1. Hvilket arbeid er vi alle med på, ifølge 1. Tessaloniker 5:11?

 HAR menigheten din noen gang bygd eller renovert en Rikets sal? I så fall husker du sikkert det første møtet etter at den var ferdig. Du var så takknemlig mot Jehova. Kanskje du var så rørt at du nesten ikke klarte å synge den første sangen. Våre fine Rikets saler er til ære for Jehova. Men det finnes et annet byggearbeid som er til enda større ære for ham. Dette arbeidet har å gjøre med noe som er mer verdifullt enn bokstavelige bygninger. Det dreier seg om å bygge opp de menneskene som kommer for å tilbe Jehova i disse salene. Det var dette symbolske byggearbeidet Paulus hadde i tankene da han skrev det som står i 1. Tessaloniker 5:11, temaverset vårt. – Les.

2. Hva skal vi se på i denne artikkelen?

² Paulus levde seg inn i hvordan hans brødre og søstre hadde det, og det gjorde at han forsto hvordan han kunne bygge dem opp. I denne artikkelen skal vi se på hvordan han hjalp dem til (1) å holde ut prøvelser, (2) å ha fred med hverandre og (3) å styrke sin tro på Jehova. Vi skal lære hvordan vi kan etterligne ham, slik at vi kan bygge opp våre brødre og søstre i dag. – 1. Kor 11:1.

3. Hvilket balansert syn hadde Paulus?

³ Paulus var veldig glad i sine brødre og søstre. Han hadde selv opplevd å ha det vanskelig. Derfor kunne han vise medfølelse og leve seg inn i hvordan trosfellene  hans hadde det når de møtte prøvelser. Det hendte at Paulus manglet penger og måtte arbeide for å forsørge seg selv og dem som var sammen med ham. (Apg 20:34) Han var teltmaker, og da han kom til Korint, arbeidet han til å begynne med sammen med Akvilas og Priskilla, som også var teltmakere. Men «hver sabbat» forkynte han for jøder og grekere. Senere, da Silas og Timoteus kom, begynte Paulus «å bruke all sin tid på å forkynne budskapet». (Apg 18:2–5) Paulus glemte aldri hva som var det viktigste i livet: å tjene Jehova. Fordi Paulus var arbeidsom, men samtidig satte tjenesten først, kunne han gi sine brødre og søstre god veiledning. Han minnet dem om at de ikke måtte la materielle bekymringer og ansvaret for å forsørge familien få dem til å nedprioritere det som er viktigst – alt som har med tilbedelsen av Jehova å gjøre. – Fil 1:10.

4. Hvordan hjalp Paulus og Timoteus trosfellene sine til å takle forfølgelse?

⁴ Kort tid etter at menigheten i Tessalonika hadde blitt opprettet, møtte de nye brødrene og søstrene der kraftig motstand. Da en pøbelflokk ikke fant Paulus og Silas, slepte de «noen av brødrene med seg til byens ledere» og ropte: «Alle disse går imot keiserens påbud.» (Apg 17:6, 7) Tenk å oppleve slik motstand når man er helt ny i sannheten! Det må ha vært en skremmende opplevelse. De kunne ha mistet iveren i tjenesten for Jehova, men Paulus ville ikke at det skulle skje. Han og Silas var nødt til å forlate byen, men de sørget for at menigheten ikke ble overlatt til seg selv. Paulus skrev senere til dem: «Vi sendte Timoteus til dere ... Han skulle styrke og trøste dere i deres tro, så disse prøvelsene ikke skulle få noen av dere til å vakle.» (1. Tess 3:2, 3) Timoteus hadde sannsynligvis selv opplevd forfølgelse i hjembyen sin, Lystra. Han hadde sett hvordan Paulus styrket brødrene og søstrene der, og hvordan Jehova hjalp menigheten til å holde ut. Timoteus kunne derfor forsikre sine nye brødre og søstre om at det ville gå bra med dem også. – Apg 14:8, 19–22; Hebr 12:2.

5. Hvilken hjelp fikk Bryant av en eldste?

⁵ Hva mer gjorde Paulus for å styrke sine brødre og søstre? Da han og Barnabas reiste tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia, ‘utnevnte de eldste for dem i hver menighet’. (Apg 14:21–23) Disse eldste styrket og oppmuntret helt sikkert menighetene den gangen, slik de eldste gjør i dag. Legg merke til det en bror som heter Bryant, forteller: «Da jeg var 15 år, forlot pappa familien, og mamma ble ekskludert. Jeg følte meg sviktet og var veldig lei meg.» Hva hjalp Bryant til å komme seg gjennom denne vanskelige tiden? Han sier: «En eldste som heter Tony, snakket ofte med meg både på møtene og i andre sammenhenger. Han fortalte meg om noen som hadde vært gjennom vanskelige ting, men som likevel ikke hadde mistet gleden. Han leste Salme 27:10 sammen med meg og snakket ofte om Hiskia, som tjente Jehova trofast selv om faren hans var et dårlig eksempel.» Hvilken virkning hadde dette på Bryant? «Oppmuntringen fra Tony betydde mye for meg, og etter hvert begynte jeg i  heltidstjenesten», sier han. Dere eldste, vær våkne for å hjelpe dem som i likhet med Bryant kan trenge å bli oppmuntret med «et godt ord». – Ordsp 12:25.

6. Hvordan brukte Paulus livshistorier til å oppmuntre sine brødre og søstre?

⁶ Paulus minnet sine brødre og søstre om at en stor sky av vitner hadde taklet forskjellige vanskeligheter fordi Jehova hadde gitt dem styrke. (Hebr 12:1) Paulus forsto at livshistoriene til dem som hadde levd tidligere, kunne oppmuntre trosfellene hans og hjelpe dem til å holde fokus på den byen «som tilhører den levende Gud». (Hebr 12:22) Slik er det også i dag. Du har sikkert selv blitt styrket av å lese om hvordan Jehova hjalp Gideon, Barak, David, Samuel og mange andre. (Hebr 11:32–35) Og hva med troshelter i vår tid? Hovedkontoret får ofte brev fra brødre og søstre som forteller hvordan det har styrket troen deres å lese en bestemt livshistorie.

7. Hva lærer du av den veiledningen Paulus gir i Romerne 14:19–21?

⁷ Vi bygger opp våre brødre og søstre ved å bidra til fred i menigheten. Vi lar ikke personlige meninger få ødelegge enheten vår. Så lenge det ikke er noe bibelsk prinsipp som blir brutt, prøver vi å være fleksible. La oss se på et eksempel. I menigheten i Roma var det folk med både jødisk og ikke-jødisk bakgrunn. Samtidig med at Moseloven ble opphevet, opphørte også forbudene mot å spise forskjellige typer mat. (Mark 7:19) Fra da av følte noen jødekristne at de kunne spise all slags mat, men andre jødekristne syntes ikke at det var riktig. Dette skapte splittelse i menigheten. Paulus understreket hvor viktig det er å bevare freden, ved å si: «Det er best å la være å spise kjøtt eller drikke vin eller gjøre noe annet som får din bror til å snuble.» (Les Romerne 14:19–21.) Paulus hjalp på den måten trosfellene sine til å forstå hvor skadelige slike konflikter var for dem som enkeltpersoner og for hele menigheten. Han var selv villig til å forandre måten han gjorde ting på, for at andre ikke skulle ta anstøt. (1. Kor 9:19–22) Vi kan følge hans eksempel. Vi kan bygge opp andre og bidra til fred ved at vi ikke gjør et stort nummer av spørsmål som det går an å ha forskjellige meninger om.

8. Hva gjorde Paulus da et viktig spørsmål truet freden i menigheten?

⁸ Vi kan lære mye av hvordan Paulus håndterte situasjonen da noen hadde sterke meninger om et viktig spørsmål. Noen i menigheten i det første århundre insisterte på at ikke-jøder som ble kristne, måtte omskjæres, kanskje for å slippe kritikk fra jødene. (Gal 6:12) Paulus var dypt uenig med dem, men i stedet for å avgjøre saken selv overlot han det ydmykt til apostlene og de eldste i Jerusalem. (Apg 15:1, 2) Den måten han håndterte situasjonen på, hjalp de kristne til å bevare gleden og beskyttet freden i menigheten. – Apg 15:30, 31.

9. Hvordan kan vi følge Paulus’ eksempel?

⁹ Hvis det oppstår alvorlig uenighet om noe, kan vi bidra til fred ved å søke veiledning hos dem Jehova har utnevnt til å ta seg av menigheten. Ofte kan man finne bibelsk veiledning i publikasjonene  våre eller i retningslinjer som kommer fra organisasjonen. Hvis vi konsentrerer oss om å følge denne veiledningen i stedet for å være opptatt av hva vi selv mener, vil freden i menigheten bli bevart.

10. Hva mer gjorde Paulus for å bidra til freden i menigheten?

¹⁰ Noe annet Paulus gjorde for å bidra til freden, var å trekke fram de positive egenskapene til sine brødre og søstre, ikke de negative. På slutten av sitt brev til romerne nevner han for eksempel mange kristne ved navn, og i de fleste tilfellene nevner han også noe positivt eller noe personlig om dem. Vi kan etterligne Paulus ved å passe på å snakke om de gode egenskapene til våre brødre og søstre. Det er noe som vil føre til bedre samhold og en mer kjærlig atmosfære i menigheten.

11. Hva må vi gjøre hvis det oppstår en konflikt?

¹¹ Noen ganger kan det oppstå konflikt til og med mellom modne kristne. Det skjedde med Paulus og hans nære venn Barnabas. De var veldig uenige om Markus skulle få være med dem på den neste misjonsreisen. Det oppsto en så heftig diskusjon mellom dem at de skilte lag. (Apg 15:37–39) Men for Paulus, Barnabas og Markus var freden og enheten i menigheten viktig, så de gjorde noe for å bli venner igjen. Senere omtaler Paulus både Barnabas og Markus på en positiv måte. (1. Kor 9:6; Kol 4:10) Hvis vi har en konflikt med noen i menigheten, må vi gjøre noe for å få den ut av verden og så fortsette å fokusere på hans eller hennes gode egenskaper. På den måten bidrar vi til fred og enhet. – Ef 4:3.

12. Hvilke utfordringer har noen av våre brødre og søstre?

¹² Vi kan bygge opp våre brødre og søstre ved å styrke deres tro på Jehova. Noen opplever at familiemedlemmer som ikke er i sannheten, kolleger eller skolekamerater gjør narr av dem. Andre har alvorlige helseproblemer eller sliter med sårede følelser. Andre igjen har tjent Jehova i mange år og har ventet lenge på at den nye verden skal komme. Slike situasjoner kan utgjøre en trosprøve for de kristne i dag. De kristne i det første århundre hadde lignende utfordringer. Hva gjorde Paulus for å styrke sine brødre og søstre?

13. Hvordan hjalp Paulus dem som ble gjort narr av for sin tro?

¹³ Paulus brukte Guds Ord til å styrke troen til sine brødre og søstre. Noen jødekristne syntes kanskje det var vanskelig å vite hvordan de skulle svare familiemedlemmer som mente at jødedommen var mye bedre enn kristendommen. Paulus’ brev til hebreerne må ha styrket dem. (Hebr 1:5, 6; 2:2, 3; 9:24, 25) De kunne bruke hans overbevisende resonnementer til å forsvare sin tro. I dag er det også mange av trosfellene våre som blir gjort narr av, men vi kan hjelpe dem til å forsvare troen sin ut fra de bibelske publikasjonene våre. Hvis noen av våre barn og unge for eksempel får høre at de er dumme fordi de tror på en Skaper, kan vi hjelpe dem til å finne gode argumenter for sin tro i brosjyrene Ble livet skapt? og Livets opprinnelse – fem spørsmål verdt å stille.

14. Hva mer enn å forkynne og undervise var viktig for Paulus?

 ¹⁴ Paulus oppmuntret sine brødre og søstre til å vise kjærlighet ved å gjøre «gode gjerninger». (Hebr 10:24) Han hjalp sine brødre og søstre ikke bare ved det han sa, men også ved det han gjorde. Da for eksempel de kristne i Judea opplevde matmangel, var Paulus med på å sørge for at de fikk nødhjelp. (Apg 11:27–30) Selv om Paulus var travelt opptatt med å forkynne og undervise, så han alltid etter muligheter til å hjelpe dem som hadde det vanskelig økonomisk. (Gal 2:10) Ved å gjøre det styrket han trosfellenes tillit til at Jehova ville ta seg av dem. Noe vi kan gjøre for å styrke troen til våre brødre og søstre i dag, er å være med på nødhjelpsarbeid eller gi bidrag til det verdensomfattende arbeidet. På disse og andre måter hjelper vi våre brødre og søstre til å stole på at Jehova aldri vil svikte dem.

15, 16. Hvordan kan vi hjelpe dem som har fått en svak tro?

¹⁵ Paulus ga ikke opp dem som hadde fått en svak tro. Han viste dem omtanke og snakket til dem på en varm og positiv måte. (Hebr 6:9; 10:39) I sitt brev til hebreerne brukte han for eksempel ofte ordene «vi» og «oss» og viste på den måten at han selv også måtte følge den veiledningen han ga. (Hebr 2:1, 3) Vi etterligner Paulus ved at vi ikke gir opp dem som har fått en svak tro. I stedet bygger vi dem opp ved å vise dem oppriktig interesse. På den måten hjelper vi dem til å forstå at vi er glad i dem. Og det er ikke bare det vi sier, som betyr noe. Det er minst like viktig at vi sier det på en varm og kjærlig måte.

 ¹⁶ Paulus forsikret sine brødre og søstre om at Jehova husket alt det gode de hadde gjort. (Hebr 10:32–34) Vi kan gjøre noe lignende når vi skal hjelpe en som har blitt åndelig svak. Vi kan be ham fortelle om hvordan han kom i sannheten, eller få ham til å tenke tilbake på situasjoner der han merket at Jehova hjalp ham. Vi kan også forsikre ham om at Jehova ikke har glemt det han har gjort i tjenesten for ham, og at Jehova ikke vil svikte ham i framtiden. (Hebr 6:10; 13:5, 6) Slike samtaler kan føre til at vår kjære bror eller søster får lyst til å gjøre sitt beste i tjenesten.

17. Hvordan kan vi bli enda flinkere til å bygge hverandre opp?

¹⁷ Akkurat som en byggearbeider blir dyktigere etter hvert som han får mer erfaring, kan vi også bli dyktigere til å bygge hverandre opp. Vi kan hjelpe andre til å holde ut prøvelser ved å snakke med dem om personer fra fortiden som gjennomgikk lignende ting. Vi kan bidra til fred ved å snakke positivt om andre. Vi kan gå inn for å bevare freden når den er truet, og vi kan gjenopprette freden når det har oppstått en konflikt. Og vi kan bygge opp troen til våre brødre og søstre ved å snakke med dem om gode bibelske argumenter, ved å gi dem praktisk hjelp og ved å støtte dem som har blitt åndelig svake.

18. Hva vil vi fortsette å gjøre?

¹⁸ De som er med på teokratiske byggeprosjekter, er glade og fornøyde. Man blir også glad og fornøyd av å være med på det åndelige byggearbeidet i menigheten. I motsetning til fysiske bygninger som med tiden forfaller, kan resultatene av det åndelige byggearbeidet vårt vare evig. La oss derfor fortsette «å oppmuntre og oppbygge hverandre». – 1. Tess 5:11.