tankene da han sa: «Når du holder selskap, så inviter fattige, lamme, halte og blinde. Da blir du lykkelig, ettersom de ikke har noe å gi deg til gjengjeld.» (Luk 14:13, 14) En av bibelskribentene sa under inspirasjon: «Den som er gavmild, vil bli velsignet.» En annen sa: «Lykkelig er den som viser omsorg for de svake.» (Ordsp 22:9; Sal 41:1) Ja, vi bør gi, for det gir oss ekte lykke å hjelpe andre.

17. Hvilke forskjellige måter å gi på kan gjøre oss lykkelige?

¹⁷ Da Paulus siterte Jesu ord: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få», tenkte han ikke bare på det å gi materielle ting, men også på det å gi oppmuntring, veiledning og hjelp til dem som trenger det. (Apg 20:31–35) Gjennom det Paulus sa og gjorde, lærte han oss å gi av oss selv – av vår tid, våre krefter, vår oppmerksomhet og vår kjærlighet.

18. Hva har mange forskere kommet fram til når det gjelder gavmildhet?

¹⁸ Forskere innen samfunnsvitenskap har også konstatert at det å gi gjør folk lykkelige. Ifølge én artikkel «rapporterer folk en betydelig sterkere lykkefølelse etter å ha gjort gode ting for andre». Forskere sier at det å hjelpe andre har mye å si for at livet «føles mer meningsfylt», fordi det «tilfredsstiller grunnleggende menneskelige behov». Noen eksperter anbefaler derfor folk å engasjere seg i frivillig arbeid for å få bedre helse og for å bli lykkeligere. Dette overrasker ikke dem som ser på Bibelen som en bok fra menneskenes kjærlige Skaper, Jehova. – 2. Tim 3:16, 17.

19, 20. Hvorfor ønsker du å være gavmild?

¹⁹ Det kan være utfordrende for oss å fortsette å være gavmilde når vi er omgitt av mennesker som tenker mer på seg selv enn på andre. Men Jesus sa at de to viktigste budene er at vi skal elske Jehova av hele vårt hjerte, hele vår sjel, hele vårt sinn og hele vår styrke, og at vi skal elske vår neste som oss selv. (Mark 12:28–31) Som vi har sett i denne artikkelen, vil de som elsker Jehova, etterligne ham. Både Jehova og Jesus er gavmilde, og de anbefaler også oss å være det, for det vil gjøre oss virkelig lykkelige. Hvis vi anstrenger oss for å være gavmilde i det vi gjør for Gud og vår neste, ærer vi Jehova, og vi gleder både oss selv og andre.

²⁰ Du anstrenger deg sikkert allerede for å gi av deg selv for å hjelpe andre, spesielt dine brødre og søstre. (Gal 6:10) Hvis du fortsetter med det, vil andre sette pris på deg og bli glad i deg, noe som vil gjøre deg lykkelig. I Ordspråkene 11:25 står det: «Den som er gavmild, får det godt, og den som styrker andre, blir styrket selv.» Det er naturligvis mange måter vi kan vise uselvisk gavmildhet og godhet på, både i tjenesten og ellers i livet. I den neste artikkelen skal vi se nærmere på noen av disse måtene.