1. Hva må de kristne gjøre for å fullføre løpet for livet?

DE KRISTNE er med i et løp som gjelder livet. Uansett om vi nettopp har begynt å løpe, eller om vi har vært med i løpet i en årrekke, må vi fortsette å løpe helt til vi krysser mållinjen. Det brevet Paulus skrev til de kristne i Filippi i det første århundre, kan oppmuntre oss til å fullføre løpet. Noen av medlemmene av menigheten der hadde tjent Jehova i mange år da de fikk brevet fra Paulus. De løp på en god måte, men Paulus minnet dem om at de måtte fortsette å løpe med utholdenhet. Han ønsket at de skulle fortsette å følge hans eksempel og ‘jage framover mot målet’. – Fil 3:14.

2. Hvorfor trengte filipperne den oppmuntringen Paulus ga dem?

² Filipperne trengte den oppmuntringen de fikk i brevet fra Paulus. Menigheten hadde møtt motstand fra starten av. Det hele begynte da Paulus og Silas fulgte oppfordringen fra Gud om å dra til Makedonia og kom til Filippi omkring år 50. (Apg 16:9) Der traff de en kvinne som het Lydia. Hun hørte på dem da de forkynte det gode budskap, og «Jehova åpnet hjertet hennes helt». (Apg 16:14) Ikke lenge etterpå ble hun og husstanden hennes døpt. Men Djevelen begynte straks å lage vanskeligheter. Noen menn fra byen slepte Paulus og Silas fram for magistratene og kom med falske anklager om at de hadde skapt uro. Som følge av det ble Paulus og Silas slått og fengslet og senere bedt om å forlate byen. (Apg 16:16–40) Ga de opp? Absolutt ikke! Og hva med brødrene og søstrene i den nyopprettede menigheten? De var også utholdende! De ble utvilsomt oppmuntret av det gode eksemplet til Paulus og Silas.

3. Hva var Paulus klar over, og hvilke spørsmål skal vi se på?

 ³ Paulus var fast bestemt på ikke å gi opp. (2. Kor 4:16) Men han visste at hvis han skulle klare å fullføre løpet, måtte han fortsette å fokusere på målet. Hva kan vi lære av Paulus’ eksempel? Hvilke eksempler på trofasthet i nyere tid viser at vi kan overvinne hindringer som kan gjøre det vanskelig for oss å holde ut? Og hvordan kan vårt håp for framtiden styrke vår beslutning om aldri å gi opp?

4. Hvordan holdt Paulus seg aktiv til tross for den situasjonen han var i?

⁴ Tenk på de anstrengelsene Paulus gjorde seg på den tiden da han skrev brevet til filipperne. Han satt i husarrest i Roma, så han hadde svært begrenset frihet til å forkynne. Men han var travelt opptatt med å forkynne for dem som besøkte ham, og med å skrive brev til menigheter langt unna. Mange kristne i dag som ikke er i stand til å komme seg ut, benytter på lignende måte enhver mulighet til å forkynne det gode budskap for dem som kommer hjem til dem. De skriver også oppmuntrende brev til dem som er vanskelige å treffe i hus-til-hus-arbeidet.

5. Hva hjalp Paulus til å være fokusert på målet, ifølge det han skrev i Filipperne 3:12–14?

⁵ Paulus lot seg ikke distrahere, verken av sine tidligere prestasjoner eller av sine tidligere feil. Han sa at han måtte ‘glemme det som lå bak’, for å kunne ‘strekke seg etter det som var foran’, det vil si for å klare å fullføre løpet. (Les Filipperne 3:12–14.) Hva var noe av det som kunne ha distrahert Paulus? For det første: Han hadde utrettet imponerende ting innen jødedommen, men han så på dette som «en haug med avfall». (Fil 3:3–8) For det andre: Han hadde tidligere forfulgt de kristne, men han lot ikke skyldfølelse på grunn av det gjøre ham handlingslammet. For det tredje: Han kunne ha tenkt at han allerede hadde gjort nok for Jehova, men han resonnerte ikke slik. Paulus hadde en produktiv tjeneste til tross for at han ble fengslet, slått og steinet, opplevde skipsforlis og manglet mat og klær. (2. Kor 11:23–27) Men uansett hva han allerede hadde utrettet og vært utsatt for, visste han at han måtte fortsette å jage framover mot målet. Det må vi også gjøre.

6. Hva er noe av «det som ligger bak», og som vi kanskje trenger å glemme?

⁶ Hvordan kan vi etterligne Paulus og ‘glemme det som ligger bak’? Noen av oss må kanskje overvinne skyldfølelse vi har på grunn av feil vi har gjort tidligere. Hvis det gjelder deg, kan du kanskje lage deg et studieprosjekt som fokuserer på Kristi gjenløsningsoffer. Hvis du studerer dette emnet, mediterer over det og ber Jehova hjelpe deg til å være overbevist om at han har tilgitt deg, vil du kunne kvitte deg med mye unødig skyldfølelse og slutte med å plage deg selv på grunn av synder som Jehova har tilgitt. Noe annet vi kan lære av Paulus, er hvordan vi bør se på ting vi har ofret. Noen har kanskje ofret en potensielt lukrativ karriere for å kunne sette Rikets interesser på førsteplassen. Hvis det gjelder oss, kan vi da ‘glemme det som ligger bak’, ved å la være å tenke med lengsel på de materielle fordelene vi kunne ha hatt? (4. Mos 11:4–6; Fork 7:10) «Det som ligger bak», kan også være noe vi har utrettet i tjenesten, eller prøvelser vi har utholdt tidligere. Det at vi tenker over hvordan Jehova har velsignet og støttet oss i  årenes løp, kan naturligvis gjøre at vi får et nærere forhold til ham. Men vi ønsker ikke å bli selvtilfredse og tenke at arbeidet vårt allerede er ferdig. – 1. Kor 15:58.

7. Hva er nødvendig for å vinne løpet for livet, ifølge 1. Korinter 9:24–27? Illustrer.

⁷ Paulus forsto godt hva Jesus mente da han sa: «Anstreng dere kraftig.» (Luk 13:23, 24) Han visste at han, akkurat som Kristus, måtte anstrenge seg helt til slutten. Han sammenlignet derfor de kristnes liv med et løp. (Les 1. Korinter 9:24–27.) En som er med i et løp, fokuserer på å komme i mål og lar seg ikke distrahere. De som for eksempel er med i et byløp, må ofte følge en rute som går gjennom gater med butikker og andre ting som kan stjele oppmerksomheten. Kan du forestille deg at en løper ville ha stoppet opp for å se på det som er utstilt i butikkvinduene? Ikke hvis han ønsker å vinne! Vi som deltar i løpet for livet, må heller ikke la oss distrahere. Hvis vi fokuserer på målet vårt og i likhet med Paulus anstrenger oss kraftig, kommer vi til å vinne seiersprisen!

8. Hvilke tre utfordringer skal vi nå se på?

⁸ Vi skal nå se på tre utfordringer som kan få oss til å sette ned tempoet: at forventninger vi har, ennå ikke har blitt innfridd, at kreftene våre har avtatt, og at vi opplever langvarige prøvelser. Vi kan ha nytte av å få vite om hvordan andre har taklet slike situasjoner. – Fil 3:17.

9. Hvilken virkning kan uinnfridde forventninger ha på oss?

⁹ Uinnfridde forventninger. Det er naturlig at vi lengter etter alt det fine Jehova har lovt. Profeten Habakkuk følte det på lignende måte. Da han ga uttrykk for at han lengtet etter at Jehova skulle gjøre slutt på de onde forholdene i Juda, sa Jehova at Habakkuk skulle ‘fortsette å vente’. (Hab 2:3) Men når det ser ut til at vi må vente lenger på at forventningene våre skal bli innfridd, enn det vi hadde regnet med, kan det være at entusiasmen vår avtar. Vi kan til og med bli motløse.  (Ordsp 13:12) Dette skjedde med noen på begynnelsen av 1900-tallet. På den tiden forventet mange salvede kristne å få sin himmelske belønning i 1914. Hvordan reagerte trofaste kristne da forventningene deres ikke ble innfridd på det tidspunktet de hadde regnet med?

10. Hva gjorde et ektepar da forventningene deres ikke ble innfridd på det tidspunktet de hadde regnet med?

¹⁰ To lojale som møtte en slik utfordring, var Royal og Pearl Spatz. Bror Royal Spatz ble døpt i 1908, da han var 20 år. Han var overbevist om at han snart skulle få sin himmelske belønning. Da han i 1911 fridde til Pearl, sa han til henne: «Du vet hva som kommer til å skje i 1914. Hvis vi skal gifte oss, er det best at vi gjør det snart!» Men ga dette kristne ekteparet opp løpet for livet da de ikke fikk sin himmelske belønning i 1914? Nei, for det de først og fremst fokuserte på, var å trofast gjøre Jehovas vilje, ikke å få sin belønning. De var fast bestemt på å løpe med utholdenhet. Og Royal og Pearl fortsatte virkelig å være aktive og trofaste helt til de fullførte sitt jordiske løp mange tiår senere. Du lengter uten tvil etter å se Jehova opphøye sitt navn, hevde sitt overherredømme og oppfylle alle sine løfter. Du kan være sikker på at alt dette vil skje til den tiden Jehova har fastsatt. La oss fram til da holde oss travelt opptatt i tjenesten for vår Gud og aldri la forventninger som ikke har blitt innfridd ennå, gjøre oss motløse eller få oss til å sette ned tempoet.

11, 12. Hvorfor kan vi fortsette å tjene Jehova trofast selv om vi skulle ha mindre krefter enn før? Nevn et eksempel.

¹¹ Mindre krefter enn før. En som deltar i et bokstavelig løp, må være fysisk sterk. Men du trenger ikke fysisk styrke for å fortsette i det kristne løpet for livet. Mange som har mindre krefter enn før, har fortsatt et brennende ønske om å fortsette i dette løpet. (2. Kor 4:16) Et eksempel er bror Arthur Secord *. Som 88-åring hadde han tjent på Betel i 55 år, og han hadde blitt skrøpelig. En sykepleier som kom bort til sengen hans en dag for å hjelpe ham, så på ham og sa med varme i stemmen: «Bror Secord, du har virkelig brukt kreftene dine i tjenesten for Jehova.» Men Arthur levde ikke i fortiden. Han så henne i øynene, smilte og sa: «Ja, det er sant. Men det er ikke det vi har gjort, som er viktig. Det er det vi gjør fra nå av, som teller.»

¹² Det kan være at du har tjent Jehova i mange år og nå erfarer at helseproblemer  hindrer deg i å gjøre like mye som du gjorde tidligere. I så fall må du ikke fortvile. Du kan være sikker på at Jehova setter stor pris på den trofaste tjenesten du har utført tidligere. (Hebr 6:10) Og husk at det som viser at vi elsker Jehova høyt og er helhjertet, ikke er hvor mye vi gjør i tjenesten for ham, men at vi har en positiv innstilling og gjør det vi er i stand til. (Kol 3:23) Jehova forstår våre begrensninger og krever ikke mer enn vi kan gi. – Mark 12:43, 44.

13. Hvordan kan Anatolij og Lidijas eksempel oppmuntre oss til å fortsette å tjene Jehova til tross for mange prøvelser?

¹³ Langvarige prøvelser. Noen av Jehovas tjenere har utholdt vanskeligheter og forfølgelse i flere tiår. Tenk for eksempel på Anatolij Melnik *. Han var bare tolv år da faren hans ble arrestert, fengslet og forvist til Sibir, over 7000 kilometer fra familiens hjem i Moldova. Et år senere ble også Anatolij, moren hans og besteforeldrene hans forvist til Sibir. Etter hvert ble det mulig for dem å gå på møter i en annen landsby enn der de bodde, men for å komme dit måtte de gå tre mil i snø og sprengkulde. Senere satt bror Melnik tre år i fengsel, atskilt fra sin kone, Lidija, og datteren deres, som var ett år da han ble fengslet. Til tross for mange år med motstand fortsatte Anatolij og familien hans å tjene Jehova trofast. Nå er han 82 år gammel og tjener som medlem av utvalget ved et avdelingskontor i Sentral-Asia. La oss i likhet med Anatolij og Lidija gjøre så godt vi kan i tjenesten for Jehova, og fortsette å holde ut, slik vi har gjort fram til nå. – Gal 6:9.

14. Hva forsto Paulus at han måtte gjøre for å nå målet sitt?

¹⁴ Paulus var sikker på at han kom til å fullføre løpet og nå målet sitt. Som en salvet kristen så han fram til å få ‘den seiersprisen som Gud hadde kalt ham til i himmelen’. Men han forsto at for å få seiersprisen måtte han fortsette å ‘jage framover mot målet’. (Fil 3:14) Paulus brukte en interessant sammenligning for å hjelpe filipperne til å fokusere på målet sitt.

15. Hva sa Paulus om borgerskap for å oppmuntre de kristne i Filippi til å fortsette å ‘jage framover mot målet’?

¹⁵ Paulus minnet filipperne om at de hadde sitt borgerskap i himmelen. (Fil 3: 20) Hvorfor var det viktig at de husket på det? På den tiden var det ettertraktet å ha romersk borgerskap, siden det ga mange fordeler. * Men salvede kristne hadde et borgerskap som var mye bedre, et som ville gi langt større fordeler, og som fikk romersk borgerskap til å blekne fullstendig! Paulus ga derfor filipperne denne oppfordringen: «Fortsett ... å oppføre dere som borgere på en måte som er det gode budskap om Kristus verdig.» (Fil 1:27, fotn.) Salvede kristne i dag er gode eksempler ved å jage framover mot målet sitt, evig liv i himmelen.

16. Hva må vi fortsette å gjøre, ifølge Filipperne 4:6, 7, enten vi har håp om å leve i himmelen eller på jorden?

¹⁶ Enten vi har håp om å leve evig i himmelen eller på jorden, må vi fortsette å jage framover mot målet. Uansett hvordan omstendighetene våre er, må vi ikke fokusere på det som ligger bak, og vi bør ikke la noe hindre oss i å fortsette løpet. (Fil 3:16) Kanskje det virker som om det drøyer før forventningene våre blir innfridd, og kanskje kreftene våre er mindre enn før. Kanskje vi har utholdt vanskeligheter og forfølgelse i mange år. Uansett hvordan din situasjon er, så husk på den kjærlige oppfordringen om ikke å være bekymret for noe, men om heller å fortelle Gud i bønn om det som tynger. Hvis du gjør det, vil han gi deg en fred som overgår det du kan forestille deg. – Les Filipperne 4:6, 7.    

17. Hva skal vi se på i den neste artikkelen?

¹⁷ Akkurat som en løper er fullt fokusert på målet under innspurten, ønsker vi å være fullt fokusert på målet vårt: å fullføre løpet for livet. La oss, i den grad kreftene og omstendighetene våre tillater det, anstrenge oss og fortsette ivrig framover mot de fantastiske tingene som ligger foran oss. Hva må vi gjøre for å fortsette i riktig retning? Den neste artikkelen vil hjelpe oss til å vite hvilke prioriteringer vi bør gjøre, slik at vi ‘forsikrer oss om hva som er viktigst’. – Fil 1:9, 10.