1. Hvorfor kan vi si at Abraham hadde grunn til å være overbevist om at det han håpet på, ville skje?

 JEHOVA lovte sin venn Abraham: «Gjennom ditt avkom skal alle jordens nasjoner oppnå en velsignelse.» (1. Mos 15:5; 22:18) Fordi Abraham hadde sterk tro på Gud, var han overbevist om at hans løfte ville bli oppfylt. Da Abraham var 100 år og Sara var 90, hadde dette trofaste paret fortsatt ikke fått en sønn. (1. Mos 21:1–7) Men som Bibelen sier, «trodde Abraham likevel, på grunnlag av håp, på at han skulle bli far til mange nasjoner i samsvar med det som var blitt sagt». (Rom 4:18) Og vi vet at det Abraham håpet på, ble til virkelighet. Han fikk den sønnen han hadde lengtet etter, da han ble far til Isak. Hvorfor var Abraham så sikker på at Jehova ville holde sitt løfte?

2. Hvorfor var Abraham sikker på at Jehovas løfte ville bli oppfylt?

² På grunn av sitt nære forhold til Jehova var Abraham «fullstendig overbevist om at det Gud hadde lovt», ville skje. (Rom 4:21) Jehova godkjente Abraham og regnet ham som rettferdig på grunn av hans tro. (Jak 2:23) Som Romerne 4:18 viser, var det en sammenheng mellom Abrahams tro og hans håp. La oss nå se på hva Paulus sier om håp, i Romerne, kapittel 5.

3. Hva sier Paulus om håp?

³ Paulus forklarer hvorfor vi kan være sikre på at vårt kristne håp ‘ikke fører til skuffelse’. (Rom 5:5) Han  hjelper oss også til å forstå hvordan håpet vårt kan bli sterkere. Når vi nå skal se på den prosessen som Paulus beskriver i Romerne 5:1–5, så tenk på det du selv har erfart. Når du gjør det, vil du sannsynligvis se at håpet ditt har blitt sterkere over tid. Denne artikkelen vil også ta for seg hvordan håpet ditt kan bli enda sterkere enn det er nå. Men først skal vi se på det fantastiske håpet som Paulus sier ikke vil føre til skuffelse.

4. Hva får vi vite i Romerne 5:1, 2?

⁴ Les Romerne 5:1, 2. Paulus skrev dette til menigheten i Roma. Brødrene og søstrene der hadde lært om Jehova og Jesus, vist tro og blitt kristne. Derfor hadde Gud «erklært [dem] rettferdige på grunn av tro», og han salvet dem med hellig ånd. Det gjorde at de fikk et sikkert, fantastisk håp.

5. Hvilket håp har de salvede?

⁵ Senere skrev Paulus til salvede kristne i Efesos om det håpet Gud hadde gitt dem. Han sa at de hellige skulle få «en arv». (Ef 1:18) Og da han skrev til kolosserne, nevnte han hvor håpet deres ville bli til virkelighet. Han skrev: «Det dere håper på, ... er gjort klart for dere i himmelen.» (Kol 1:4, 5) Så det de salvede kristne har håp om, er å bli oppreist til evig liv i himmelen, hvor de skal herske som konger sammen med Kristus. – 1. Tess 4:13–17; Åp 20:6.

6. Hva sa en salvet bror om det håpet han hadde?

⁶ De salvede kristne er veldig glade for dette håpet. En av dem, bror Frederick Franz, sa i 1991 om hvordan han følte det etter å ha tjent Gud trofast i flere tiår: «Vårt håp er sikkert, og det vil bli fullstendig oppfylt for hver eneste en av de 144 000 medlemmer av den lille hjord langt utover det vi i det hele tatt har  forestilt oss.» Han sa videre: «Vi ... ser ikke på dette håpet som noe mindre verdifullt enn før. ... vi setter større pris på det jo lenger vi må vente på oppfyllelsen av det. Det er noe det er verdt å vente på, selv om det skulle ta en million år. Jeg setter vårt håp høyere enn noen gang før.»

7, 8. Hvilket håp har de fleste av oss? (Romerne 8:20, 21)

⁷ De fleste som tjener Jehova i dag, har et annet håp. De har det samme håpet som Abraham hadde – å få leve evig på jorden under Guds rike. (Hebr 11:8–10, 13) Paulus skrev hva de som har dette håpet, vil få oppleve. (Les Romerne 8:20, 21.) Hvordan reagerte du da du for første gang fikk høre om Bibelens løfte for framtiden? Hva var det du likte best? Var det tanken på at du en dag vil bli fullkommen, at du ikke lenger vil ha en tendens til å gjøre gale ting? Eller syntes du det var fantastisk å få vite at de du har mistet i døden, vil få livet tilbake på en paradisisk jord? På grunn av det håpet Gud har gitt deg, har du mye å glede deg til.

⁸ Enten vi har håp om å få leve evig i himmelen eller på jorden, har vi et fantastisk håp som virkelig gir oss grunn til glede. Og håpet vårt kan bli enda sterkere. Paulus forklarer hvordan det kan bli det. Når vi nå undersøker det han skrev, vil vi bli mer overbevist om at håpet vårt vil fortsette å vokse og aldri skuffe oss.

9, 10. Hva må de kristne regne med? (Romerne 5:3) (Se også bildene.)

⁹ Les Romerne 5:3. Legg merke til at prøvelser kan føre til at man får et sterkere håp. Det høres kanskje rart ut. Men alle Kristi etterfølgere må regne med å møte prøvelser. Paulus opplevde også det. Han sa til de kristne i Tessalonika:  «Da vi var hos dere, pleide vi å fortelle dere at vi skulle komme til å møte prøvelser. Og som dere vet, gikk det slik.» (1. Tess 3:4) Og til korinterne skrev han: «Brødre, vi vil at dere skal vite om de prøvelsene vi møtte ... Ja, vi var til og med redde for at vi skulle miste livet.» – 2. Kor 1:8; 11:23–27.

¹⁰ De kristne i dag må også regne med å møte prøvelser. (2. Tim 3:12) Hva med deg? Har du opplevd prøvelser fordi du tror på Jesus og følger ham? Kanskje venner eller familiemedlemmer har latterliggjort deg eller til og med motarbeidet deg. Har det at du har bestemt deg for å være ærlig i alt, ført til problemer for deg på arbeidsplassen? (Hebr 13:18) Har du opplevd motstand fra myndighetene fordi du har snakket med andre om håpet ditt? Paulus sier at uansett hvilke prøvelser vi møter, bør vi glede oss. Hvorfor?

11. Hvorfor må vi være fast bestemt på å utholde en hvilken som helst prøvelse?

¹¹ Vi kan glede oss når vi opplever prøvelser, på grunn av det de fører til. Som det står i Romerne 5:3, fører prøvelser til utholdenhet. Alle kristne kommer til å møte prøvelser, så alle kristne må ha utholdenhet. Vi må være fast bestemt på å utholde en hvilken som helst prøvelse som måtte komme. Det er bare da vi kan få oppleve at håpet vårt blir til virkelighet. Vi ønsker ikke å være som dem Jesus hadde i tankene da han snakket om såkorn som falt på steingrunn. Til å begynne med tok de imot ordet med glede, men da de ‘møtte vanskeligheter eller forfølgelse’, snublet de. (Matt 13:5, 6, 20, 21) Det er selvfølgelig ikke lett eller hyggelig å møte motstand eller prøvelser, men det er helt klart bra for oss å utholde dem. På hvilken måte?

12. Hvorfor er det bra for oss å utholde prøvelser?

¹² Disippelen Jakob forklarte hva det å utholde prøvelser fører til. Han skrev: «La utholdenheten fullføre sitt arbeid, så dere kan være fullstendige og sunne på alle måter og ikke mangle noe.» (Jak 1:2–4) Så Jakob sier at utholdenheten har et arbeid, en oppgave, å gjøre. Hva slags oppgave er det? Utholdenheten kan hjelpe deg til blant annet å utvikle større tålmodighet, tro og tillit til Gud. Men det er også en annen viktig fordel ved å holde ut.

13, 14. Hva fører utholdenhet til, ifølge Romerne 5:4, og hva gjør dette med håpet vårt?

¹³ Les Romerne 5:4. Paulus sier at utholdenhet «fører til en godkjent tilstand». Ja, når du holder ut, har du Jehovas godkjennelse. Det betyr ikke at Jehova er glad for at du opplever prøvelser eller vanskeligheter. Det er deg han godkjenner. Det er virkelig godt å vite at Jehova blir glad og godkjenner oss når vi trofast holder ut. For en velsignelse det er! – Sal 5:12.

¹⁴ Husk at Abraham utholdt prøvelser og ble godkjent av Jehova. Jehova så på ham som sin venn og regnet ham som rettferdig. (1. Mos 15:6; Rom 4:13, 22) Han kan se på oss på samme måte. Det er ikke hvor mye vi gjør i tjenesten for Jehova, eller hvilke privilegier vi har, som avgjør om han godkjenner oss eller ikke. Han godkjenner oss fordi vi trofast holder ut. Og uansett alder, omstendigheter eller evner kan vi alle holde ut. Holder du trofast ut en  prøvelse akkurat nå? Hvis du gjør det, kan du finne trøst i å vite at du gleder Jehova og har hans godkjennelse. Det at vi vet at Gud er fornøyd med oss, kan ha veldig mye å si for oss. Det kan styrke håpet vårt.

15. Hva sa Paulus videre, og hvorfor synes kanskje noen at det er rart?

¹⁵ Som Paulus forklarte, får vi Jehovas godkjennelse ved trofast å holde ut prøvelser. Se hva han sa videre: «Vår godkjente tilstand gir oss håp, og håpet fører ikke til skuffelse.» (Rom 5:4, 5) Noen synes kanskje dette er rart, for Paulus hadde like før, i Romerne 5:2, nevnt at disse kristne i Roma allerede hadde et håp, «håp om å få del i Guds herlighet». Så noen lurer kanskje på: Hvis disse kristne allerede hadde et håp, hvorfor nevnte da Paulus håp senere i den prosessen han beskrev?

16. Hvordan begynner en persons håp å vokse? (Se også bildene.)

¹⁶ Vi forstår hva Paulus mente, når vi tenker på at håp er noe som kan vokse og bli sterkere. For å illustrere: Husker du første gangen du fikk høre om det fantastiske håpet som Bibelen forteller om? Kanskje du mente at tanken på å leve evig på en paradisisk jord bare var ønsketenkning. Men etter hvert som du ble bedre kjent med Jehova og med løftene i Bibelen, vokste håpet ditt, og du ble mer overbevist om at det vil bli til virkelighet.

17. Hvordan fortsetter håpet ditt å vokse etter at du har blitt døpt?

¹⁷ Også etter at du innviet deg og ble døpt, fortsatte håpet ditt å vokse etter hvert som du lærte mer og ble mer åndelig moden. (Hebr 5:13–6:1) Du har sannsynligvis erfart det som står i Romerne 5:2–4. Du har opplevd forskjellige prøvelser, men du har utholdt dem  og merket at Gud godkjenner deg. Fordi du vet at Gud er fornøyd med deg, har du nå enda større grunn til å forvente at du skal få oppleve det han har lovt. Håpet ditt har blitt sterkere enn det var til å begynne med. Det er mer virkelig for deg, mer personlig. Det påvirker alle sider av livet ditt og forandrer hvordan du behandler familien din, hvordan du tar avgjørelser, og hvordan du bruker tiden din.

18. Hvilken garanti gir Jehova oss?

¹⁸ Paulus legger til et veldig viktig punkt når det gjelder det håpet du har etter at du har fått Guds godkjennelse. Han forsikrer deg om at håpet ditt vil bli oppfylt. Hvordan kan du være sikker på det? Paulus kommer med denne garantien fra Gud til de kristne: «Håpet fører ikke til skuffelse, for Guds kjærlighet har strømmet inn i våre hjerter ved den hellige ånd, som vi har fått.» (Rom 5:5) Du har all grunn til å stole på at håpet ditt vil bli oppfylt!

19. Hva kan du være sikker på?

¹⁹ Tenk igjen på Jehovas løfte til Abraham og det at han godkjente ham og så på ham som sin venn. Abraham håpet ikke forgjeves. Bibelen sier at ‘etter at Abraham hadde vist tålmodighet, fikk han dette løftet’. (Hebr 6:15; 11:9, 18; Rom 4:20–22) Han ble overhodet ikke skuffet. Og du kan være like sikker på at hvis du fortsetter å være trofast, vil også håpet ditt bli til virkelighet. Håpet ditt er ekte, det er en grunn til glede, ikke skuffelse! (Rom 12:12) Paulus skrev: «Måtte den Gud som gir håp, fylle dere med all glede og fred fordi dere stoler på ham, slik at dere kan være rike på håp ved hjelp av den hellige ånds kraft.» – Rom 15:13.