1. Hva kan vi lure på når det gjelder Abrahams tro?

 SELV om mange har hørt om Abraham, er det ikke så mange som vet like mye om ham som du gjør. Du vet for eksempel at han ble kalt «far til alle ... som har tro». (Rom 4:11) Men du lurer kanskje på: «Kan jeg etterligne Abraham og ha like sterk tro som han hadde?» Ja, det kan du.

2. Hvorfor er det viktig å lære av det Abraham gjorde? (Jakob 2:22, 23)

² En måte vi kan få like sterk tro som Abraham på, er å se nærmere på hva han gjorde. Abraham gjorde alltid det Jehova ba ham om. Han flyttet for eksempel til et fremmed land, bodde i telt i flere tiår og var til og med villig til å ofre sin kjære sønn Isak. Dette viser at han hadde sterk tro. Abrahams tro og gjerninger gjorde at han ble godkjent av Jehova, og at han ble hans venn. (Les Jakob 2:22, 23.) Jehova vil at vi – ja, han vil at du – skal få oppleve det samme. Derfor sørget han for at bibelskribentene Paulus og Jakob skrev om det Abraham gjorde. La oss se nærmere på det de skrev om Abraham i Romerne, kapittel 4, og i Jakob, kapittel 2. I begge disse kapitlene står det noe veldig viktig om ham.

3. Hvilket viktig vers siterte både Paulus og Jakob fra?

³ Både Paulus og Jakob siterte fra 1. Mosebok 15:6. Der står det: «[Abraham] trodde på Jehova, og Han regnet ham derfor som rettferdig.» Det å være rettferdig  betyr i bunn og grunn at man blir godkjent av Jehova, og at man blir sett på som skyldfri av ham. Tenk på det! En ufullkommen person som gjør feil, kan altså bli sett på som skyldfri av Jehova. Du har helt sikkert lyst til at Jehova skal se på deg som rettferdig også, og det er faktisk mulig. For å finne ut hvordan det er det, må vi forstå hvorfor dette ble sagt om Abraham.

4. Hvorfor er ikke vi mennesker i utgangspunktet rettferdige?

⁴ I Romerbrevet skrev Paulus at alle mennesker synder. (Rom 3:23) Så hvordan kan noen bli sett på som rettferdig, eller skyldfri, og på den måten bli godkjent av Gud? Paulus brukte Abraham som et eksempel for å svare på det spørsmålet.

5. Hvorfor erklærte Jehova Abraham rettferdig? (Romerne 4:2–4)

⁵ Det var mens Abraham bodde i Kanaan at Jehova erklærte ham rettferdig. Hvorfor gjorde Jehova det? Var det fordi Abraham klarte å følge Moseloven til minste detalj? Absolutt ikke. (Rom 4:13) Loven ble først gitt til nasjonen Israel over 400 år etter at Jehova hadde erklært Abraham rettferdig. Så hvorfor erklærte Jehova egentlig Abraham rettferdig? Jehova viste Abraham ufortjent godhet og erklærte ham rettferdig på grunn av hans tro. – Les Romerne 4:2–4.

6. Hvordan kan Jehova erklære en synder rettferdig?

⁶ Paulus sa videre at når en person tror på Jehova, blir han regnet som rettferdig på grunn av sin tro. (Rom 4:5) Så sa han: «David sier også at den som Gud regner som rettferdig uavhengig av gjerninger, er lykkelig: ‘Lykkelige er de som har fått tilgivelse for sine lovløse gjerninger, og som har fått sine synder dekket over. Lykkelig er den som Jehova ikke vil kreve til regnskap for de syndene han har begått.’» (Rom 4:6–8; Sal 32:1, 2) Jehova tilgir, eller dekker over, syndene til dem som tror på ham. Han vil ikke kreve dem til regnskap for de feilene de har gjort. Han ser på dem som skyldfrie og rettferdige på grunn av deres tro.

7. Hvorfor kan vi si at Jehovas tjenere i fortiden var rettferdige?

⁷ Selv om Abraham, David og andre trofaste tjenere for Jehova ble erklært rettferdige, var de fortsatt ufullkomne syndere. Men på grunn av deres tro så Jehova på dem som skyldfrie, spesielt sammenlignet med dem som ikke tjente ham. (Ef 2:12) Paulus forklarer i Romerbrevet at man må ha tro for å få et personlig vennskap med Jehova. Sånn var det for Abraham og David, og sånn er det for oss også.

8, 9. Hva har noen sagt om det Paulus og Jakob skrev, men hvorfor kan ikke det være riktig?

⁸ I flere hundre år har religiøse ledere i kristenheten diskutert hvilken sammenheng det er mellom tro og gjerninger. Noen prester sier at alt som skal til for å bli frelst, er å tro på Herren Jesus Kristus. Kanskje du har hørt dem si: «Ta imot Jesus og bli frelst!» Det kan være at noen prester til og med siterer Paulus og sier at  «Gud regner [et menneske] som rettferdig uavhengig av gjerninger». (Rom 4:6) Men andre sier at man kan bli frelst ved å dra på pilegrimsreiser eller gjøre gode gjerninger som kirken oppfordrer til. De siterer kanskje Jakob 2:24: «Et menneske skal bli erklært rettferdig ved gjerninger og ikke bare ved tro.»

⁹ På grunn av disse forskjellige meningene er det noen bibelkommentatorer som sier at Paulus og Jakob var uenige i spørsmålet om tro og gjerninger. Noen prester mener at Paulus trodde at man blir erklært rettferdig bare ved tro og ikke ved gjerninger, og at Jakob lærte at gjerninger var det viktigste for å bli godkjent av Gud. En teologiprofessor sa det på denne måten: «Jakob forsto ikke hvorfor Paulus påsto at [man blir erklært rettferdig] bare ved tro og ikke ved gjerninger.» Men både Paulus og Jakob skrev brevene sine under inspirasjon. (2. Tim 3:16) Så det må finnes en enkel forklaring på hvorfor det de skrev, ser ut til å være så forskjellig. Og det gjør det – vi må bare se på sammenhengen.

10. Hvilke gjerninger var det Paulus først og fremst snakket om? (Romerne 3:21, 28) (Se også bildet.)

¹⁰ Hvilke gjerninger var det Paulus snakket om i Romerne 3 og 4? Han snakket først og fremst om «lovgjerninger», altså gjerninger som var påkrevd ifølge Moseloven, som Jehova ga til israelittene. (Les Romerne 3:21, 28.) Noen jødekristne på Paulus’ tid syntes tydeligvis at det var vanskelig å akseptere at de ikke lenger trengte å følge Moseloven. Paulus brukte derfor Abraham som et eksempel for å vise at det ikke er nødvendig  med lovgjerninger for å bli godkjent av Gud, men at man må ha tro for å bli det. Det er oppmuntrende for oss å vite, for det viser at vi kan bli godkjent av Gud og ha et godt forhold til ham hvis vi tror på ham og Jesus.

11. Hvilke gjerninger snakket Jakob om?

¹¹ Men de gjerningene det står om i Jakob, kapittel 2, er ikke de samme som de lovgjerningene Paulus skrev om. Jakob snakket om de gjerningene de kristne gjør i hverdagen. Og det er de gjerningene som viser om en kristen har ekte tro på Gud eller ikke. Nå skal vi se på to eksempler som Jakob kom med for å få fram dette poenget.

12. Hvordan fikk Jakob fram hvilken sammenheng det er mellom tro og gjerninger? (Se også bildet.)

¹² Først snakket Jakob om at de kristne ikke må gjøre forskjell på folk. Han fikk fram det poenget ved å nevne at en person kanskje ville være vennlig mot en som var rik, men uvennlig mot en som var fattig. Jakob understreket at en som gjorde dette, kunne påstå at han hadde tro. Men viste gjerningene hans at han virkelig hadde det? (Jak 2:1–5, 9) Så nevnte Jakob eksemplet med at noen kanskje så ‘en bror eller søster som manglet klær eller mat’, men ikke gjorde noe for å hjelpe ham eller henne. Selv om den personen skulle si at han hadde tro, viste gjerningene hans noe annet. Ja, som Jakob skrev, er ‘troen død uten gjerninger’. – Jak 2:14–17.

13. Hvilket eksempel brukte Jakob for å vise at det er nødvendig med både tro og gjerninger? (Jakob 2:25, 26)

¹³ Jakob nevnte Rahab som et godt  eksempel på en som viste tro ved det hun gjorde. (Les Jakob 2:25, 26.) Hun hadde hørt om Jehova og forsto at han var med israelittene. (Jos 2:9–11) Hun viste at hun hadde tro, ved å beskytte de to israelittiske speiderne da livet deres var i fare. Og det førte til at Rahab, som var ufullkommen og ikke-israelittisk, ble erklært rettferdig, akkurat som Abraham hadde blitt. Dette eksemplet får fram hvor viktig det er at troen vår viser seg i det vi gjør.

14. Hvorfor kan vi si at det Paulus og Jakob skrev, ikke motsier hverandre?

¹⁴ Paulus og Jakob tok rett og slett opp spørsmålet om tro og gjerninger fra hver sin synsvinkel. Paulus sa til de jødekristne at de ikke kunne bli godkjent av Jehova bare ved å gjøre gjerninger som Moseloven krevde. Mens Jakob fikk fram at alle kristne må vise at de har tro, ved å gjøre gode gjerninger mot andre.

15. Hvordan kan vi vise at vi har tro? (Se også bildene.)

¹⁵ Jehova sier ikke at vi må gjøre akkurat det samme som Abraham for å bli erklært rettferdige. Det er faktisk mye vi kan gjøre for å vise at vi har tro. Vi kan ønske nye i menigheten velkommen, hjelpe brødre og søstre som trenger det, og være gode mot familiemedlemmene våre, noe som vil glede Jehova. (Rom 15:7; 1. Tim 5:4, 8; 1. Joh 3:18) En av de viktigste måtene vi kan vise troen vår på, er å være ivrige i forkynnelsesarbeidet. (1. Tim 4:16) Vi kan alle vise at vi tror på Jehovas løfter, og på at hans måte å  gjøre ting på, alltid er best. Når vi gjør det, kan vi være helt sikre på at han vil se på oss som rettferdige og kalle oss sine venner.

16. Hvilken betydning hadde håp for Abrahams tro?

¹⁶ Romerne, kapittel 4, peker også på noe annet viktig vi kan lære av Abraham, nemlig hvor viktig det er å ha håp. Jehova hadde lovt at Abraham skulle bli «far til mange nasjoner», og at ‘alle jordens slekter skulle bli velsignet gjennom ham’. Tenk for et fantastisk håp Abraham hadde! (1. Mos 12:3; 15:5; 17:4; Rom 4:17) Men da Abraham hadde blitt 100 år gammel og Sara var 90, hadde de ennå ikke fått den sønnen de var lovt. Fra et menneskelig synspunkt så det kanskje umulig ut at Abraham og Sara skulle få en sønn. Dette var en stor trosprøve for Abraham. Men «selv om det så håpløst ut, trodde Abraham likevel, på grunnlag av håp, på at han skulle bli far til mange nasjoner». (Rom 4:18, 19) Og til slutt ble håpet til virkelighet. Han ble far til Isak, den sønnen han hadde ventet på så lenge. – Rom 4:20–22.

17. Hvordan vet vi at vi kan bli erklært rettferdige som Jehovas venner?

¹⁷ Akkurat som Abraham kan vi bli godkjent av Jehova og bli erklært rettferdige som hans venner. Paulus kom inn på det da han skrev: «Ordene ‘han ble regnet som rettferdig’ ble ikke skrevet bare for [Abrahams] skyld, men også med tanke på oss, som skal bli regnet som rettferdige fordi vi tror på Ham som oppreiste Jesus.» (Rom 4:23, 24) Vi må etterligne Abraham ved å ha tro og gjerninger og også håp. Paulus fortsetter å drøfte det håpet de kristne har, i Romerne, kapittel 5, og det skal vi se nærmere på i den neste artikkelen.