1. Hva ønsker vi alle for familien vår?

EN AV våre søstre, Pauline *, forteller: «Helt siden jeg ble kjent med sannheten, har jeg ønsket at alle i familien min skal være med i paradiset. Jeg ville spesielt at mannen min, Wayne, og den lille sønnen vår skulle tjene Jehova sammen med meg.» Er det noen i familien din som ikke har blitt kjent med Jehova og blitt glad i ham ennå? Da har du sannsynligvis det samme ønsket for dem som det Pauline hadde for sin familie.

2. Hvilke spørsmål skal vi drøfte i denne artikkelen?

² Vi kan ikke tvinge dem vi er i familie med, til å ta imot det gode budskap, men vi kan oppmuntre dem til å være åpne for å undersøke Bibelen. (2. Tim 3:14, 15) Hvorfor bør vi forkynne for familien vår? Hvorfor bør vi prøve å forstå hvordan de føler det? Hva kan vi gjøre for å hjelpe familien vår til å bli glad i Jehova, slik vi er? Og hvordan kan alle i menigheten vår hjelpe oss?

3. Hvilken grunn til å forkynne for familien vår finner vi i 2. Peter 3:9?

³ Snart kommer Jehova til å gjøre slutt på den nåværende verdensordningen. Det er bare de som har «den rette innstillingen, slik at de [kan] få evig liv», som vil få overleve. (Apg 13:48) Vi bruker mye tid og krefter på å forkynne for fremmede i lokalsamfunnet, så det er naturlig at vi også  gjerne vil at familien vår skal tjene Jehova sammen med oss. Vår kjærlige Far, Jehova, «ønsker ikke at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger». – Les 2. Peter 3:9.

4. Hvilken feil kan vi komme til å gjøre når vi forkynner for familien vår?

⁴ Vi må huske at det finnes en riktig måte og en gal måte å gjøre andre kjent med budskapet om frelse på. Selv om vi kanskje er taktfulle når vi forkynner for en fremmed, er vi kanskje for direkte når vi snakker med familien vår.

5. Hva bør vi ha i tankene før vi prøver å gjøre familien vår kjent med sannheten?

⁵ En del av oss angrer på den måten vi til å begynne med gikk fram på for å forkynne for familien vår, og skulle ønske at vi hadde behandlet dem på en annen måte. Apostelen Paulus ga de kristne dette rådet: «Pass på at dere alltid snakker på en vennlig måte, og la ordene deres være krydret med salt. Da vil dere vite hvordan dere bør svare hver enkelt.» (Kol 4:5, 6) Vi bør huske på dette rådet når vi snakker med familien vår. Ellers ender det kanskje med at vi skyver dem fra oss i stedet for å gi dem lyst til å høre på oss.

6, 7. Nevn et eksempel som viser at det er viktig å vise en ektefelle som ikke er i sannheten, forståelse.

⁶ Vis forståelse. Pauline, som er nevnt tidligere, forteller: «Til å begynne med var det bare åndelige ting jeg hadde lyst til å snakke med mannen min om. Vi hadde ingen ‘normale’ samtaler.» Men mannen hennes, Wayne, hadde ikke noe særlig kjennskap til Bibelen og skjønte ikke hva hun snakket om. For ham virket det som om det eneste hun tenkte på, var religionen sin. Han var redd for at hun ble  lurt og var i ferd med å bli med i en farlig sekt.

⁷ Pauline innrømmer at hun i en periode brukte mye tid om kveldene og i helgene på å være sammen med sine åndelige brødre og søstre – på møter, i forkynnelsen og i sosiale sammenhenger. «Noen ganger kom Wayne hjem til tomt hus og følte seg ensom», sier Pauline. Forståelig nok savnet Wayne kona og sønnen. Han kjente ikke de menneskene de var sammen med, og det virket som om de nye vennene til Pauline hadde blitt viktigere for henne enn det han var. Wayne reagerte med å true med skilsmisse. Ser du noen måter Pauline kunne ha vist større forståelse på?

8. Hva er det som sannsynligvis vil gjøre størst inntrykk på familien vår, ifølge 1. Peter 3:1, 2?

⁸ La oppførselen din snakke for deg. Det vi gjør, vil ofte gjøre større inntrykk på familien vår enn det vi sier. (Les 1. Peter 3:1, 2.) Etter hvert skjønte Pauline dette. «Jeg visste at Wayne var glad i oss og egentlig ikke ville skilles», sier hun. «Men trusselen hans fikk meg til å innse at jeg måtte begynne å gjøre tingene på Jehovas måte. I stedet for å snakke så mye måtte jeg være et godt eksempel ved den måten jeg oppførte meg på.» Pauline sluttet å presse Wayne til å snakke om Bibelen, og hun begynte å prate med ham om dagligdagse ting. Wayne la merke til at hun ble mer fredelig, og han så at sønnen deres begynte å oppføre seg bedre. (Ordsp 31:18, 27, 28) Da Wayne så den gode virkningen Bibelen hadde på familien hans, åpnet han sitt sinn og hjerte for budskapet i Guds Ord. – 1. Kor 7:12–14, 16.

9. Hvorfor må vi ikke gi opp å prøve å hjelpe familien vår?

 ⁹ Fortsett å prøve å hjelpe familien din. Vi kan lære av Jehovas eksempel. «Igjen og igjen» gir han folk mulighet til å ta imot det gode budskap og få evig liv. (Jer 44:4) Og Paulus oppfordret Timoteus til å fortsette å hjelpe andre. Hvorfor? Fordi Timoteus ved å gjøre det ville frelse både seg selv og dem som hørte på ham. (1. Tim 4:16) Vi er glad i familien vår, så vi vil gjerne at de skal bli kjent med sannhetene i Guds Ord. Det Pauline sa og gjorde, virket etter hvert positivt på familien hennes. Hun gleder seg nå over å tjene Jehova sammen med mannen sin. Begge er pionerer, og Wayne tjener som eldste.

10. Hvorfor må vi være tålmodige?

¹⁰ Vær tålmodig. Når vi innretter livet vårt etter Guds normer, synes familien vår kanskje det er vanskelig å venne seg til de nye trosoppfatningene våre og den nye livsstilen vår. Ofte er det første de legger merke til, at vi ikke lenger feirer religiøse høytider sammen med dem og ikke lenger er politisk engasjert. Noen i familien er kanskje til å begynne med sinte på oss. (Matt 10:35, 36) Men vi bør ikke gi dem opp. Hvis vi slutter å prøve å hjelpe dem til å forstå det vi tror på, har vi i virkeligheten dømt dem som personer som ikke er verdige til å få evig liv. Jehova har ikke gitt oss i oppgave å dømme – den oppgaven har han gitt til Jesus. (Joh 5:22) Hvis vi er tålmodige, kan det være at familien vår etter hvert vil høre på budskapet vårt. – Se rammen « Vis til nettstedet vårt».

11–13. Hva lærer du av den måten Alice behandlet foreldrene sine på?

¹¹ Vær bestemt, men taktfull. (Ordsp 15:2) Tenk på hvordan Alice var et godt eksempel når det gjelder dette. Da hun lærte om Jehova, bodde hun langt fra foreldrene sine, som var ateister og politisk aktive. Hun skjønte at hun så snart som mulig burde fortelle dem om de fine tingene hun lærte. «Hvis du venter til senere med å fortelle om forandringer i hva du tror på, og i hva du holder på med, blir sjokket for familien din bare enda større», sier hun. Hun skrev brev til foreldrene sine der hun spurte hva de syntes om det Bibelen sier om emner som hun håpet ville interessere dem, for eksempel kjærlighet. (1. Kor 13:1–13) Hun takket foreldrene for at de hadde oppdratt henne og tatt seg av henne, og hun sendte dem gaver. Når hun besøkte foreldrene, hjalp hun moren ekstra mye med husarbeidet. Til å begynne med var ikke foreldrene positive da Alice fortalte dem om den nye troen sin.

¹² Når Alice var hos foreldrene, holdt hun seg til det programmet hun hadde for daglig bibellesning. «Det hjalp moren min til å forstå hvor viktig Bibelen var for meg», sier Alice. I mellomtiden bestemte faren seg for å lære noe om Bibelen for å forstå hvordan datteren tenkte, samtidig som han ønsket å finne feil ved Bibelen. Alice sier: «Jeg ga ham en bibel, og jeg skrev noen personlige ord til ham i den.» Hva førte det til? Faren fant ikke noe å sette fingeren på. I stedet gjorde det han leste i Guds Ord, dypt inntrykk på ham.

¹³ Vi må være bestemte, men taktfulle, også når vi må utholde prøvelser. (1. Kor 4:12b) Alice måtte for eksempel utholde motstand fra moren. Hun forteller: «Da jeg ble døpt, kalte moren min meg en ‘dårlig datter’.» Hvordan reagerte Alice? «I stedet for å unngå temaet forklarte jeg respektfullt at jeg hadde bestemt meg for å være et av Jehovas vitner, og at jeg ikke kom til å forandre mening. Jeg prøvde å forsikre  moren min om at jeg var veldig glad i henne. Vi gråt begge to, og jeg laget et godt måltid til henne. Fra da av begynte moren min å innse at Bibelen gjorde meg til et bedre menneske.»

14. Hvorfor må vi aldri gi etter for press når det gjelder vår tjeneste for Jehova?

¹⁴ Det kan ta tid før familien vår fullt ut forstår hvor viktig det er for oss å tjene Jehova. Da Alice for eksempel bestemte seg for å bli pioner i stedet for å satse på den karrieren foreldrene hadde staket ut for henne, gråt moren igjen. Men Alice var bestemt. «Hvis du gir etter for press på ett område, vil familien din sannsynligvis prøve å presse deg på andre områder også», sier Alice. «Men hvis du er vennlig mot familien samtidig som du er bestemt, kan det være at noen av dem hører på deg.» Det var det som skjedde i Alices tilfelle. Begge foreldrene hennes er nå pionerer, og faren er eldste.

15. Hvordan kan «de gode gjerningene» som andre gjør, hjelpe familien vår, ifølge Matteus 5:14–16 og 1. Peter 2:12?

¹⁵ Jehova drar mennesker til seg ved hjelp av «de gode gjerningene» som hans tjenere i den kristne menighet gjør. (Les Matteus 5:14–16; 1. Peter 2:12.) Er du gift med en som ikke er et av Jehovas vitner? Har han eller hun truffet noen i menigheten din? Pauline, som er nevnt tidligere, inviterte brødre og søstre hjem til seg, slik at mannen hennes, Wayne, kunne bli kjent med dem. Wayne sier om hvordan en av brødrene hjalp ham til å bryte ned barrierer som hadde oppstått på grunn av  misoppfatninger: «Han tok en dag fri fra jobben bare for å se på sport sammen med meg. Og jeg tenkte: Han er jo normal!»

16. Hvorfor bør vi invitere familien vår til møtene våre?

¹⁶ En spesielt fin måte å hjelpe familien vår på er å invitere dem til å bli med på møtene våre sammen med oss. (1. Kor 14:24, 25) Det første møtet Wayne var på, var minnehøytiden, for det var etter arbeidstid og var et forholdsvis kort møte. «Jeg skjønte ikke noe særlig av talen», sier han, «men det jeg husket etterpå, var menneskene. De kom bort til meg og ønsket meg velkommen og ga meg et fast håndtrykk. Det var helt tydelig at de var oppriktige.» En bror og en søster i menigheten hadde allerede vært spesielt omtenksomme mot Pauline og hjulpet henne med sønnen hennes på møtene og i tjenesten. Så da Wayne etter hvert kom til at han trengte å finne ut mer om Paulines nye tro, spurte han denne broren om han ville studere Bibelen med ham.

17. Hva bør vi ikke klandre oss selv for, men hvorfor må vi aldri slutte å tro at familien vår kan begynne å tjene Jehova?

¹⁷ Vi håper at alle i familien vår skal begynne å tjene Jehova sammen med oss. Men til tross for alle de anstrengelsene vi gjør oss for å hjelpe familien vår til å bli tjenere for Gud, kan det være at de ikke kommer i sannheten. I så fall bør vi ikke klandre oss selv for at de tar det valget de tar. Vi kan jo ikke tvinge noen til å tro på det samme som oss. Samtidig bør du ikke undervurdere hvilken virkning det kan ha på familien din å se hvor glad du er fordi du tjener Jehova. Be for dem. Snakk til dem på en taktfull måte. Ikke slutt med å prøve å hjelpe dem! (Apg 20:20) Stol på at Jehova vil velsigne de anstrengelsene du gjør deg. Og hvis familien din velger å høre på deg, vil de bli frelst!