1. Hvem var med på å opprette menigheten i Filippi?

DA Paulus, Silas, Lukas og Timoteus kom til den romerske kolonien Filippi, fant de mange som var interessert i budskapet om Riket. Disse fire iherdige brødrene var med på å opprette en menighet der, og alle de nye disiplene begynte å komme sammen på møter, sannsynligvis hjemme hos en gjestfri søster som het Lydia. – Apg 16:40.

2. Hvilken utfordring møtte menigheten i Filippi etter kort tid?

² Den nye menigheten møtte snart en stor utfordring. Satan fikk fiender av sannheten til å rette voldsomme angrep mot forkynnelsesarbeidet til disse lojale kristne. Paulus og Silas ble arrestert, slått med stokker og kastet i fengsel. Etter at de ble løslatt fra fengselet, oppsøkte de de nye disiplene og oppmuntret dem. Så reiste Paulus, Silas og Timoteus fra byen, mens Lukas tydeligvis ble igjen der. Hvordan gikk det med den nyopprettede menigheten? Ved hjelp av Jehovas ånd fortsatte de nye kristne å stå på i tjenesten for Jehova. (Fil 2:12) Paulus hadde all grunn til å være stolt av dem!

3. Hva ba Paulus om, ifølge Filipperne 1:9–11?

³ Omkring ti år senere skrev Paulus et brev til menigheten i Filippi. Når du leser dette brevet, kan du lett merke at Paulus var glad i sine brødre og søstre. Han skrev for eksempel: «Jeg lengter etter dere alle med en slik inderlig kjærlighet som den Kristus Jesus har.» (Fil 1:8) Han skrev også at han ba for dem. Han ba Jehova om å hjelpe dem til å la sin kjærlighet vokse, til å forsikre seg om hva  som var viktigst, til å være rene, til å unngå å få andre til å snuble og til å fortsette å bære rettferdig frukt. Vi i vår tid kan lære mye av disse punktene som Paulus nevnte. (Les Filipperne 1:9–11.) I denne artikkelen skal vi ta for oss punktene i tur og orden og drøfte hvordan vi kan anvende hvert av dem.

4. (a) Hvordan har Jehova vist hvor stor kjærlighet han har til oss, ifølge 1. Johannes 4:9, 10? (b) Hvor stor kjærlighet bør vi ha til Gud?

⁴ Jehova har vist hvor stor kjærlighet han har til oss, ved å sende sin Sønn til jorden for at han skulle gi sitt liv for oss på grunn av våre synder. (Les 1. Johannes 4:9, 10.) Guds uselviske kjærlighet motiverer oss til å elske ham. (Rom 5:8) Hvor stor kjærlighet bør vi ha til Gud? Jesus besvarte det spørsmålet da han sa til en fariseer: «Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn.» (Matt 22:36, 37) Vi ønsker ikke at vår kjærlighet til Gud skal være halvhjertet. Vi ønsker derimot at vår kjærlighet til ham skal bli sterkere for hver dag. Paulus skrev til filipperne at de måtte la sin kjærlighet «vokse seg større og større». Hva kan vi gjøre for å styrke vår kjærlighet til Gud?

5. Hvordan kan vår kjærlighet bli sterkere?

⁵ Vi må kjenne Gud for å kunne elske ham. Bibelen sier: «Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.» (1. Joh 4:8) Paulus indikerte at vår kjærlighet til Gud vil bli sterkere etter hvert som vi får «nøyaktig kunnskap» om ham og utvikler «god vurderingsevne». (Fil 1:9) Da vi begynte å studere Bibelen, fikk vi kjærlighet til Gud basert på en begrenset kunnskap om hans enestående egenskaper. Og jo mer vi lærte om Jehova, jo sterkere ble vår kjærlighet til ham. Det er ikke rart at vi ser på det å studere Guds Ord regelmessig og å meditere over det vi leser, som noe av det viktigste i livet! – Fil 2:16.

6. Hvem må vi elske i tillegg til å elske Jehova, ifølge 1. Johannes 4:11, 20, 21?

⁶ Guds store kjærlighet til oss vil motivere oss til å elske våre brødre og søstre. (Les 1. Johannes 4:11, 20, 21.) Kanskje vi tenker at dette er noe som vil komme helt naturlig. Vi tilber jo Jehova og prøver å etterligne hans gode egenskaper. Og vi går inn for å følge eksemplet til Jesus, som hadde så stor kjærlighet at han ga sitt liv for oss. Men iblant synes vi kanskje likevel at det er vanskelig å holde budet om å elske hverandre. Også i menigheten i Filippi oppsto det et problem når det gjelder dette.

7. Hva lærer vi av den inntrengende oppfordringen Paulus ga Evodia og Syntyke?

⁷ Evodia og Syntyke var to søstre som hadde tjent iherdig side om side med Paulus. Men det hadde tydeligvis oppstått en konflikt mellom disse to søstrene, kanskje på grunn av personlige ulikheter. I sitt brev til menigheten nevnte Paulus disse søstrene ved navn og ba dem inntrengende om å «komme til enighet». (Fil 4:2, 3) Paulus følte også at det var nødvendig å si til hele menigheten: «Fortsett å gjøre alt uten å klage og protestere.» (Fil 2:14) Paulus’ direkte veiledning hjalp uten tvil ikke bare disse to lojale søstrene, men også hele menigheten til å styrke sin kjærlighet til hverandre.

8. Hva kan gjøre det vanskelig for oss å elske våre brødre og søstre, og hvordan kan vi overvinne denne hindringen?

 ⁸ Kanskje vi i likhet med Evodia og Syntyke noen ganger synes det er vanskelig å bli glad i enkelte i menigheten, fordi vi har en tendens til å fokusere på ufullkommenheter. Vi gjør alle sammen feil hver dag. Hvis vi fortsetter å fokusere på andres feil, vil vår kjærlighet til dem kjølne. Hvis en bror for eksempel glemmer å hjelpe oss med å gjøre rent i Rikets sal, irriterer vi oss kanskje over det. Om vi så begynner å tenke på alle de andre feilene vi vet at han har gjort, irriterer vi oss enda mer, og vår kjærlighet til ham blir mindre. Hvis du har et lignende problem med en i menigheten, vil det være bra om du reflekterer over dette faktum: Jehova ser både dine og din brors ufullkommenheter. Men til tross for disse ufullkommenhetene elsker han både deg og din bror. Vi bør derfor etterligne Jehovas kjærlighet og ha et positivt syn på våre brødre og søstre. Når vi anstrenger oss for å elske dem, styrker vi enheten blant oss. – Fil 2:1, 2.

9. Hva hører med til det «som er viktigst» for de kristne?

⁹ Den hellige ånd inspirerte Paulus til å oppfordre menigheten i Filippi – og alle kristne – til å «forsikre [seg] om hva som er viktigst». (Fil 1:10) Blant det som er viktigst, er helligelsen av Jehovas navn, gjennomføringen av hans hensikter og menighetens fred og enhet. (Matt 6:9, 10; Joh 13:35) Når vi bygger livet vårt rundt disse viktige tingene, viser vi at vi elsker Jehova.

10. Hva må vi gjøre for at Jehova skal se på oss som rene?

¹⁰ Paulus sa også at vi må «være rene». Vi kan selvfølgelig ikke være fullkomment rene, eller feilfrie, slik vår hellige Gud, Jehova, er. Men Jehova vil godta oss hvis vi gjør vårt beste for å vise dypere kjærlighet og forsikrer oss om hva som er viktigst. Én måte vi viser vår kjærlighet på, er å gjøre alt vi kan for ikke å få andre til å snuble.

11. Hvorfor må vi unngå å få andre til å snuble?

¹¹ Det Paulus skrev om å unngå å få andre til å snuble, er i virkeligheten en advarsel. Hvordan kan vi komme til å få noen til å snuble? Vi kan gjøre det ved vårt valg av underholdning, ved måten vi kler oss på, eller til og med ved vårt valg av arbeid. Det vi velger, er kanskje ikke galt i seg selv. Men hvis valgene våre støter en annens samvittighet og han eller hun snubler, er det en alvorlig sak. Jesus sa at det ville være bedre for oss å få en tung stein hengt rundt halsen og bli kastet på havet enn å få en av hans sauer til å snuble! – Matt 18:6.

12. Hvordan var et pionerektepar et godt eksempel?

¹² Tenk på hvordan et pionerektepar viste at de tok Jesu advarsel på alvor. De gikk i samme menighet som et ektepar som nylig hadde blitt døpt, og som kom fra et miljø med strenge regler. Dette paret mente at det er galt av kristne å gå på kino, til og med for å se helt akseptable filmer. De ble sjokkert da de fikk vite at pionerekteparet hadde vært på kino. Etter det lot pionerekteparet være å gå på kino til det andre paret hadde trent opp samvittigheten sin og fått et mer balansert syn på tingene. (Hebr 5: 14) Ved sin uselviskhet viste pionerekteparet ikke bare i ord, men også i handling at de var glad i sin nye bror og søster. – Rom 14:19–21; 1. Joh 3:18.

13. Hvordan kan vi komme til å få noen til å synde?

¹³ En annen måte vi kan komme til å få en person til å snuble på, er å påvirke ham slik at han begår en synd. Hvordan kan det skje? Se for deg denne situasjonen: Etter en lang, hard kamp klarer en som studerer Bibelen, endelig å få kontroll over sin alkoholavhengighet. Han forstår at han må holde seg helt unna alkohol. Han gjør raske framskritt i sannheten og blir døpt. En dag da han er invitert hjem til en i menigheten sammen med noen andre brødre og søstre, oppfordrer verten ham velmenende til å ta imot en alkoholholdig drikk. Han sier: «Du er kristen nå og har Jehovas ånd. En side ved åndens frukt er selvkontroll. Hvis du har selvkontroll, burde du klare å drikke alkohol med måte.» Tenk hvilke konsekvenser det ville få hvis den nye broren fulgte denne ukloke oppfordringen!

14. Hvordan hjelper møtene våre oss til å leve etter det som står i Filipperne 1:10?

¹⁴ Møtene våre hjelper oss på forskjellige måter til å leve etter det som står i Filipperne 1:10. For det første: Programmet, som inneholder næringsrik åndelig mat, minner oss om hva Jehova ser på som viktigst. For det andre: Vi lærer hvordan vi kan bruke det vi lærer, slik at vi kan være rene i Jehovas øyne. Og for  det tredje: På møtene blir vi motivert «til kjærlighet og gode gjerninger». (Hebr 10:24, 25) Jo mer vi blir oppmuntret av våre brødre og søstre, desto mer vil vår kjærlighet til vår Gud og vår kjærlighet til brødrene og søstrene vokse. Når disse to viktige formene for kjærlighet fyller hjertet vårt, vil vi gjøre vårt ytterste for å unngå å få noen til å snuble.

15. Hva vil det si å «være fylt med rettferdig frukt»?

¹⁵ Paulus ba til Jehova om at filipperne måtte «være fylt med rettferdig frukt». (Fil 1:11) Denne rettferdige frukten innbefattet uten tvil det å elske Jehova og hans folk. Den innbefattet også det å snakke med andre om sin tro på Jesus og om sitt fantastiske håp. I Filipperne 2:15 blir det brukt en annen illustrasjon – der står det at de kristne «skinner som lysspredere» i verden. Det passer godt, for Jesus kalte disiplene sine «verdens lys». (Matt 5:14–16) Og han befalte dem som fulgte ham, å gjøre mennesker til disipler, og sa at de skulle «være vitner ... helt til de fjerneste områdene på jorden». (Matt 28:18–20; Apg 1:8) Vi bærer «rettferdig frukt» når vi aktivt deltar i dette høyst viktige arbeidet.

16. Hvordan viser Filipperne 1:12–14 at vi kan skinne som lysspredere selv under utfordrende omstendigheter? (Se forsidebildet.)

¹⁶ Uansett hvordan omstendighetene våre er, kan vi skinne som lysspredere. I noen tilfeller kan noe som ser ut til å være en hindring for oss når det gjelder å forkynne det gode budskap, faktisk vise seg å bli en mulighet til å gjøre det. Da Paulus for eksempel var i husarrest i  Roma og skrev brevet til filipperne, lot han ikke lenkene sine hindre ham i å forkynne for vaktene og dem som besøkte ham. Paulus forkynte ivrig under disse omstendighetene, og dette ga brødrene og søstrene styrke og mot til å forkynne Guds ord uten frykt. – Les Filipperne 1:12–14; 4:22.

17. Nevn et eksempel på noen i vår tid som bærer frukt under vanskelige omstendigheter.

¹⁷ Mange av våre brødre og søstre bor i land der de ikke kan forkynne åpenlyst eller fra dør til dør. De etterligner Paulus’ mot ved å finne andre måter å utbre det gode budskap på. (Matt 10:16–20) I et slikt land foreslo en kretstilsynsmann at hver forkynner laget seg sitt eget «distrikt» som besto av slektninger, naboer, skolekamerater, kolleger og andre bekjente. Innen to år økte tallet på menigheter i den kretsen betraktelig. Vi bor kanskje i et land der vi kan forkynne fritt. Men vi kan likevel lære noe verdifullt av våre oppfinnsomme brødre og søstre: Vi bør alltid se etter muligheter til å forkynne og ha tillit til at Jehova vil gi oss den styrken vi trenger for å overvinne enhver hindring. – Fil 2:13.

18. Hva bør vi være fast bestemt på å gjøre?

¹⁸ Måtte vi i denne avgjørende tiden være fast bestemt på å følge den inspirerte veiledningen i Paulus’ brev til filipperne. La oss forsikre oss om hva som er viktigst, være rene, unngå å få andre til å snuble, og bære rettferdig frukt. Da vil vi vokse i kjærlighet og bringe ære til vår omsorgsfulle Far, Jehova.