TO UNGE kvinner var ute og gikk i et forretningsstrøk i byen Baguio på Filippinene. De la merke til en av litteraturtrallene våre, men de gikk ikke bort til den. Helen, den søsteren som sto ved siden av trallen, smilte vennlig til dem. Kvinnene gikk videre, men Helens varme smil hadde gjort inntrykk på dem.

Senere, da kvinnene satt på en buss på vei hjemover, fikk de se et stort jw.org-skilt på utsiden av en Rikets sal. De husket at det var de samme bokstavene som de hadde sett på litteraturtrallen. Begge to gikk av bussen og gikk bort til inngangen til Rikets sal, der de fant en oversikt over møtetidene til de forskjellige menighetene.

De to kvinnene kom på et av de neste møtene. Og hvem fikk de se da de kom inn i Rikets sal? Helen! De kjente henne straks igjen som kvinnen med det store smilet. «Da de kom bort til meg, ble jeg litt nervøs», sier Helen. «Jeg tenkte at jeg kanskje hadde gjort noe galt.» Men kvinnene forklarte for Helen hva som hadde skjedd.

De unge kvinnene likte møtet og syntes det var hyggelig å være sammen med brødrene og søstrene. Da de så at noen gjorde rent i salen etter møtet, spurte de om de kunne få hjelpe til. Den ene av kvinnene bor ikke lenger på Filippinene, men den andre kvinnen begynte å gå på møtene og å studere Bibelen – alt på grunn av et smil!