DIANA er over 80 år gammel. Mannen hennes hadde Alzheimers sykdom og var på sykehjem i noen år før han døde. Hun har også opplevd å miste de to sønnene sine i døden, og selv har hun måttet kjempe mot brystkreft. Men når de som går i samme menighet som Diana, ser henne på møtene eller i felttjenesten, legger de merke til at hun alltid er glad.

John var reisende tilsynsmann i mer enn 43 år. Han elsket den formen for tjeneste – det var livet hans! Men han måtte slutte i reisetjenesten for å ta seg av en i familien som var syk, og nå tjener han i en lokal menighet. Når de som kjenner John fra tidligere, treffer ham på et stevne, synes de ikke at han har forandret seg i det hele tatt. Han utstråler fortsatt glede.

Hvordan klarer Diana og John å være glade? Hvordan er det mulig for en som har det tøft følelsesmessig og fysisk, å føle glede? Og hvordan kan en som ikke lenger har et privilegium han eller hun har satt stor pris på, fortsatt være lykkelig? Bibelen gir oss svaret. Den sier: «Den rettferdige skal glede seg på grunn av Jehova.» (Sal 64:10) Vi kan forstå denne viktige sannheten bedre hvis vi vet hva som gir indre glede, og hva som ikke gir det.

Enkelte ting gir nesten alltid glede. Et eksempel er når to som er forelsket, gifter seg. Eller hva med noen som blir foreldre, eller en som får et teokratisk privilegium? Slike ting gir glede, og det med rette, for alt dette er gaver fra Jehova. Det er han som har innstiftet ekteskapet, som har gitt oss muligheten til å få barn, og som gir oss oppgaver i sin organisasjon. – 1. Mos 2:18, 22; Sal 127:3; 1. Tim 3:1.

Men noe av det som gir oss glede, kan være midlertidig. En ektefelle kan dø eller være utro. (Esek 24:18; Hos 3:1) Noen sønner og døtre er ulydige mot foreldrene og mot Gud og blir kanskje ekskludert fra menigheten. Sønnene til Samuel, for eksempel, tjente ikke Jehova på en måte som han godkjente, og David fikk mange problemer i familien på grunn av sin synd med Batseba.  (1. Sam 8:1–3; 2. Sam 12:11) Slike ting fører til sorg og smerte, ikke til glede.

Når det gjelder tjenesteprivilegier, kan det være at dårlig helse, familieforpliktelser eller teokratiske forandringer gjør at vi ikke kan beholde en bestemt oppgave. Mange av dem som har opplevd slike forandringer, sier at de savner den gleden oppgaven ga dem.

Det er lett å se at slike grunner til glede kan være midlertidige. Men finnes det en annen form for glede, en glede som varer også når livet blir vanskelig? Svaret må være ja, for Samuel, David og andre mistet ikke gleden selv om de møtte prøvelser.

Jesus visste hva glede egentlig er. Bibelen forteller hvordan Jesus hadde det i himmelen før han kom til jorden. Det står at han ‘hele tiden gledet seg foran Jehova’. (Ordsp 8:30) Men mens han levde her på jorden, møtte han flere store prøvelser. Likevel fant Jesus glede i å gjøre sin Fars vilje. (Joh 4:34) Hva med de siste, smertefulle timene han levde? Vi leser: «På grunn av den gleden som lå foran ham, utholdt han smerten på en torturpæl.» (Hebr 12:2) Det vil derfor være fint å se nærmere på to ting Jesus sa om ekte glede.

En gang kom 70 disipler tilbake til Jesus etter et forkynnelsesoppdrag. De var glade fordi de hadde gjort kraftige gjerninger, til og med drevet ut demoner. Men Jesus sa til dem: «Gled dere ikke fordi åndene adlyder dere – gled dere fordi navnene deres er blitt innskrevet i himmelen.» (Luk 10:1–9, 17, 20) Ja, det å ha Jehovas godkjennelse var viktigere enn det å ha et spesielt tjenesteprivilegium. Jehova ville huske de trofaste disiplene – en enda større grunn til glede.

En annen gang talte Jesus til en folkemengde. Hans undervisning gjorde så stort inntrykk på en jødisk kvinne at hun sa at moren hans måtte være veldig lykkelig. Men Jesus korrigerte henne ved å si: «Nei, det er heller slik: Lykkelige er de som hører Guds ord og følger det!» (Luk 11:27, 28) Det er en god følelse å kunne være stolt av barna sine, men  det som gir varig glede, er å være lydig mot Jehova og ha et godt forhold til ham.

Det å merke at man har Jehovas godkjennelse er nøkkelen til dyp indre glede. Prøvelser gir selvfølgelig ikke glede i seg selv, men de tar ikke bort vår følelse av å være godkjent av Jehova. Når vi fortsetter å være trofaste under prøvelser, er det tvert imot en seier som gjør at vår glede blir enda dypere. (Rom 5:3–5) Dessuten gir Jehova sin ånd til dem som stoler på ham, og glede er en del av åndens frukt. (Gal 5:22) Dette hjelper oss til å forstå hvorfor Salme 64:10 sier: «Den rettferdige skal glede seg på grunn av Jehova.»

Dette forklarer også hvorfor Diana og John, som er nevnt tidligere, bevarte gleden selv om de møtte vanskeligheter. Diana sier: «Jeg har søkt tilflukt hos Jehova, omtrent som et barn gjør overfor en mor eller far.» Hvordan merker hun at hun har Guds godkjennelse? «Jeg føler at han har velsignet meg slik at jeg kan fortsette å forkynne regelmessig med et smil om munnen.» John forklarer hva som har hjulpet ham til å fortsette å være engasjert i forkynnelsen og til å bevare gleden etter at han sluttet i reisetjenesten: «I 1998 fikk jeg i oppdrag å undervise ved Tjenesteopplæringsskolen, og fra da av har jeg studert mer enn jeg gjorde før.» Han snakker både for seg selv og sin kone når han sier: «Det at vi i årenes løp har vært innstilt på å gjøre det vi blir bedt om i tjenesten for Jehova, har gjort det lettere å godta denne forandringen. Vi angrer ikke på noe.»

Mange andre har også erfart sannheten i Salme 64:10. Et eksempel er et ektepar som hadde tjent over 30 år på Betel i USA. De fikk så i oppdrag å bli spesialpionerer i stedet. De sier åpent: «Det er naturlig å sørge når man mister noe man er veldig glad i», men de legger til: «Man kan ikke sørge for bestandig.» Da de kom til sitt nye distrikt, engasjerte de seg med en gang i forkynnelsen sammen med menigheten. De sier også: «Vi nevnte noen helt konkrete ting i bønnene våre. Når vi opplevde at bønnene våre ble besvart, oppmuntret det oss og ga oss glede. Kort tid etter at vi kom, var det andre i menigheten som begynte som pionerer, og vi ble velsignet med to bibelstudier med interesserte som gjorde fine framskritt.»

Det er selvfølgelig ikke alltid lett å være glad, og livet vil gå opp og ned. Likevel har Jehova gitt oss de oppmuntrende ordene i Salme 64:10. Også når vi opplever nedturer, kan vi være sikre på at hvis vi fortsetter å være trofaste uansett hvilke forandringer vi opplever, kan vi ‘glede oss på grunn av Jehova’. Vi kan dessuten glede oss til den tiden da Jehovas løfte om «en ny himmel og en ny jord» blir oppfylt. Da vil ufullkommenhet være helt borte. Alle vil ‘juble og glede seg for evig’ over alt det Jehova gjør. – Jes 65:17, 18.

Tenk over hva dette vil innebære. Vi kommer til å ha fullkommen helse og våkne hver dag fulle av energi. Uansett hvilke følelsesmessige sår vi hadde tidligere, vil vi ikke lenger ha smertefulle minner om dem. Jehova forsikrer oss: «Det som var før, skal ikke lenger huskes, og det skal ikke stige opp i hjertet.» Når oppstandelsen finner sted, vil vi bli gjenforent med våre kjære. Utallige millioner vil føle det på samme måte som foreldrene til den tolv år gamle jenta som Jesus oppreiste fra døden: ‘De ble helt fra seg av glede.’ (Mark 5:42) Med tiden kommer alle som lever, til å være fullt ut «rettferdige», og i all evighet skal de «glede seg på grunn av Jehova».