1. Hvilket privilegium har vi?

DET er et stort privilegium å få være en del av Jehovas menighet! Vi lever i et åndelig paradis fylt av fredelige og lykkelige mennesker. Hva er din rolle i menigheten?

2. Hvilken illustrasjon brukte Paulus i flere av brevene sine?

² Vi kan lære mye om dette emnet av en illustrasjon som apostelen Paulus brukte i flere av brevene sine. I disse brevene sammenlignet Paulus menigheten med menneskekroppen. Og han sammenlignet personene i en menighet med kroppsdeler. – Rom 12:4–8; 1. Kor 12:12–27; Ef 4:16.

3. Hvilke tre ting skal vi se på i denne artikkelen?

³ I denne artikkelen skal vi se på tre viktige ting vi kan lære av Paulus’ illustrasjon. For det første skal vi se på at det er bruk for * hver og en av oss i Jehovas menighet. For det andre skal vi drøfte hva vi kan gjøre hvis vi synes det er vanskelig å se hvordan det kan være bruk for oss i menigheten. Og for det tredje skal vi se på hvorfor det er viktig at vi gjør vårt beste i den oppgaven som Jehova har gitt hver av oss i menigheten.

4. Hva lærer vi av Romerne 12:4, 5?

⁴ Det første vi kan lære av Paulus’ illustrasjon, er at vi alle har en viktig rolle i Jehovas familie. Paulus begynner illustrasjonen ved å si: «Det er jo slik at en kropp har mange kroppsdeler, men ikke alle kroppsdelene har samme funksjon. Det er på lignende måte med oss: Selv om vi er mange, er vi én kropp som er forent med Kristus, men som enkeltpersoner er vi kroppsdeler som tilhører hverandre.» (Rom 12:4, 5) Hvilket poeng ville Paulus ha fram? At vi alle har forskjellige roller i menigheten, men at vi alle er verdifulle.

5. Hvilke «gaver» har Jehova gitt menigheten?

⁵ Når man snakker om det å ha en rolle i menigheten, er det kanskje lett å tenke på dem som tar ledelsen. (1. Tess 5:12; Hebr 13:17) Det er sant at Jehova gjennom Kristus har gitt menigheten «mennesker som gaver». (Ef 4:8) Disse ‘gavene’ innbefatter medlemmene av det styrende råd, det styrende råds hjelpere, utvalgsmedlemmene ved avdelingskontorene, kretstilsynsmennene, lærerne ved teokratiske skoler, de eldste i menighetene og menighetstjenerne. Alle disse brødrene er utnevnt av den hellige ånd til å passe godt på Jehovas dyrebare sauer og styrke menigheten. – 1. Pet 5:2, 3.

6. Hva sier 1. Tessaloniker 2:6–8 om hva brødre som er utnevnt av den hellige ånd, ønsker å gjøre?

⁶ Brødre er utnevnt av den hellige ånd til å ta hånd om forskjellige ansvarsoppgaver. Forskjellige kroppsdeler, for eksempel hendene og føttene, har funksjoner som er til nytte for hele kroppen. På samme måte utfører brødre som er utnevnt av den hellige ånd, et arbeid som er til nytte for hele menigheten. De er ikke opptatt av å få ære for det de gjør. Det de ønsker, er å bygge opp og styrke sine brødre og søstre. (Les 1. Tessaloniker 2:6–8.) Vi takker Jehova for disse åndelig modne brødrene som setter andres behov foran sine egne.

7. Hvilke velsignelser erfarer mange i heltidstjenesten?

⁷ Noen i menigheten kan bli utnevnt til å tjene som misjonærer, spesialpionerer eller alminnelige pionerer. Over hele verden har brødre og søstre valgt å engasjere seg i forkynnelses- og undervisningsarbeidet på heltid. Fordi de har tatt dette valget, har de kunnet hjelpe mange til å bli disipler av Jesus Kristus. Selv om disse heltidsforkynnerne vanligvis ikke har mange materielle ting, har Jehova gitt dem et rikt liv med mange velsignelser. (Mark 10:29, 30) Vi setter stor pris på disse brødrene og søstrene, og vi er så takknemlige for å ha dem i menigheten!

8. Hvorfor er hver eneste forkynner viktig for Jehova?

⁸ Er det bare utnevnte brødre og heltidstjenere som har en betydningsfull rolle i menigheten? Langt ifra! Hver eneste forkynner av det gode budskap er viktig for Gud og for menigheten. (Rom 10:15; 1. Kor 3:6–9) Et av de viktigste formålene med menigheten er jo å gjøre mennesker til disipler av Jesus Kristus. (Matt 28:19, 20; 1. Tim 2:4) Alle i menigheten, både døpte og udøpte forkynnere, gjør det de kan for å prioritere dette arbeidet. – Matt 24:14.

9. Hvorfor er vi takknemlige for våre kristne søstre?

 ⁹ Jehova viser kristne søstre ære ved å gi dem viktig arbeid å utføre. Han er glad i disse konene, mødrene, enkene og ugifte søstrene som tjener ham lojalt. Bibelen forteller om mange fine kvinner som gjorde Guds vilje. De blir trukket fram som gode eksempler på grunn av sin visdom, sin tro, sin arbeidsomhet, sitt mot, sin gavmildhet og sine gode gjerninger. (Luk 8:2, 3; Apg 16:14, 15; Rom 16:3, 6; Fil 4:3; Hebr 11:11, 31, 35) Så takknemlige vi er mot Jehova for søstrene i menighetene våre, som har de samme flotte egenskapene!

10. Hvorfor setter vi pris på de eldre blant oss?

¹⁰ Vi er også glade for de mange eldre vi har blant oss. Noen menigheter har eldre brødre og søstre som har tjent Jehova lojalt hele livet. Andre som er oppe i årene, har kanskje kommet i sannheten for ikke så lenge siden. Mange av våre eldre sliter med helseproblemer som kommer med alderen. Det legger kanskje begrensninger på hva de kan gjøre i menigheten og i forkynnelsen. Men disse eldre gjør alt de kan i felttjenesten, og de bruker de kreftene de har, på å oppmuntre og lære opp andre. Og vi nyter godt av erfaringen deres. Jehova synes de er vakre, og det synes vi også. – Ordsp 16:31.

11, 12. Hvordan er du blitt oppmuntret av de unge i menigheten din?

¹¹ Tenk også på de unge i menighetene våre. De møter mange utfordringer fordi de vokser opp i Satans verden, som preges av hans onde tankegang. (1. Joh 5:19) Så oppmuntret vi blir når vi ser at de unge likevel kommenterer på møtene, deltar i tjenesten og modig forsvarer troen sin. Ja, dere unge har en viktig rolle i Jehovas menighet! – Sal 8:2.

¹² Men noen av våre brødre og søstre synes det er vanskelig å tro at det virkelig  er bruk for dem i menigheten. Hva kan hjelpe hver og en av oss til å føle at vi har en viktig funksjon i menigheten? Det skal vi se på nå.

13, 14. Hvorfor synes noen det er vanskelig å tro at de har noe å bidra med i menigheten?

¹³ La oss se på det andre poenget i Paulus’ illustrasjon. Han kommer inn på et problem som mange har i dag, nemlig at de synes det er vanskelig å tro at de har noe å bidra med i menigheten. Paulus skriver: «Hvis foten skulle si: ‘Fordi jeg ikke er hånd, er jeg ingen del av kroppen’, så er den like fullt en del av kroppen. Og hvis øret skulle si: ‘Fordi jeg ikke er øye, er jeg ingen del av kroppen’, så er det like fullt en del av kroppen.» (1. Kor 12:15, 16) Hva var det Paulus ville ha fram?

¹⁴ Hvis du sammenligner deg med andre i menigheten, klarer du kanskje ikke å se at du er verdifull. Noen i menigheten kan være spesielt flinke til å undervise, organisere eller trøste og oppmuntre andre. Du føler kanskje at de er mye flinkere enn deg. Det viser at du er ydmyk og beskjeden. (Fil 2:3) Men vær forsiktig. Hvis du hele tiden sammenligner deg med dem som har veldig gode evner, blir du bare skuffet over deg selv. Som Paulus var inne på, kan det få deg til å føle at det ikke er bruk for deg i menigheten i det hele tatt. Hva kan hjelpe deg til å få et riktig syn på din egen rolle?

15. Hva må vi være klar over når det gjelder de forskjellige gavene vi har, ifølge 1. Korinter 12:4–11?

¹⁵ Tenk over dette: Ved hjelp av den hellige ånd ga Jehova noen av de kristne i det første århundre mirakuløse gaver, men ikke alle kristne fikk de samme gavene. (Les 1. Korinter 12:4–11.) Jehova ga dem forskjellige gaver og evner, men hver eneste kristen var verdifull. I dag får vi ikke slike mirakuløse gaver. Men prinsippet gjelder fortsatt. Selv  om vi ikke har de samme evnene, er vi alle verdifulle for Jehova.

16. Hvilket råd bør vi følge?

¹⁶ I stedet for å sammenligne oss med andre kristne bør vi følge Paulus’ råd: «La hver enkelt vurdere sine egne gjerninger – så kan han glede seg over sin egen innsats, uten å sammenligne seg med en annen.» – Gal 6:4.

17. Hvorfor vil det være bra for oss å følge Paulus’ råd?

¹⁷ Hvis vi følger Paulus’ råd og vurderer våre egne gjerninger, blir vi kanskje klar over at vi har gaver og evner som andre ikke har. Det kan være at en eldste for eksempel ikke har det som sin sterkeste side å undervise fra talerstolen, men at han er veldig flink i forkynnelses- og undervisningsarbeidet. Eller det kan være at han ikke er like flink til å organisere som enkelte andre eldste i menigheten, men at brødrene og søstrene ser på ham som en omsorgsfull hyrde som de kan snakke med for å få gode råd fra Bibelen. Eller han er kanskje kjent for å være veldig gjestfri. (Hebr 13:2, 16) Når vi har et klart bilde av hva som er våre sterke sider, vil vi kunne glede oss over det vi kan bidra med i menigheten. Og vi vil ikke så lett bli misunnelige på brødre og søstre som har andre evner enn det vi har.

18. Hva kan hjelpe oss til å gjøre framskritt i tjenesten?

¹⁸ Uansett hvilken rolle vi har i menigheten, bør vi alle ønske å gjøre framskritt i tjenesten og utvikle de evnene vi har. For å hjelpe oss til det gir Jehova fantastisk opplæring gjennom sin organisasjon. På midtukemøtet lærer vi for eksempel hvordan vi kan bli flinkere til å forkynne og undervise. Prøver du å følge de forslagene vi får der?

19. Hvordan kan du nå et mål om å gå på Skolen for kristne forkynnere?

¹⁹ En annen flott måte Jehova gir opplæring på, er gjennom Skolen for kristne forkynnere. De som kan gå på denne skolen, er brødre og søstre som er i heltidstjenesten, og som er mellom 23 og 65 år. Du tenker kanskje at du aldri vil kunne nå dette målet. Men i stedet for å lage en liste over grunner til at du ikke kan gå på denne skolen, kan du sette opp en liste over grunner til at du har lyst til å gjøre det. Lag så en plan som kan hjelpe deg til å oppfylle kravene. Med Jehovas hjelp og med bevisste anstrengelser fra din side kan det som du tenkte var umulig, bli en realitet.

20. Hva lærer vi av Romerne 12:6–8?

²⁰ Det tredje poenget vi kan finne i Paulus’ illustrasjon, står i Romerne 12:6–8. (Les.) Her viser Paulus igjen at de som tilhører menigheten, har forskjellige gaver. Men nå legger han vekt på at uansett hvilken gave vi har fått, bør vi bruke den til å bygge opp og styrke menigheten.

21, 22. Hva kan vi lære av det Robert og Felice opplevde?

²¹ Tenk over det en bror som vi kan kalle Robert, opplevde. Etter at han hadde tjent i utlandet, fikk han i oppgave å tjene på Betel i hjemlandet sitt. Selv om han ble forsikret om at forandringen ikke skyldtes at han hadde gjort det dårlig på noen måte, sa han: «De negative tankene jeg hadde om meg  selv, varte i mange måneder. Jeg følte meg mislykket, og noen ganger hadde jeg mest lyst til å slutte på Betel.» Hvordan fikk han tilbake gleden? En annen eldste minnet ham om at den opplæringen Jehova har gitt oss i hver oppgave vi har hatt tidligere, gjør at vi kan utføre vår nåværende oppgave på en bedre måte. Robert skjønte at han måtte slutte å henge igjen i fortiden og heller fokusere på det han kunne gjøre her og nå.

²² Bror Felice Episcopo hadde en lignende utfordring. Han og hans kone gikk ut av Gilead-skolen i 1956, og de var i kretstjenesten i Bolivia. I 1964 fikk de en sønn. Felice fortalte: «Vi syntes det var tøft å måtte slutte i den tjenesten vi var så glad i. Jeg må innrømme at jeg kastet bort et år på å synes synd på meg selv. Men med Jehovas hjelp klarte jeg å forandre innstilling og konsentrere meg om min nye ansvarsoppgave som far.» Har du hatt de samme følelsene som Robert og Felice? Synes du det er trist at du ikke har de samme tjenesteprivilegiene nå som du hadde før? Du vil i så fall bli mer fornøyd hvis du i stedet fokuserer på det du kan gjøre her og nå i tjenesten for Jehova og for dine brødre og søstre. Vær fullt engasjert i dette, og bruk de gavene og evnene du har fått, til å bygge opp menigheten. Det vil gi deg stor glede.

23. Hva bør vi ta oss tid til å gjøre, og hva skal vi se på i den neste artikkelen?

²³ Jehova er veldig glad i hver og en av oss. Han ønsker at vi skal føle oss som en del av hans familie. Hvis vi tar oss tid til å tenke over hva vi kan gjøre for å bygge opp våre brødre og søstre, og så går inn for å gjøre det, vil vi ikke så lett føle at det ikke er bruk for oss i menigheten. Men hvordan ser vi på de andre i menigheten? Hvordan kan vi vise at vi er glad i dem og har respekt for dem? Dette viktige emnet skal vi se på i den neste artikkelen.