1. Hvilke grunner kan det være til at vi får veiledning, og hvorfor trenger vi alle å få det?

VI TRENGER alle råd og veiledning av og til. Noen ganger kan vi ta initiativet selv ved å spørre om råd fra en vi respekterer. Andre ganger kan vi oppleve at en bror er bekymret for oss og gjør oss oppmerksomme på at vi er i ferd med å slå inn på «en feil kurs» – en kurs vi vil komme til å angre på. (Gal 6:1) Eller det kan være at vi blir korrigert etter at vi har gjort en alvorlig feil. Uansett hva som er grunnen til at vi får veiledning, bør vi høre på den. Å gjøre det er bra for oss og kan redde livet vårt! – Ordsp 6:23.

2. Hvorfor bør vi høre på råd, ifølge Ordspråkene 12:15?

² Temaverset for denne artikkelen sier at vi skal ‘vende vårt øre til de vises ord’. (Ordsp 22:17) Det finnes ikke noe menneske som vet alt. Det er alltid noen som har større kunnskap eller mer erfaring enn vi har. (Les Ordspråkene 12:15.) Å høre på råd er et tegn på ydmykhet. Det viser at vi er klar over de begrensningene vi har, og at vi trenger hjelp til å nå målene våre. Den vise kong Salomo skrev under inspirasjon: «Når det er mange rådgivere, blir det gode resultater.» – Ordsp 15:22.

3. På hvilke måter kan vi få veiledning?

³ Vi kan få veiledning på en indirekte eller en direkte måte. Hvordan kan vi få veiledning på en indirekte måte? Ved at vi kanskje leser noe i Bibelen eller i en av publikasjonene våre som får oss til å stoppe opp og tenke over de valgene vi tar, og til å skjønne at vi må gjøre noen forandringer. (Hebr 4:12) Hvordan kan vi få veiledning på en direkte måte? For eksempel ved at en eldste eller en annen  moden trosfelle peker på noe vi trenger å jobbe med. Hvis noen er så glad i oss at de gir oss bibelsk veiledning, bør vi vise at vi setter pris på det, ved å høre på det de har å si, og prøve å følge det.

4. Hvordan bør vi ikke reagere når vi får veiledning, ifølge Forkynneren 7:9?

⁴ Det kan være spesielt vanskelig å få veiledning som blir gitt på en direkte måte. Vi kan til og med bli fornærmet. Hvorfor? Selv om vi gjerne innrømmer at vi er ufullkomne, kan det være en utfordring å ta imot veiledning når noen peker på en konkret feil vi har. (Les Forkynneren 7:9.) Kanskje vi går i forsvarsposisjon. Det kan være at vi setter spørsmålstegn ved motivene til ham som ga oss veiledningen, eller reagerer på måten han ga den på. Vi finner kanskje noe å kritisere ham for og tenker: «Hvilken rett har han til å gi meg veiledning? Han har da mange feil selv!» Og hvis vi ikke liker veiledningen, kan det være at vi ikke bryr oss om den. Eller vi spør kanskje en annen om hva han synes, fordi vi håper at han vil si noe vi ønsker å høre.

5. Hva skal vi se på i denne artikkelen?

⁵ I denne artikkelen skal vi ta for oss noen bibelske personer som avviste veiledning, og noen som hørte på veiledning. Vi skal også drøfte hva som vil hjelpe oss til å ta imot veiledning og dra nytte av den.

6. Hva lærer vi av kong Rehabeams reaksjon på de rådene han fikk?

⁶ La oss se nærmere på Rehabeam. Da han ble konge i Israel, kom folket til ham med et ønske. De ba ham kreve mindre av dem enn hans far, Salomo, hadde gjort. Rehabeam var fornuftig nok til å rådføre seg med de eldre mennene i Israel og spørre dem om hvordan han burde svare folket. De eldre mennene rådet kongen til å oppfylle folkets ønske, for da ville folket tjene ham for alltid. (1. Kong 12:3–7) Rehabeam var tydeligvis ikke fornøyd med det svaret, så han spurte om råd fra de mennene som hadde vokst opp sammen med ham. Disse mennene var sannsynligvis i 40-årene, så de hadde en viss livserfaring. (2. Krøn 12:13) Men i dette tilfellet ga de Rehabeam et dårlig råd. De sa at han burde kreve enda mer av folket enn Salomo hadde gjort. (1. Kong 12:8–11) Rehabeam hadde nå fått to forskjellige råd, og han kunne ha vendt seg til Jehova i bønn og spurt ham om hvilket han skulle følge. I stedet bestemte han seg for å følge det rådet han likte best, og han hørte på de yngre mennene. Det fikk katastrofale konsekvenser for Rehabeam og for folket i Israel. Når det gjelder oss, får vi kanskje ikke alltid høre det vi helst vil, når vi får veiledning. Men hvis veiledningen er basert på Bibelen, bør vi følge den.

7. Hva lærer vi av det som skjedde med kong Ussia?

⁷Kong Ussia avviste veiledning. Han gikk inn i en del av Jehovas tempel der bare prestene hadde lov til å være, og han prøvde å ofre røkelse. Jehovas prester sa til ham: «Det er ikke riktig av deg, Ussia, å brenne røkelse for Jehova! Det er bare prestene, Arons etterkommere, som kan brenne røkelse.» Hvordan reagerte Ussia? Hvis han ydmykt hadde hørt på advarselen og straks gått ut av templet, hadde Jehova kanskje tilgitt ham. «Men Ussia … ble rasende.» Hvorfor avviste han veiledningen? Han mente tydeligvis  at han kunne gjøre akkurat som han ville, siden han var konge. Men det mente ikke Jehova. Fordi Ussia gjorde noe han ikke hadde rett til, ble han angrepet av spedalskhet, og han «forble spedalsk helt til sin dødsdag». (2. Krøn 26:16–21) Det som skjedde med Ussia, lærer oss at uansett hvem vi er, vil vi miste Jehovas godkjennelse hvis vi avviser bibelsk veiledning.

8. Hvordan reagerte Job på den veiledningen han fikk?

⁸ Til forskjell fra de advarende eksemplene vi nettopp har sett på, forteller Bibelen om noen som var gode eksempler fordi de hørte på veiledning. Tenk på Job. Selv om han tjente Gud, var han ikke feilfri. Da han hadde det veldig vanskelig, sa han ting som viste at han ikke tenkte helt riktig. På grunn av det fikk han klar og direkte veiledning, både av Elihu og av Jehova. Hvordan reagerte Job? Han tok ydmykt imot veiledningen. Han sa: «Uten å forstå talte jeg … Derfor trekker jeg tilbake det jeg sa, og jeg angrer i støv og aske.» Jehova velsignet Job fordi han reagerte på en så ydmyk måte. – Job 42:3–6, 12–17.

9. Hvordan reagerte Moses da han fikk veiledning, og hvorfor er han et godt eksempel?

⁹Moses er et godt eksempel på en som lot seg korrigere etter at han hadde gjort en alvorlig feil. Han hadde mistet kontrollen over temperamentet sitt og latt være å gi Jehova æren for det miraklet som hadde skjedd. Derfor fikk han ikke lov til å komme inn i det lovte land. (4. Mos 20:1–13) Da Moses fortalte Jehova hvor skuffet han var, og ba ham om å revurdere avgjørelsen, sa Jehova til ham: «Snakk aldri til meg om denne saken igjen.» (5. Mos 3:23–27) Moses ble ikke bitter. Han godtok Jehovas avgjørelse, og Jehova fortsatte å bruke ham til å lede Israel. (5. Mos 4:1) Både Job og Moses er gode eksempler for oss når det gjelder å ta imot veiledning. Job justerte tankegangen sin og kom ikke med bortforklaringer. Moses viste at han godtok Jehovas veiledning, ved at han fortsatte å være trofast selv etter at han hadde fått vite at han ikke ville få komme inn i det lovte land.

10. (a) Hvorfor er det bra for oss å få veiledning, ifølge Ordspråkene 4:10–13? (b) Hvilken fin innstilling har noen hatt til det å få veiledning og korrigering?

¹⁰ Det er bra for oss å etterligne slike trofaste menn som Job og Moses. (Les Ordspråkene 4:10–13.) Mange av våre brødre og søstre har gjort nettopp det. Legg merke til hva Emmanuel, en bror som bor i Kongo, sier om en advarsel han fikk: «Modne brødre i menigheten så at jeg holdt på å ødelegge mitt forhold til Jehova, og de prøvde å hjelpe meg. Jeg fulgte den veiledningen de ga meg, og det hjalp meg til å unngå mange problemer.» * Megan, en pionersøster i Canada, sier om det å få veiledning: «Det har ikke alltid vært det jeg hadde lyst til å høre, men det har vært det jeg trengte å høre.» Og Marko, en bror i Kroatia, sier: «Jeg mistet et privilegium, men når jeg ser tilbake, forstår jeg at den korrigeringen jeg fikk, hjalp meg til å bli åndelig sterk igjen.»

11. Hvordan så Karl Klein på det å få veiledning?

¹¹ En annen som lærte noe viktig av å få veiledning, var bror Karl Klein,  som var medlem av det styrende råd. I livshistorien sin fortalte bror Klein om en gang han ble irettesatt av sin gode venn Joseph F. Rutherford. Bror Klein innrømmet at han til å begynne med ikke reagerte så bra. Han sa: «Neste gang jeg traff [bror Rutherford], sa han muntert: ‘Hei, Karl!’ Men fordi jeg fortsatt var fornærmet, bare mumlet jeg en hilsen tilbake. Han svarte: ‘Vær forsiktig, Karl! Djevelen er ute etter deg!’ Jeg ble flau og sa: ‘Å, det er ikke noe galt, bror Rutherford.’ Men han visste bedre og gjentok advarselen: ‘Greit. Men vær forsiktig. Djevelen er ute etter deg.’ Han hadde helt rett. Hvis vi bærer nag til en bror, spesielt hvis det er fordi han har sagt noe han har rett til å si …, risikerer vi å gå i Djevelens snarer.» * (Ef 4:25–27) Bror Klein tok til seg veiledningen fra bror Rutherford, og de fortsatte å være gode venner.

12. Hvordan kan ydmykhet hjelpe oss til å ta imot veiledning? (Salme 141:5)

¹² Hvordan kan vi bli flinkere til å ta til oss veiledning? Vi må være ydmyke og huske hvor ufullkomne vi er, og hvor dumme ting vi av og til kan gjøre. Som vi har vært inne på, tenkte ikke Job alltid riktig. Men senere justerte han tankegangen sin, og Jehova velsignet ham for det. Hvorfor? Fordi Job var ydmyk. Han viste ydmykhet ved å ta imot den veiledningen han fikk av Elihu, selv om Elihu var mye yngre enn han var. (Job 32:6, 7) Ydmykhet vil også hjelpe oss til å følge veiledning selv om vi ikke synes at den passer på oss, og selv om den som gir den, er yngre enn vi er. En eldste i Canada sier: «Siden vi ikke ser oss selv slik andre ser oss, er det veldig vanskelig å gjøre framskritt hvis ingen gir oss veiledning.» Og hvem av oss trenger ikke å gjøre framskritt når det gjelder å utvikle åndens frukt og å forkynne og undervise? – Les Salme 141:5.

13. Hvordan bør vi se på den veiledningen vi får?

¹³Se på veiledning som et uttrykk for Guds kjærlighet. Jehova ønsker oss det beste. (Ordsp 4:20–22) Når han gir oss veiledning gjennom sitt Ord, en bibelsk publikasjon eller en moden bror eller søster, er det fordi han er glad i oss. «Han korrigerer oss alltid til vårt beste», sier Hebreerne 12:9, 10.

14. Hva bør vi fokusere på når vi får veiledning?

¹⁴Fokuser på innholdet i veiledningen, ikke den måten den ble gitt på. Noen ganger  synes vi kanskje at den veiledningen vi får, ikke blir gitt på en god måte. Alle som gir veiledning, bør selvfølgelig gå inn for å gjøre det så lett som mulig å ta imot den. * (Gal 6:1) Men hvis det er vi som får veiledning, bør vi fokusere på innholdet – selv om vi føler at veiledningen kunne ha blitt gitt på en bedre måte. Vi kan spørre oss selv: «Er det noe sant i det som ble sagt, selv om jeg ikke likte måten det ble sagt på? Kan jeg se forbi feilene til den som ga meg veiledningen, og lære noe av selve veiledningen?» Uansett hvordan veiledningen blir gitt, bør vi prøve å lære noe av den. – Ordsp 15:31.

15. Hvorfor bør vi be om råd?

¹⁵ Bibelen oppfordrer oss til å spørre om å få veiledning. I Ordspråkene 13:10 står det: «De som ber om råd, har visdom.» Ja, det er klokt å gjøre det. De som ber om veiledning i stedet for å vente på at noen gir dem det, gjør ofte større åndelige framskritt enn dem som ikke ber om det. Så ta initiativet ved å spørre om å få veiledning.

16. I hvilke situasjoner kan vi be om råd?

¹⁶ I hvilke situasjoner kan vi be om råd fra brødre og søstre? Her er noen eksempler: (1) En søster ber en erfaren forkynner om å bli med henne på et studium og spør etterpå om hun kan få noen råd om hvordan hun kan bli flinkere til å undervise. (2) En ugift søster har lyst til å kjøpe en bukse og spør en moden søster om hennes ærlige mening. (3) En bror skal holde sitt første offentlige foredrag. Han ber en erfaren taler om å følge godt med under foredraget og om å gi ham noen konkrete råd om hva han kan forbedre. Også en bror som har holdt foredrag i mange år, bør spørre om å få tilbakemeldinger fra andre erfarne talere og så følge de rådene han får.

17. Hvordan kan vi dra nytte av den veiledningen vi får?

¹⁷ I de kommende ukene og månedene vil vi alle få veiledning, enten direkte eller indirekte. Når det skjer, så husk det vi nå har drøftet. Vær ydmyk. Fokuser på innholdet i veiledningen, ikke den måten den blir gitt på. Og følg den veiledningen du får. Ingen av oss er født vise. Men når vi ‘hører på råd og tar imot rettledning’, lover Bibelen at vi vil ‘bli vise’. – Ordsp 19:20.