1. Hvilken vanskelig situasjon var David i?

 DAVID flyktet for livet. Saul, Israels mektige konge, hadde bestemt seg for å drepe ham. Da David trengte mat, dro han innom byen Nob, der han beskjedent ba om å få fem brød. (1. Sam 21:1, 3) Senere gjemte han og mennene hans seg i en hule. (1. Sam 22:1) Hvordan hadde David havnet i denne situasjonen?

2. Hvordan satte Saul seg i en farlig situasjon? (1. Samuelsbok 23:16, 17)

² Saul var ekstremt misunnelig på David fordi David var så populær og hadde vunnet mange militære seire. Saul visste også at Jehova hadde forkastet ham som konge over Israel fordi han hadde vært ulydig mot ham, og at Jehova hadde utvalgt David som den neste kongen. (Les 1. Samuelsbok 23:16, 17.) Men Saul var jo fortsatt konge, så han hadde en stor hær og mange tilhengere. Derfor måtte David flykte for livet. Trodde Saul virkelig at han kunne hindre Gud i å gjøre det han hadde bestemt seg for når det gjaldt David? (Jes 55:11) Det sier ikke Bibelen noe om, men vi kan være sikre på én ting: Saul satte seg i en farlig situasjon. De som kjemper mot Gud, taper alltid!

3. Hva sa David til tross for den situasjonen han var i?

³ David var ikke ambisiøs. Det var ikke han som hadde valgt å bli konge over Israel. Det var Jehova som ga ham  den oppgaven. (1. Sam 16:1, 12, 13) Saul begynte å se på David som sin verste fiende. Men David ga ikke Jehova skylden for den farlige situasjonen han var i, og han klaget ikke over at han hadde lite mat og måtte gjemme seg i en hule. Tvert imot, det kan være mens han oppholdt seg i denne hulen, at han skrev den vakre salmen som inneholder ordene i temaverset vårt: «De som søker Jehova, skal aldri mangle noe godt.» – Sal 34:10.

4. Hvilke spørsmål skal vi se på, og hvorfor er det viktig å få svar på dem?

⁴ Mange av Jehovas tjenere i dag har opplevd å ha for lite mat og mangle andre helt nødvendige ting. * Slik har det særlig vært under pandemien i den senere tid. Og vi kan regne med at det blir enda vanskeligere tider etter hvert som vi nærmer oss ‘den store trengsel’. (Matt 24:21) La oss med tanke på det finne svarene på fire spørsmål: Hvordan kan det sies at David ikke ‘manglet noe godt’? Hvorfor må vi lære å være tilfredse med det vi har? Hvorfor kan vi være sikre på at Jehova vil sørge for oss? Og hvordan kan vi forberede oss nå på det som ligger foran oss?

5, 6. Hvordan hjelper Salme 23:1–6 oss til å forstå hva David mente da han sa at Guds tjenere aldri skulle «mangle noe godt»?

⁵ Hva mente David da han sa at Jehovas tjenere aldri skulle «mangle noe godt»? Vi kan få hjelp til å forstå det ved å se på noe lignende som står i Salme 23. (Les Salme 23:1–6.) David innleder denne salmen med ordene: «Jehova er min Hyrde. Jeg skal ikke mangle noe.» I resten av salmen nevner David ting som virkelig betyr noe – de mange åndelige velsignelsene han opplever fordi han har valgt Jehova som sin Hyrde.  Jehova ‘leder ham på rettferdighetens stier’. Han er lojal og støtter ham i gode og dårlige tider. David er klar over at hans liv på Jehovas «grønne beitemarker» ikke vil være problemfritt. Av og til kan han bli motløs, som om han «vandrer i en dal med dyster skygge», og han vil ha fiender. Men fordi David har Jehova som sin Hyrde, ‘frykter han ikke noe ondt’.

⁶ Så her har vi svaret på spørsmålet vårt: Hvordan kan det sies at David ikke ‘manglet noe godt’? Åndelig sett hadde han alt han trengte. Han trengte ikke å ha mange materielle ting for å være lykkelig. David var fornøyd med det Jehova ga ham. Det som betydde mest for ham, var at Jehova velsignet og beskyttet ham.

7. Hvilken vanskelig situasjon ville de kristne i Judea i det første århundre møte, ifølge Lukas 21:20–24?

⁷ Davids ord lærer oss hvor viktig det er at vi har et rett syn på materielle ting. Vi kan selvfølgelig glede oss over de eiendelene vi har, men det bør ikke være det vi er mest opptatt av. Dette er en viktig sannhet som de kristne i Judea i det første århundre ble klar over. (Les Lukas 21:20–24.) Jesus hadde advart dem om at Jerusalem på et tidspunkt skulle bli «omringet av hærer». Når det skjedde, måtte de «flykte til fjellene». Hvis de gjorde det, ville de redde livet, men det ville ha en høy pris. For noen år siden beskrev Vakttårnet det på denne måten: «De forlot sine åkrer og hjem og tok ikke engang med seg sine eiendeler fra husene sine. I tillit til at Jehova ville beskytte dem og støtte dem, satte de tilbedelsen av ham foran alt annet som kunne synes å være viktig.»

8. Hva kan vi lære av det som skjedde med de kristne i Judea i det første århundre?

⁸ Hva kan vi lære av det som skjedde med de kristne i Judea i det første århundre? Det samme Vakttårnet sa: «Vi kan også ha prøver i vente som vil vise hvordan vi ser på materielle ting. Er de det viktigste for oss, eller er den frelsen som venter alle som står på Guds side, av større betydning? Ja, vår flukt vil kunne innebære visse strabaser og savn. Vi må være beredt til å gjøre det som kreves, i likhet med våre motstykker i det første århundre, som flyktet fra Judea.» *

9. Hvorfor synes du Paulus’ råd til hebreerne er oppmuntrende?

⁹ Kan du leve deg inn i hvor vanskelig det må ha vært for disse kristne å forlate nesten alt de eide, og begynne helt på nytt? De måtte ha tro for å stole på at Jehova ville sørge for at de fikk det de trengte. Men det var noe som kunne hjelpe dem. Fem år før romerne omringet Jerusalem, hadde Paulus gitt hebreerne et godt råd: «Lev på en måte som er fri for kjærlighet til penger, og vær tilfredse med det dere har. For Gud har sagt: ‘Jeg vil aldri forlate deg, og jeg vil aldri svikte deg.’ Vi kan derfor være ved godt mot og si: ‘Jehova er min hjelper, jeg blir ikke redd. Hva kan vel et menneske gjøre meg?’» (Hebr 13:5, 6) Det var helt sikkert lettere for dem som hadde fulgt Paulus råd før den romerske invasjonen, å tilpasse seg det enkle livet på det nye hjemstedet. De visste  at Jehova ville dekke de grunnleggende behovene deres. Paulus’ ord gir oss tillit til at han vil gjøre det samme for oss.

10. Hvilken ‘hemmelighet’ har Paulus fortalt oss?

¹⁰ Paulus ga et lignende råd til Timoteus, og det rådet gjelder oss også. Han skrev: «Når vi har mat og klær, skal vi være tilfredse med det.» (1. Tim 6:8) Betyr det at vi ikke kan nyte god mat, ha et fint sted å bo eller kjøpe oss nye klær av og til? Det var ikke det Paulus mente. Paulus sa at vi skal være tilfredse med det vi har av materielle ting. (Fil 4:12) Det var den «hemmeligheten» Paulus hadde lært. Det mest verdifulle vi har, er vårt forhold til Jehova, ikke de materielle tingene vi eier. – Hab 3:17, 18.

11. Hva lærer vi om det å være tilfreds av det Moses sa til israelittene?

¹¹ Det kan være forskjell på hva vi selv synes vi trenger, og hva Jehova synes vi trenger. Tenk på det Moses sa til israelittene etter at de hadde vært 40 år i ødemarken: «Jehova deres Gud har velsignet dere i alt dere har gjort. Han kjenner godt til deres vandring gjennom denne store ødemarken. I disse 40 årene har Jehova deres Gud vært med dere, og dere har ikke manglet noe.» (5. Mos 2:7) I 40 år hadde Jehova gitt israelittene manna å spise. Klærne deres – de samme klærne som de hadde da de  forlot Egypt – ble ikke utslitt. (5. Mos 8:3, 4) Noen kan ha ment at dette ikke var så mye å skryte av, men Moses minnet israelittene om at de hadde alt de trengte. Jehova blir glad når vi lærer å være tilfredse. Han vil at vi skal sette pris på det han gir oss – selv om det er noe ganske enkelt – at vi skal se på det som en velsignelse og takke ham for det.

12. Hva viser at David stolte på Jehova, ikke på seg selv?

¹² David visste at Jehova er lojal og har stor omsorg for dem som elsker ham. Selv om David var i livsfare da han skrev Salme 34, så han med troens øyne at ‘Jehovas engel slo leir rundt’ ham. (Sal 34:7) Kanskje David sammenlignet Jehovas engel med en soldat som lå i leir ute på marken, og som hele tiden fulgte med for å se om fienden kom. David var en modig kriger, og Jehova hadde lovt at han skulle bli konge. Men da han sto overfor fienden, fokuserte han ikke på sin egen evne til å slynge en stein eller svinge et sverd. (1. Sam 16:13; 24:12) David stolte på Jehova og på at hans engel ‘redder dem som frykter ham’. Vi regner jo ikke med å bli mirakuløst beskyttet i dag. Men vi vet at alle som stoler på Jehova, vil få evig liv, selv om de skulle dø nå.

13. Hvorfor vil det virke som om vi er forsvarsløse når Gog av Magog angriper, men hvorfor trenger vi ikke å være redde? (Se forsidebildet.)

¹³ I nær framtid vil vår tillit til at Jehova kan beskytte oss, bli satt på prøve. Når Gog av Magog, en koalisjon av nasjoner, angriper Guds folk, vil det virke som om vi er i livsfare. Da må vi være overbevist om at Jehova både kan og vil redde oss. Nasjonene kommer til å se på oss som forsvarsløse sauer som ingen beskytter. (Esek 38:10–12) Vi har ingen våpen, og vi har ikke lært å kjempe i krig. Nasjonene vil tro at vi er et lett bytte. De kommer ikke til å se det vi ser med troens øyne – at vi er omgitt av en hel hær av engler som er klare til å forsvare oss. Hvordan skulle nasjonene kunne se dem? De er jo åndelig blinde. For en overraskelse de kommer til å få seg når de himmelske hærstyrkene begynner å kjempe for oss! – Åp 19:11, 14, 15.

14. Hva kan vi gjøre nå for å forberede oss på det som ligger foran oss?

¹⁴ Hva kan vi gjøre nå for å forberede oss på det som ligger foran oss? For det første må vi ha et riktig syn på materielle ting og være klar over at vi en dag vil miste det vi har. Vi må dessuten være tilfredse og la forholdet til Jehova være det som gir oss størst glede. Jo bedre vi kjenner Jehova, jo mer overbevist blir vi om at han kan beskytte oss når Gog av Magog angriper.

15. Hvilke opplevelser hadde lært David at Jehova aldri ville skuffe ham?

¹⁵ Tenk over noe annet som hjalp David, og som kan hjelpe oss til å forberede oss på prøvelser. David sa: «Smak og se at Jehova er god. Lykkelig er den som søker tilflukt hos ham.» (Sal 34:8) Disse ordene forteller oss hvorfor David var så sikker på at Jehova ville støtte ham. David hadde stolt på Jehova  mange ganger, og Jehova hadde aldri skuffet ham. Da David var ung, sto han overfor filisterkjempen Goliat og sa til denne skremmende krigeren: «I dag skal Jehova overgi deg i min hånd.» (1. Sam 17:46) Senere var David i tjeneste hos kong Saul, som flere ganger prøvde å drepe ham. Men «Jehova var med David». (1. Sam 18:12) Fordi Jehova hadde hjulpet David tidligere, visste David at han ville hjelpe ham med de problemene han hadde nå.

16. På hvilke konkrete måter kan vi ‘smake’ at Jehova er god?

¹⁶ Jo mer vi følger Jehovas veiledning nå, jo større tillit får vi til at han kan redde oss i framtiden. Vi må ha tro og være villige til å stole på Jehova for å spørre arbeidsgiveren vår om å få fri til et stevne eller spørre om å få forandret arbeidstiden vår, slik at vi kan gå på alle møtene og bruke mer tid i tjenesten. Hva om arbeidsgiveren ikke vil gå med på det vi spør om, og vi mister jobben? Har vi da tro på at Jehova aldri vil forlate oss eller svikte oss, og at han alltid vil sørge for at vi får det vi virkelig trenger? (Hebr 13:5) Mange som er i heltidstjenesten, kan fortelle opplevelser om hvordan Jehova har hjulpet dem når de trengte det som mest. Jehova er trofast.

17. Hva er årsteksten for 2022, og hva skal den minne oss om?

¹⁷ Med Jehova på vår side har vi ingen grunn til å være redde for det som ligger foran oss. Så lenge vi setter hans vilje først i livet, vil han aldri svikte oss. For å minne oss om at vi må forberede oss nå på de vanskelighetene som kommer, og at vi må stole på at Jehova aldri vil svikte oss, har det styrende råd valgt Salme 34:10 som årsteksten for 2022: «De som søker Jehova, skal aldri mangle noe godt.»