ER DET en oppgave i menigheten som du skulle ønske at du hadde, men som du for tiden ikke kan få? Kanskje det dreier seg om en ansvarsoppgave som en annen har. Eller kanskje det er et tjenesteoppdrag eller privilegium som du har hatt tidligere. Det kan være at høy alder, dårlig helse, økonomiske problemer eller familieforpliktelser nå begrenser det du kan gjøre. Eller kanskje du har måttet gi fra deg en oppgave du har hatt lenge, på grunn av forandringer i organisasjonen. Uansett hva grunnen er, kan det være at du føler at du ikke gjør alt du skulle ønske å gjøre i tjenesten for Jehova. I så fall er det forståelig hvis du til tider føler deg skuffet. Men hvordan kan du hindre at negative følelser – for eksempel motløshet, bitterhet og ergrelse – slår rot? Hvordan kan du bevare gleden?

Døperen Johannes’ eksempel kan lære oss noe om det å bevare gleden. Johannes hadde noen helt spesielle privilegier, og han regnet sannsynligvis med at hans liv i tjenesten for Jehova skulle bli annerledes enn det faktisk ble. Han hadde nok ikke forestilt seg at han skulle sitte i fengsel i lengre tid enn den tiden han hadde brukt i tjenesten. Til tross for utfordringer bevarte Johannes gleden resten av livet. Hva var det som hjalp ham? Og hvordan kan vi bevare gleden når vi opplever skuffelser?

Om våren i år 29 begynte Johannes sitt oppdrag som forløper for Messias. Han sa til folk: «Dere må angre, for himmelens rike er kommet nær.» (Matt 3:2; Luk 1:12–17) Det var mange som reagerte positivt. Ja, store folkemengder kom fra fjern og nær for å høre budskapet hans, og mange ble motivert til å angre og la seg døpe. Johannes advarte også frimodig de selvrettferdige religiøse lederne om den dommen som ventet dem med mindre de forandret seg. (Matt 3:5–12) Høydepunktet i hans tjeneste var at han døpte Jesus, noe som skjedde om høsten i år 29. Fra da av oppfordret Johannes folk til å følge Jesus, den lovte Messias. – Joh 1:32–37.

På grunn av den unike rollen Johannes hadde, kunne Jesus si: «Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen  større enn døperen Johannes.» (Matt 11:11) Johannes må ha gledet seg over de velsignelsene han fikk. Det er også mange i dag som har opplevd at Jehova har velsignet dem rikt. Ta for eksempel ekteparet Terry og Sandra, som har vært i heltidstjenesten i over 50 år. Terry sier: «Jeg har hatt mange fine privilegier. Jeg har tjent som pioner, betelitt, spesialpioner, kretstilsynsmann og områdetilsynsmann, og nå er jeg spesialpioner igjen.» Det er en glede å få teokratiske privilegier. Men som vi skal se, lærer vi av Johannes’ eksempel at gleden vår ikke avhenger av det tjenesteoppdraget vi måtte ha, og at det krever noe av oss å beholde gleden når vi opplever forandringer i livet.

Noe som var viktig for at døperen Johannes beholdt gleden, var at han ikke sluttet å være takknemlig for de privilegiene han hadde. Tenk for eksempel på det han svarte disiplene sine da de etter Jesu dåp var bekymret fordi tallet på Johannes’ disipler minket, mens tallet på Jesu disipler økte. Da de kom til ham og sa om Jesus: «Han døper, og alle går til ham», svarte Johannes: «Den som har bruden, er brudgommen. Men når brudgommens venn står og hører på ham, føler han stor glede over å høre brudgommens stemme. Min glede er derfor blitt fullstendig.» (Joh 3:26, 29) Johannes konkurrerte ikke med Jesus, og han følte ikke at det privilegiet han hadde fått, hadde mistet sin betydning fordi Jesu rolle var viktigere. Nei, han fortsatte å glede seg, for han satte stor pris på sin rolle som «brudgommens venn».

Den innstillingen Johannes hadde, hjalp ham til å fortsette å være tilfreds til tross for at oppdraget hans krevde mye av ham. Han var for eksempel nasireer fra fødselen av, og derfor hadde han ikke lov til å drikke vin. (Luk 1:15) Jesus sa om den enkle livsstilen Johannes hadde: «Han verken spiste eller drakk.» Jesus og disiplene hans, derimot, var ikke underlagt de restriksjonene som gjaldt for nasireere, og kunne derfor leve et mer normalt liv. (Matt 11:18, 19) Og mens Johannes ikke gjorde noen mirakler, visste han at Jesu disipler, deriblant noen som til å begynne med hadde vært hans disipler, hadde fått makt til å gjøre det. (Matt 10:1; Joh 10:41) I stedet for å tenke for mye på slike forskjeller konsentrerte Johannes seg om sitt eget oppdrag fra Jehova.

Hvis vi på lignende måte verdsetter det oppdraget vi for tiden har i tjenesten for Jehova, kan også vi beholde gleden. Terry, som er nevnt tidligere, sier: «Jeg konsentrerte meg om hvert av de oppdragene jeg fikk.» Han sier om sitt liv i heltidstjenesten: «Jeg angrer ikke på noe, jeg har bare gode minner.»

Vi kan få større glede i tjenesten for Gud ved å reflektere over hva det er som gjør et hvilket som helst teokratisk oppdrag virkelig verdifullt: at vi er «Guds medarbeidere», noe som er et stort privilegium. (1. Kor 3:9) Akkurat som det å pusse et verdifullt familieklenodium kan bevare dets glans, kan det å meditere over den store ære det er å tjene Gud, hindre at feilaktige oppfatninger får tjenesten for Jehova til å miste sin glans. Det at vi mediterer over dette, vil hjelpe oss til å la være å sammenligne det vi ofrer, med det andre ofrer, og vi vil ikke la de privilegiene andre har, få oss til å tenke at våre privilegier er mindre verdifulle. – Gal 6:4.

Johannes visste kanskje at tjenesten hans ikke ville vare så lenge, men han var kanskje ikke klar over hvor brått den kom til å ende. (Joh 3:30) I år 30, et halvt års tid etter at han hadde døpt Jesus, satte kong Herodes ham i fengsel. Men Johannes gjorde det han kunne for å fortsette å avlegge et vitnesbyrd. (Mark 6:17–20) Hva var det som hjalp ham til å bevare gleden selv om situasjonen hadde forandret seg? Han fortsatte å fokusere på åndelige ting.

Mens Johannes var i fengsel, fikk han positive rapporter om Jesu tjeneste. (Matt 11:2; Luk 7:18) Johannes var overbevist om at Jesus var Messias, men han kan ha lurt på hvordan Jesus skulle oppfylle alt det Skriftene sa at Messias skulle gjøre. Messias skulle jo få kongemakt, så betydde dette at Jesus snart skulle  begynne å herske som konge? Ville det føre til at Johannes kom til å bli løslatt fra fengselet? Johannes var ivrig etter å få en klarere forståelse av Jesu rolle, så han sendte to av disiplene sine til Jesus for å spørre ham: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» (Luk 7:19) Jesus sendte dem tilbake til Johannes for å si til ham: «Blinde kan se, lamme går omkring, spedalske blir renset, døve hører, døde blir oppreist, og fattige får høre det gode budskap.» (Luk 7:20–22) Johannes må ha lyttet spent da de kom tilbake og fortalte at Jesus hadde utført mirakuløse helbredelser.

Det var uten tvil oppmuntrende for Johannes å høre denne rapporten. Den bekreftet at Jesus oppfylte profetiene om Messias. Selv om det at Jesus hadde stått fram, ikke ville føre til at Johannes ble løslatt fra fengselet, visste Johannes at hans egen tjeneste ikke hadde vært forgjeves. Til tross for den situasjonen han var i, hadde han grunn til å være glad og tilfreds.

Hvis vi i likhet med Johannes fokuserer på åndelige ting, vil vi kunne holde ut med glede og tålmodighet. (Kol 1:9–11) Vi kan få hjelp til å gjøre det ved å lese Bibelen og meditere over det vi leser, noe som vil minne oss om at vårt arbeid i tjenesten for Gud aldri er forgjeves. (1. Kor 15:58) Sandra, som er nevnt tidligere, sier: «Det at jeg leser et kapittel i Bibelen hver dag, har hjulpet meg til å få et nærere forhold til Jehova. Det hjelper meg til å fokusere på ham og ikke på meg selv.» Vi kan også fokusere på rapporter om det som blir gjort i tjenesten for Riket, noe som kan hjelpe oss til å se lenger enn til vår egen situasjon og til å konsentrere oss om det Jehova utretter. Sandra sier også: «Månedsprogrammene på JW Broadcasting^® hjelper oss til å føle oss nærere organisasjonen, og de hjelper oss til å beholde gleden i det oppdraget vi har.»

Døperen Johannes utførte sin kortvarige tjeneste «med Elias ånd og kraft», og i likhet med Elia var han «et menneske med de samme følelsene som oss». (Luk 1:17; Jak 5:17) Hvis vi følger Johannes’ gode eksempel ved å ha en takknemlig holdning og ved å fokusere på åndelige ting, kan også vi bevare gleden i tjenesten for Riket, uansett hva som måtte skje.