Tydeligvis ikke. Djevelen sa ikke til Eva at hvis hun spiste av den frukten som Gud hadde forbudt henne å spise av, ville det bare se ut som om hun døde, mens en usynlig del av henne (det mange i dag kaller en udødelig sjel) ville fortsette å leve et annet sted. Da Satan snakket gjennom slangen, hevdet han at hvis Eva spiste av frukten på treet, ‘kom hun slett ikke til å dø’ – hun ville ikke dø i det hele tatt. Han påsto med andre ord at hun ville fortsette å leve på jorden, og han antydet at hun ville få et bedre liv, et liv uavhengig av Gud. – 1. Mos 2:17; 3:3–5.

Hvis den falske læren om en udødelig sjel ikke har sin opprinnelse i Edens hage, når oppsto den da? Det kan vi ikke med sikkerhet si. Men vi vet at all falsk tilbedelse forsvant da vannflommen kom på Noahs tid. Ingen falske religiøse oppfatninger overlevde vannflommen, for det var bare Noah og hans familie – sanne tilbedere – som overlevde.

I sin nåværende form må læren om at mennesker har en udødelig sjel, derfor ha oppstått etter vannflommen. Da Gud forvirret språkene i Babel og menneskene ble spredt «ut over hele jorden», tok de uten tvil med seg tanken om at mennesker har en udødelig sjel. (1. Mos 11:8, 9) Uansett når denne uriktige oppfatningen oppsto, kan vi være sikre på at «løgnens far», Satan Djevelen, sto bak den, og at han gleder seg over å se hvor utbredt den har blitt. – Joh 8:44.