1, 2. (a) Hva var jubelåret i Israel? (Se også rammen « Hva var jubelåret?») (b) Hva snakket Jesus om i Lukas 4:16–18?

I NOEN land blir det arrangert spesielle feiringer når en konge eller dronning har 50-årsjubileum som regent. Festlighetene i forbindelse med jubileet varer kanskje en dag, en uke eller enda lenger, men de tar etter hvert slutt, og gleden de førte med seg, er snart glemt.

² Vi skal nå se nærmere på noe som er bedre enn et slikt jubileum og til og med bedre enn den et år lange høytiden som ble kalt jubelåret, og som ble feiret hvert 50. år i det gamle Israel. Hvorfor er israelittenes jubelår av interesse for oss i dag? Fordi jubelåret, som ga israelitter frihet, minner oss om en enestående ordning for varig frihet som Jehova har truffet og lar oss som lever nå, få nyte godt av. Jesus snakket om denne friheten i Lukas 4:16–18. (Les.)

3. Hvordan nøt israelittene godt av jubelåret, ifølge 3. Mosebok 25:8–12?

³ Vi kan få en bedre forståelse av hva Jesus mente da han snakket om frihet, hvis vi først ser nærmere på det jubelåret som Gud innførte for sitt folk i fortiden. Jehova sa til israelittene: «Dere skal erklære det 50. året for hellig og utrope frihet for alle innbyggere i landet. Det skal være et jubelår for dere, og alle skal få vende tilbake til sin eiendom og til sin slekt.» (Les 3. Mosebok 25:8–12.) I den forrige artikkelen så vi på hvordan israelittene nøt godt av den ukentlige sabbaten. Men hvordan nøt de godt av jubelåret? Her er et par eksempler: Sett at  en israelitt hadde fått så mye gjeld at han var blitt nødt til å selge jorden sin for å betale gjelden. I jubelåret skulle han få jorden sin tilbake. Han kunne altså «vende tilbake til sin eiendom», og barna hans ville ikke miste sin slektsarv. Eller sett at en mann hadde fått så mye gjeld at han var blitt nødt til å selge seg selv eller et av barna sine som slave for å betale gjelden. I jubelåret skulle slaven få «vende tilbake ... til sin slekt». Det betyr at ingen ville bli slave for alltid uten håp. Så omtenksomt av Jehova å sørge for en slik ordning!

4, 5. Hvorfor er jubelåret i det gamle Israel av interesse for oss i dag?

⁴ Innebar jubelåret noe mer? Jehova forklarte: «Ingen hos deg skal behøve å bli fattig, for Jehova skal velsigne deg i det landet som Jehova din Gud gir deg som arv.» (5. Mos 15:4) For en kontrast til det som skjer i verden i dag, der de rike ofte blir rikere og de fattige fattigere!

⁵ Som kristne er vi ikke underlagt Moseloven. Vi følger derfor ikke dens bestemmelser om jubelåret, som innebar at slaver skulle frigis, at gjeld skulle ettergis, og at jordeiendommer som var slektsarv, skulle gis tilbake. (Rom 7:4; 10:4; Ef 2:15) Men vi har likevel grunn til å være interessert i jubelåret. Hvorfor? Fordi vi kan nyte godt av en frihet som minner oss om den friheten Jehova sørget for at israelittene fikk.

6. Hva trenger vi mennesker å bli frigjort fra?

⁶ Vi trenger alle å bli frigjort, for i en viss forstand er vi alle slaver – slaver av synden. Synden fører til sykdom, alderdom og død. Mange av oss blir minnet om dette når vi tar en titt i speilet eller må til legen. Og vi blir nedfor når vi begår feil og synder. Apostelen Paulus sa om seg selv at han ble tatt «til fange under syndens lov, som [var i hans] kropp». Og han la til: «Jeg elendige menneske!  Hvem skal redde meg fra den kroppen som er i ferd med å dø på en slik måte?» – Rom 7:23, 24.

7. Hva forutsa Jesaja om frihet?

⁷ Vi kan være glade for at Gud har ordnet det slik at vi kan bli reddet, eller frigjort, fra synden. Jesus spiller en nøkkelrolle i denne frigjøringen. På 700-tallet fvt. forutsa profeten Jesaja en framtidig storslått frigjøring. Denne frigjøringen ville innebære mye mer enn den frigjøringen israelittene opplevde i jubelåret. Jesaja skrev: «Den Suverene Herre Jehovas ånd er over meg, for Jehova har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de ydmyke. Han har sendt meg for å forbinde dem som har et knust hjerte, for å forkynne at fangene skal få frihet.» (Jes 61:1) Hvem oppfylte denne profetien?

8. Hvem oppfylte Jesajas profeti om frigjøring?

⁸ Denne viktige profetien om frigjøring begynte å bli oppfylt etter at Jesus begynte sin tjeneste. En gang Jesus var i synagogen i Nasaret, hjembyen hans, leste han akkurat denne profetien av Jesaja for de jødene som var samlet der. Han anvendte disse ordene på seg selv: «Jehovas ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige. Han har sendt meg for å forkynne at fangene skal få frihet, og at de blinde skal få synet igjen, for å befri de undertrykte og for å forkynne om en tid da man kan bli godkjent av Jehova.» (Luk 4:16–19) Hvordan oppfylte Jesus denne profetien?

9. Hva slags frigjøring håpet mange på Jesu tid på?

⁹ Det var i det første århundre folk begynte å få den friheten som Jesaja hadde forutsagt, og som Jesus leste om. Jesus bekreftet dette da han kom med denne kunngjøringen: «I dag er det skriftstedet som dere nettopp hørte, oppfylt.» (Luk 4:21) Mange som hørte det Jesus leste, ønsket sannsynligvis politiske forandringer – forandringer som gjorde at de ble befridd for romernes styre. De følte det kanskje som de to mennene som sa: «Vi hadde håpet at det var han som skulle befri Israel.» (Luk 24:13, 21) Men som vi vet, oppfordret ikke Jesus disiplene sine til å gjøre opprør mot romernes harde styre. Han sa i stedet at de skulle  gi «keiseren det keiseren har krav på». (Matt 22:21) Så hvordan var det Jesus frigjorde mennesker på den tiden?

10. Hva hjalp Jesus folk til å bli frigjort fra?

¹⁰ Guds Sønn kom for å hjelpe mennesker til å oppnå frihet på to måter. For det første hjalp Jesus folk til å bli fri fra de undertrykkende læresetningene som de religiøse lederne holdt fram. Mange jøder den gangen var slaver av tradisjoner og feilaktige oppfatninger. (Matt 5:31–37; 15:1–11) De som ga seg ut for å være åndelige veiledere, var egentlig åndelig blinde. Fordi de forkastet Messias og den åndelige opplysningen han tilbød, ble de værende i mørke, og deres synder ble ikke tilgitt. (Joh 9:1, 14–16, 35–41) Ved å lære folk hva som var sant, og ved sitt gode eksempel viste Jesus ydmyke mennesker at de kunne oppnå åndelig frigjøring. – Mark 1:22; 2:23 til 3:5.

11. Hvilken annen måte har Jesus frigjort mennesker på?

¹¹ For det andre hjalp Jesus folk til å bli frigjort fra slaveriet under arvesynden. Fordi Jesus ga sitt liv som et gjenløsningsoffer, kan Gud tilgi syndene til dem som viser tro på gjenløsningen. (Hebr 10:12–18) Jesus sa: «Hvis ... Sønnen frigjør dere, skal dere bli virkelig frie.» (Joh 8:36) Denne friheten var definitivt større enn den friheten israelittene kunne oppnå i jubelåret! For eksempel kunne en som ble frigitt i jubelåret, bli slave igjen, og uansett ville han til slutt dø. Men de som blir frigjort av Jesus, kan få leve evig!

12. Hvem var de første som nøt godt av den friheten Jesus forkynte om?

¹² På pinsedagen i år 33 salvet Jehova apostlene og andre trofaste menn og kvinner med hellig ånd. Han adopterte dem som sine sønner, slik at de i framtiden kunne bli oppreist til liv i himmelen for å regjere sammen med Jesus. (Rom 8:2, 15–17) De var de første som nøt godt av den friheten som Jesus forkynte om i synagogen i Nasaret. Disse mennene og kvinnene var ikke lenger slaver av de jødiske religiøse ledernes falske læresetninger og ubibelske skikker. Og Gud så på dem som frigjort fra synden, som fører til død. Da Kristi disipler ble salvet i år 33, begynte det et symbolsk jubelår. Det vil ende ved slutten av Jesu tusenårige styre. Hva vil ha blitt utrettet innen den tid?

13, 14. Hvem i tillegg til de salvede kristne kan få den friheten som Jesus forkynte om?

¹³ I dag tilhører millioner av oppriktige mennesker fra alle nasjoner gruppen ‘de andre sauer’. (Joh 10:16) De er ikke blitt utvalgt av Gud til å regjere i himmelen sammen med Jesus. Bibelen viser at de derimot har håp om å få leve evig på jorden. Er du en av dem som har dette håpet?

¹⁴ Allerede nå kan du få del i noen av de samme godene som dem som skal være med i Guds himmelske rike. Fordi du tror på Jesu offerblod, kan du be Jehova om å tilgi syndene dine. Dette gjør at du kan stå i et godkjent forhold til ham og ha en god samvittighet overfor ham. (Ef 1:7; Åp 7:14, 15) Tenk også på de velsignelsene du erfarer fordi du er blitt frigjort fra ubibelske læresetninger. Jesus sa: «Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» (Joh 8:32) For en glede det er å ha denne friheten!

15. Hvilken frihet og hvilke velsignelser kan vi vente å få i framtiden?

¹⁵ Du kan dessuten vente å få enda større frihet. I nær framtid vil Jesus besluttsomt gå til handling for å fjerne falsk religion og menneskenes urettferdige styre. Gud vil beskytte «en stor skare»  som tjener ham, og deretter vil han la dem få leve i lykke i et jordisk paradis. (Åp 7:9, 14) Svært mange mennesker vil bli oppreist fra døden og få mulighet til å bli frigjort fra alle virkningene av Adams synd. – Apg 24:15.

16. Hvilken storslått frigjøring har menneskeheten i vente?

¹⁶ I tusenårsriket skal Jesus og hans medregenter hjelpe menneskene til å oppnå perfekt fysisk og åndelig helse. Denne tiden med gjenopprettelse og frigjøring vil være som jubelåret i Israel. Og alle på jorden som tjener Jehova lojalt, vil etter hvert bli fullkomne, fri for synd.

17. Hva forutsier Jesaja 65:21–23 at Guds folk skal få oppleve? (Se forsidebildet.)

¹⁷ Vi finner en profetisk beskrivelse av hvordan livet på jorden vil bli, i Jesaja 65:21–23. (Les.) Dette vil ikke bli et slaraffenliv. Nei, Bibelen viser at Guds folk kommer til å ha nyttige og meningsfylte arbeidsoppgaver. Vi kan være sikre på at disse ordene vil bli oppfylt ved slutten av tusenårsriket: «Det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet.» – Rom 8:21.

18. Hvorfor kan vi være overbevist om at vi har en lys framtid i vente?

¹⁸ Jehova hjalp israelittene i gammel tid til å ha balanse mellom arbeid og hvile, og det samme vil han gjøre for sitt folk under Kristi tusenårige styre. Det er ikke tvil om at det blir tid til åndelige aktiviteter. Det å tilbe Jehova er en forutsetning for ekte lykke i dag, og slik kommer det også til å være i den nye verden. Ja, vi har all grunn til å se fram til det givende arbeidet og den åndelige virksomheten vi vil få være med på under Kristi tusenårige styre, da alle som tror på Jehova, fullt ut vil glede seg over livet.