BIBELEN er full av oppriktige uttalelser fra mennesker som hadde «de samme følelsene som oss». (Jak 5:17) Vi kan for eksempel lett kjenne oss igjen i det Paulus sa da han ærlig innrømmet det vi leser i Romerne 7:21–24: «Jeg vil gjerne gjøre det som er rett, men har en tilbøyelighet til å gjøre det som er ondt. ... Jeg elendige menneske!» At selv Paulus følte det slik, kan være til trøst for oss når vi kjemper mot våre egne ufullkommenheter.

Paulus ga også uttrykk for andre følelser. I Galaterne 2:20 sa han: «Guds Sønn ... elsket meg og ga seg selv for meg.» Ja, han var overbevist om at Jesus ga sitt liv for ham personlig! Beskriver han også her «de samme følelsene» som vi har? Er vi overbevist om at Jesus døde for oss? Kanskje ikke alltid.

Hvis vi har lav selvfølelse på grunn av tidligere synder, sliter vi kanskje iblant med å tro at Jehova elsker oss og har tilgitt oss, og kanskje vi synes det er ekstra vanskelig å se på gjenløsningsofferet som en personlig gave til oss. Ønsker Jesus virkelig at vi skal se på hans offer på denne måten? Hva kan i så fall hjelpe oss til å gjøre det? La oss se på disse to spørsmålene.

Jesus vil at vi skal se på hans offer som en personlig gave. Hvordan kan vi være sikre på det? Se for deg den situasjonen som er beskrevet i Lukas 23:39–43. Ved siden av den torturpælen Jesus henger på, henger det en mann på en annen pæl. Han innrømmer at han er skyldig i det han er dømt for. Forbrytelsen hans må ha vært alvorlig, for det var bare forbrytere av verste slag som ble henrettet ved å bli hengt på en torturpæl. Mannen er svært bekymret på grunn av situasjonen han er i, og bønnfaller Jesus: «Husk meg når du kommer i ditt rike.»

Hvordan reagerte Jesus? Forestill deg Jesus der han med store smerter snur hodet mot mannen for å få øyekontakt. Enda han har det så vondt, klarer han å presse fram et varmt smil og gir mannen denne forsikringen: «I sannhet sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i paradiset.» Jesus kunne ganske enkelt ha minnet mannen om at han var «kommet for å ... gi sitt liv som en løsepenge i bytte for mange». (Matt 20:28) Men la du merke til at Jesus ved det han sa, kjærlig viste at hans offer gjaldt mannen personlig? Det at han brukte ordene «du» og «meg», viser at han snakket i en personlig tone, og han viste vennlig hvilke framtidsutsikter mannen personlig kunne ha: Han kunne få leve på en paradisisk jord.

Det er tydelig at Jesus ønsket at denne mannen skulle forstå at hans offer var en gave til ham personlig. Når Jesus følte det på denne måten når det gjaldt en forbryter som ikke engang hadde hatt mulighet til å tjene Gud, er det klart at han føler det slik når det gjelder en døpt kristen som tjener Gud. Hva kan så hjelpe oss til å være overbevist om at Jesu offer gjelder oss personlig til tross for synder vi har begått tidligere?

Paulus’ tjenesteoppdrag påvirket den måten han betraktet Jesu offer på. Hvordan det? Han forklarte: «Jeg er takknemlig mot Kristus Jesus, vår Herre, som har gitt meg kraft, fordi han betraktet meg som trofast og satte meg til en tjeneste, enda jeg tidligere snakket blasfemisk og var en forfølger og et frekt og arrogant menneske.» (1. Tim 1:12–14) Det at Jesus hadde satt Paulus til en tjeneste, overbeviste ham om at Jesus viste ham barmhjertighet og kjærlighet og hadde tillit til ham personlig. Jesus har også vist hver og en av oss tillit ved å sette oss til en tjeneste. (Matt 28:19, 20) Kan dette tjenesteoppdraget virke slik på oss som det virket på Paulus?

En som heter Albert, og som for kort tid siden vendte tilbake til Jehova etter å ha vært ekskludert i nesten 34 år, sier: «Jeg tenker ofte på det gale jeg gjorde. Men når jeg er i tjenesten, føler jeg det slik som Paulus følte det – at Jesus har satt meg personlig til en tjeneste. Det bygger meg opp og gjør at jeg tenker positivt om meg selv, livet mitt og framtiden min.» – Sal 51:3.

Allan, som var kriminell og voldelig før han ble kjent med sannheten, forteller: «Jeg tenker fortsatt på alt det vonde jeg påførte andre. Noen ganger gjør det meg nedtrykt. Men jeg takker Jehova for at han lar en synder som meg forkynne det gode budskap for andre. Når jeg ser andre reagere positivt på budskapet, blir jeg minnet om hvor god og kjærlig Jehova er. Jeg føler at han bruker meg til å hjelpe andre som har samme bakgrunn som meg.»

Når vi deltar i tjenesten, bruker vi kreftene våre på noe positivt, og vi tenker positive tanker. Vi blir overbevist om at tjenesten vår er et utslag av Jesu barmhjertighet og kjærlighet og hans tillit til oss.

Det kan være at vi helt fram til Satans onde ordning blir fjernet, føler at vårt hjerte fordømmer oss på grunn av feil vi har begått tidligere. Hva vil hjelpe oss til å bekjempe slike følelser?

Jean, som ofte sliter med skyldfølelse fordi hun levde et dobbeltliv da hun var ung, sier: «Jeg er veldig glad i det skriftstedet som sier at ‘Gud er større enn vårt hjerte’.» (1. Joh 3:19, 20) Også for oss kan det være til trøst å vite at Jehova og Jesus ser vår syndige tilstand i et større perspektiv enn det vi gjør. Husk at løsepengen ikke ble betalt for fullkomne menneskers skyld; Jehova og Jesus sørget kjærlig for at den ble betalt for angrende synderes skyld. – 1. Tim 1:15.

Vi kan overbevise vårt hjerte om denne dyrebare sannheten når vi under bønn mediterer over den måten Jesus behandlet ufullkomne mennesker på, og når vi gjør vårt beste for å utføre den tjenesten han har satt oss til. Når du gjør dette, kan du i likhet med Paulus si: Jesus «elsket meg og ga seg selv for meg».