1, 2. Hvilket arrangement i 2018 vil forene mennesker på en unik måte, og hvorfor? (Se det første bildet i artikkelen.)

ETTER solnedgang den 31. mars 2018 vil millioner av mennesker overvære en markering som bare blir holdt én gang i året. Etter hvert som det blir kveld rundt omkring på jorden, vil Jehovas vitner og mange interesserte komme sammen til høytiden til minne om Kristi død. Hvert år er minnehøytiden det mest forenende arrangementet som blir holdt på jorden!

² Tenk hvor mye det må glede Jehova og Jesus å se at millioner av mennesker verden over er til stede på dette arrangementet! Bibelen har forutsagt at «en stor skare, som ingen kunne telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål» skulle rope: «Frelsen skylder vi vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.» (Åp 7:9, 10) Så fint det er at mange ærer Jehova og Jesus ved å være til stede på den årlige minnehøytiden!

3. Hvilke spørsmål skal vi få svar på i denne artikkelen?

 ³ I denne artikkelen skal vi få svar på disse fire spørsmålene: (1) Hvordan kan hver enkelt av oss forberede seg til minnehøytiden og få utbytte av å være til stede? (2) På hvilke måter bidrar minnehøytiden til enhet blant Guds folk? (3) Hvordan kan vi personlig bidra til denne enheten? (4) Vil minnehøytiden en dag bli holdt for siste gang? I så fall når?

4. Hvorfor er det viktig at vi kommer på minnehøytiden så sant det overhodet er mulig?

⁴ Tenk over hvor viktig det er å være til stede på minnehøytiden. Husk at det å være på menighetsmøtene er en del av vår tilbedelse. Jehova og Jesus legger utvilsomt merke til hvem som anstrenger seg for å komme på det viktigste møtet i året. Vi vil at de skal få se at vi kommer på minnehøytiden så sant det overhodet er mulig. Når vi viser i handling at møtene er viktige for oss, gir vi Jehova enda en grunn til å la navnet vårt bli stående i hans «minnebok» – «livets bok» – der navnene på dem han ønsker å gi evig liv, står skrevet. – Mal 3:16; Åp 20:15.

5. Hvordan kan vi i tiden før minnehøytiden ‘prøve oss selv’ for å se om vi «er i troen»?

⁵ I tiden før minnehøytiden kan vi sette av ekstra tid til å be og til å tenke grundig over vårt personlige forhold til Jehova. (Les 2. Korinter 13:5.) Vi bør ‘prøve oss selv’ for å se om vi «er i troen». Vi kan for eksempel spørre oss selv: Er jeg overbevist om at den organisasjonen jeg tilhører, er den eneste organisasjonen som er godkjent av Jehova til å gjennomføre hans vilje? Gjør jeg mitt beste for å forkynne og lære andre om det gode budskap om Riket? Viser det jeg gjør, at jeg virkelig tror at vi lever i de siste dager, og at det snart vil bli slutt på Satans styre? Har jeg like sterk tillit til Jehova og Jesus nå som jeg hadde da jeg innviet livet mitt til Jehova? (Matt 24:14; 2. Tim 3:1; Hebr 3:14) Det at vi tenker over svarene på slike spørsmål, vil hjelpe oss til å ‘fortsette å bringe på det rene hva vi selv er’.

6. (a) Hva er den eneste måten vi kan få evig liv på? (b) Hvordan forbereder én eldste seg til minnehøytiden hvert år, og hvordan kan du gjøre noe lignende?

⁶ Les og tenk over bibelsk stoff som forklarer hvorfor minnehøytiden er så viktig. (Les Johannes 3:16; 17:3.) Den eneste måten vi kan få evig liv på, er å lære Jehova å kjenne og å vise tro på Jesus, hans enbårne Sønn. Når du skal forberede deg til minnehøytiden, hvorfor ikke da velge noen studieprosjekter som vil hjelpe deg til å få et nærere forhold til Jehova og Jesus? Tenk over noe en bror som har vært eldste i lang tid, har gjort. I årenes løp har han tatt vare på Vakttårn-artikler som spesielt handler om minnehøytiden og om den kjærlighet Jehova og Jesus har vist oss. I ukene før minnehøytiden leser han disse artiklene på nytt og mediterer over hvor viktig denne høytiden er. Av og til oppdaterer han samlingen sin med en artikkel eller to. Han har oppdaget at når han leser disse artiklene om igjen og tenker grundig over det han leser i Bibelen i forbindelse med minnehøytiden, lærer han nye ting hvert år. Framfor alt føler han at hans kjærlighet til Jehova og Jesus blir sterkere for hvert år som går. Et lignende studieprosjekt kan hjelpe deg til å få dypere kjærlighet til Jehova og Jesus og å bli mer takknemlig for det de har gjort, og dermed få større utbytte av minnehøytiden.

7. (a) Hva ba Jesus om den kvelden han innstiftet Herrens kveldsmåltid? (b) Hva er det som viser at Jehova har besvart Jesu bønn?

⁷ Den kvelden Jesus innstiftet Herrens kveldsmåltid, ba han til Gud om at alle hans disipler måtte være forent, og om at de måtte være forent på samme måte som han og hans Far var forent. (Les Johannes 17:20, 21.) Jehova har virkelig besvart denne bønnen som hans kjære Sønn ba, og det er nå millioner av mennesker som har kommet til tro på at Jehova sendte sin Sønn. Enheten blant Jehovas vitner er tydeligere på minnehøytiden enn på noe annet møte Guds folk har. Mennesker fra alle nasjoner og med ulik hudfarge samles i møtelokaler verden over. I noen områder er det at mennesker med ulik etnisk bakgrunn kommer sammen på religiøse møter, nærmest utenkelig, eller det blir sett på som upassende. Men i Jehovas og Jesu øyne er en slik enhet vakker!

8. Hvilket budskap ga Jehova profeten Esekiel?

⁸ Vi som tilhører Jehovas folk, er ikke overrasket over den enheten vi opplever. Jehova har jo forutsagt at hans folk skulle være forent. Tenk over det budskapet han ga profeten Esekiel om at to staver – staven «for Juda» og staven «for Josef» – skulle bli gjort til én stav. (Les Esekiel 37:15–17.) I «Spørsmål fra leserne» i Vakttårnet for juli 2016 ble denne profetien forklart slik: «Gjennom profeten Esekiel forutsa Jehova at israelittene skulle komme tilbake til det lovte land og bli forent som én nasjon. Dette er også en profeti om at Guds folk i de siste dager skulle bli forent.»

9. Hvordan ser vi tydelig på minnehøytiden hvert år at denne profetien i Esekiel blir oppfylt?

⁹ Fra 1919 av sørget Jehova først for at de salvede – de som i symbolsk forstand var som staven «for Juda» – gradvis ble reorganisert og gjenforent. Og etter hvert som stadig flere med et jordisk håp – de som i symbolsk forstand var som staven «for Josef» – sluttet seg til de salvede, ble disse to gruppene «én hjord». (Joh 10:16; Sak 8:23) Jehova lovte å forene de to stavene og gjøre dem til én stav i sin hånd. (Esek 37:19) Nå tjener begge gruppene forent under én Konge, den herliggjorte Jesus Kristus, som profetisk blir omtalt som Guds «tjener David». (Esek 37:24, 25) Den dyrebare enheten som blir beskrevet i Esekiel, kommer tydelig til uttrykk hvert år når den salvede rest og de «andre sauer» samles til høytiden til minne om Kristi død. Men hva kan vi personlig gjøre for å bevare denne enheten og bidra til den?

10. Hvordan kan vi bidra til enheten blant Guds folk?

¹⁰ Én måte vi kan bidra til enheten blant Guds folk på, er å utvikle ydmykhet. Da Jesus var på jorden, oppfordret han disiplene sine til å ydmyke seg. (Matt 23:12) Hvis vi har et ydmykt hjerte, vil vi ikke la oss påvirke av mennesker i verden som opphøyer seg selv. Ydmykhet vil hjelpe oss til å underordne oss dem som tar ledelsen, og en slik lydig holdning er avgjørende for enheten i menigheten. Og framfor alt vil det at vi er ydmyke, glede Gud, for han «står de hovmodige imot, men han gir de ydmyke ufortjent godhet». – 1. Pet 5:5.

11. Hvordan kan det styrke enheten blant oss at vi reflekterer over betydningen av de symbolene som blir brukt på minnehøytiden?

 ¹¹ En annen måte vi kan bidra til enheten på, er å reflektere over betydningen av de symbolene som blir brukt på minnehøytiden. Før denne spesielle kvelden – og særlig på selve den kvelden – bør vi tenke nøye over betydningen av det usyrede brødet og rødvinen. (1. Kor 11:23–25) Brødet representerer Jesu syndfrie kropp, som ble gitt som et offer, og vinen representerer Jesu blod. Men vi trenger mer enn bare en teoretisk forståelse av hva disse symbolene står for. Ha i tankene at Jesu gjenløsningsoffer er forbundet med de to største uttrykkene for kjærlighet som har blitt vist: den kjærlighet Jehova viste ved at han ga sin Sønn for oss, og den kjærlighet Jesus viste ved at han var villig til å gi sitt liv for oss. Det at vi reflekterer over deres kjærlighet, bør motivere oss til å gjengjelde den. Og den kjærligheten vi selv og våre trosfeller har til Jehova, er som et bånd som knytter oss sammen og styrker enheten vår.

12. Hvordan gjorde Jesus det klart at Jehova venter at vi skal tilgi andre?

¹² En tredje måte vi kan bidra til enheten på, er å tilgi andre villig. Når vi tilgir dem som har såret oss, viser vi at vi er takknemlige for at Jehova tilgir våre egne synder på grunnlag av Kristi gjenløsningsoffer. Tenk over en illustrasjon som Jesus kom med, og som står i Matteus 18:23–34. Spør deg selv: Blir jeg motivert til å følge det Jesus sa? Er jeg tålmodig og forståelsesfull overfor mine brødre og søstre? Er jeg villig til å tilgi dem som synder mot meg personlig? Det finnes naturligvis grader av synd, og noen krenkelser er det veldig vanskelig for ufullkomne mennesker å tilgi. Men denne illustrasjonen lærer oss hva Jehova venter av oss. (Les Matteus 18:35.) Jesus gjør det klart at Jehova ikke vil tilgi oss hvis ikke vi tilgir våre brødre når det er grunnlag for å gjøre det. Dette er virkelig tankevekkende! Vi beskytter og bevarer den verdifulle enheten vår når vi tilgir andre, slik Jesus lærte oss.

13. Hvorfor er det viktig at vi går inn for å bevare freden?

 ¹³ Når vi tilgir andre, viser vi at vi er fredsstiftere. Husk apostelen Paulus’ råd om at vi bør gå oppriktig inn for «å bevare åndens enhet i fredens forenende bånd». (Ef 4:3) I tiden rundt minnehøytiden, og særlig den kvelden vi feirer minnehøytiden, bør vi tenke grundig over hvordan vi behandler andre. Spør deg selv: Viser jeg tydelig at jeg er en som ikke bærer nag til noen? Er jeg kjent for å anstrenge meg for å fremme freden og enheten? Dette er spørsmål vi bør tenke alvorlig over på denne tiden av året.

14. Hvordan kan vi vise at vi «bærer over med hverandre i kjærlighet»?

¹⁴ En fjerde måte vi kan bidra til enheten på, er å vise kjærlighet og på den måten etterligne Jehova, kjærlighetens Gud. (1. Joh 4:8) Vi vil aldri si om våre trosfeller: «Jeg er kanskje nødt til å bære over med dem, men jeg er ikke nødt til å like dem!» Hvis vi skulle si eller tenke noe slikt, følger vi ikke Paulus’ veiledning om at vi skal ‘bære over med hverandre i kjærlighet’. (Ef 4:2) Legg merke til at han ikke bare sa at vi skulle ‘bære over med hverandre’. Han sa at vi skulle gjøre det «i kjærlighet». Det er en viss forskjell her. I menighetene våre er det alle slags mennesker, og Jehova har dratt dem alle til seg. (Joh 6:44) Siden Jehova har dratt dem til seg, må han synes at de er verdt å elske. Og hvis han synes at de er verdt å elske, burde ikke da vi synes det samme? Vi må ikke holde tilbake den kjærligheten som Jehova sier at vi skal vise! – 1. Joh 4:20, 21.

15. Hvordan vet vi at minnehøytiden en dag vil ha blitt holdt for siste gang?

¹⁵ En dag vil minnehøytiden bli holdt for siste gang. Hvordan vet vi det? I sitt første brev til korinterne skrev Paulus til salvede kristne at når de hvert år minnes Jesu død, fortsetter de «å forkynne Herrens død, inntil han kommer». (1. Kor 11:26) Med ordet «kommer» siktes det her til den samme begivenheten som den Jesus nevnte i sin profeti om endens tid, der han sa at han skulle «komme». Han sa om den store trengsel, som ligger like foran oss: «Menneskesønnens tegn [skal] vise seg i himmelen, og da skal alle stammene på jorden slå seg selv i jammer, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet. Og [Jesus] skal sende ut sine engler med en kraftig trompetlyd, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vinder, fra himlenes ene ytterste ende til deres andre ytterste ende.» (Matt 24:29–31) Jesus ‘samler sine utvalgte’ når alle salvede kristne som er igjen på jorden, får sin himmelske belønning. Det vil skje etter at den første delen av den store trengsel er over, men før Harmageddon-krigen. Da skal alle de 144 000 sammen med Jesus seire over jordens konger. (Åp 17:12–14) Den siste minnehøytiden som blir holdt før Jesus «kommer» for å samle de salvede i himmelen, vil være den aller siste.

16. Hvorfor er du fast bestemt på å være til stede på minnehøytiden i år?

¹⁶ Vær fast bestemt på å være til stede på minnehøytiden den 31. mars 2018! Og be Jehova om hjelp til å fortsette å bidra til enheten blant hans folk! (Les Salme 133:1.) Husk at vi en dag vil ha vært på minnehøytiden for aller siste gang. Måtte vi i mellomtiden gjøre vårt ytterste for å være til stede, og måtte vi vise at vi setter pris på den vakre enheten vi erfarer på minnehøytiden!