1. Hvorfor sammenligner ikke Jehova oss med andre?

JEHOVA elsker variasjon. Det ser vi i det fantastiske skaperverket, også blant menneskene. Hver og en av oss er unik. Så Jehova sammenligner deg aldri med andre. Han ser på hjertet ditt, hvordan du er innerst inne. (1. Sam 16:7) Han kjenner også de sterke sidene dine, svakhetene dine og bakgrunnen din. Og han ber deg ikke om å gjøre mer enn du klarer. Vi må se på oss selv slik Jehova ser på oss. Da har vi «et sunt sinn», for vi har verken for høye eller for lave tanker om oss selv. – Rom 12:3.

2. Hvorfor er det ikke bra å sammenligne seg med andre?

² Vi kan selvfølgelig lære mye av andres gode eksempel. Kanskje vi kjenner en bror eller søster som er veldig flink på feltet. (Hebr 13:7) Det kan hjelpe oss til å finne ut hvordan vi selv kan gjøre det bedre i tjenesten. (Fil 3:17) Men det er forskjell på å følge noens gode eksempel og bruke andres eksempel til å måle vår egen verdi. En slik sammenligning kan føre til at vi blir misunnelige, mister motet og føler at vi er lite verdt. Som vi lærte i den forrige artikkelen, er det ikke bra å prøve å være bedre enn andre i menigheten. Det ville skade vårt forhold til Jehova. Jehova gir oss derfor denne kjærlige oppfordringen: «La hver enkelt vurdere sine egne gjerninger – så kan han glede seg over sin egen innsats, uten å sammenligne seg med en annen.» – Gal 6:4.

3. Hvilke framskritt er du glad for at du har gjort?

³ Jehova vil at du skal glede deg over de åndelige framskrittene du selv har gjort. Hvis du for eksempel har blitt døpt, bør du være kjempeglad for at du har nådd det målet!  Det var du som tok det valget. Du tok det fordi du elsker Jehova. Tenk på de framskrittene du har gjort siden da. Har du for eksempel blitt mer glad i å lese Bibelen og i å studere? Har bønnene dine blitt mer meningsfylte og inderlige? (Sal 141:2) Har du blitt flinkere til å få i gang samtaler på feltet og til å bruke de verktøyene vi har fått? Og hvis du har familie, har Jehova da hjulpet deg til å bli en bedre ektemann, kone eller forelder? Du kan virkelig glede deg over denne utviklingen.

4. Hva skal vi se på i denne artikkelen?

⁴ Vi kan hjelpe andre til å glede seg over sine egne åndelige framskritt. Vi kan også hjelpe dem til å ikke sammenligne seg med andre. I denne artikkelen skal vi se på hvordan foreldre kan hjelpe barna sine, hvordan ektefeller kan hjelpe hverandre, og hvordan de eldste og andre kan hjelpe sine brødre og søstre. Til slutt skal vi ta for oss noen bibelske prinsipper som kan hjelpe oss til å sette oss realistiske mål som passer til våre egne evner og den livssituasjonen vi er i.

5. Hva bør foreldre unngå å gjøre, ifølge Efeserne 6:4?

⁵ Foreldre må passe på at de ikke sammenligner ett barn med et annet eller forventer for mye av dem. Negative sammenligninger og urimelige forventninger kan ta motet fra et barn. (Les Efeserne 6:4.) En søster som heter Sachiko *, sier: «Lærerne mine mente at jeg burde gjøre det bedre på skolen enn klassekameratene mine. I tillegg ville moren min at jeg skulle gjøre det bra på skolen for at lærerne mine og faren min, som ikke er i sannheten, skulle få et godt inntrykk av Jehovas vitner. Hun ville at jeg skulle ha alt rett på prøvene, men det var umulig for meg. Det er mange år siden jeg var ferdig med skolen, men av og til lurer jeg fortsatt på om mitt beste er godt nok for Jehova.»

6. Hva kan foreldre lære av Salme 131:1, 2?

⁶ Foreldre kan lære noe viktig av det som står i Salme 131:1, 2. (Les.) Kong  David sa: «Jeg streber ikke etter noe som er for stort for meg, eller noe som er utenfor min rekkevidde.» Fordi han var ydmyk og beskjeden, var han glad og fornøyd. Hva kan foreldre lære av dette? Foreldre bør være ydmyke og beskjedne og ikke forvente for mye verken av seg selv eller av barna sine. Foreldre bør ta hensyn til hva barna er flinke til, og hva de er mindre flinke til, når de hjelper dem til å sette seg mål. Når barna klarer å nå målene, får de selvtillit. En søster som heter Marina, forteller: «Mamma sammenlignet meg aldri med de tre søsknene mine eller med andre barn. Hun lærte meg at alle har forskjellige gaver, og at vi alle er verdifulle for Jehova. Takket være henne er det sjelden jeg sammenligner meg med andre.»

7, 8. Hvordan kan en ektemann vise sin kone ære?

⁷ En kristen ektemann må vise sin kone ære. (1. Pet 3:7) Det gjør han ved å vise henne spesiell oppmerksomhet og behandle henne med respekt. Han stiller ikke for store krav til henne. Og han vil selvfølgelig ikke sammenligne henne med andre kvinner. Hva ville hun føle hvis han gjorde det? Rosa, som er gift med en mann som ikke er i sannheten, opplever ofte at han sammenligner henne med andre kvinner. De stygge kommentarene hans har ikke bare brutt ned selvtilliten hennes, men har også fått henne til å tvile på om noen kan være glad i henne. Rosa sier: «Jeg trenger hele tiden å bli minnet om at Jehova setter pris på meg.» En kristen ektemann, derimot, behandler sin kone med ære og respekt. Han vet at dette har en god virkning både på hans forhold til henne og på hans forhold til Jehova. *

⁸ En ektemann som viser sin kone ære, snakker pent om henne, forteller henne at han er glad i henne, og roser henne. (Ordsp 31:28) Det er slik mannen til Katerina, som ble nevnt i den forrige artikkelen, har hjulpet henne til å få bedre selvfølelse. Moren hennes kritiserte henne ofte da hun var liten, og sammenlignet henne med andre jenter, deriblant venninnene hennes. Det gjorde at Katerina begynte å måle sin egen verdi ved å sammenligne seg med andre – og det fortsatte hun med også etter at hun hadde kommet i sannheten. Men mannen hennes har hjulpet henne til å kjempe imot denne tendensen og til å få et mer balansert syn på seg selv. Hun sier: «Han elsker meg, roser meg når jeg gjør noe bra, og ber for meg. Han minner meg også om Jehovas fantastiske egenskaper og hjelper meg til å ikke tenke så negativt om meg selv.»

9, 10. Hvordan hjalp de eldste en søster som hadde en tendens til å sammenligne seg med andre?

⁹ Hvordan kan de eldste hjelpe dem som har en tendens til å sammenligne seg med andre? Tenk på det en søster som heter Hanuni, forteller. Som barn fikk hun sjelden ros. Hun sier: «Jeg var sjenert og følte at andre barn var bedre enn meg. Jeg har sammenlignet meg med andre så lenge jeg kan huske.» Også etter at Hanuni kom i sannheten, sammenlignet hun seg med andre. På grunn  av det følte hun at hun ikke hadde noe å bidra med i menigheten. Men nå er hun en glad og lykkelig pioner. Hva hjalp henne til å forandre innstilling?

¹⁰ Hanuni sier at hun fikk hjelp av eldste som viste henne omsorg. De ga uttrykk for at de hadde tillit til henne, og roste henne for at hun var et godt eksempel. Hun skriver: «Det hendte at de eldste ba meg om å oppmuntre noen søstre som trengte hjelp. Det fikk meg til å føle at det var behov for meg. Jeg husker en gang de eldste takket meg for den oppmuntringen jeg hadde gitt noen yngre søstre. Så leste de 1. Tessaloniker 1:2, 3 for meg. Jeg ble veldig rørt. Disse kjærlige hyrdene har hjulpet meg til å forstå at det er bruk for meg i menigheten.»

11. Hvordan kan vi hjelpe «dem som er knust»? (Jesaja 57:15)

¹¹ Les Jesaja 57:15. Jehova har stor omsorg for «dem som er knust». Det er ikke bare de eldste som kan oppmuntre brødre og søstre som føler det slik, men det kan vi alle gjøre. En måte vi kan oppmuntre dem på, er å vise at vi er oppriktig interessert i dem. Jehova vil at vi skal få dem til å føle at han er veldig glad i dem. (Ordsp 19:17) Vi kan også hjelpe våre brødre og søstre ved å være ydmyke og beskjedne. Vi ønsker ikke å framheve oss selv, for det kan få andre til å bli misunnelige. I stedet ønsker vi å bruke evnene våre og kunnskapen vår på en måte som oppmuntrer andre. – 1. Pet 4:10, 11.

12. Hvorfor likte vanlige mennesker å være sammen med Jesus? (Se forsidebildet.)

¹² Vi kan lære mye om hvordan vi bør behandle andre, ved å tenke over hvordan Jesus behandlet disiplene sine. Han var det største menneske som noen gang har levd. Likevel var han «mild av sinn og ydmyk av hjerte». (Matt 11:28–30) Han skrøt aldri av hvor intelligent han var, eller av hvor mye han visste. Når han underviste, brukte han et enkelt språk og illustrasjoner som var lette å forstå for vanlige mennesker. (Luk 10:21) Jesus var ikke som de stolte religiøse lederne, for han fikk aldri andre til å føle at de ikke betydde noe for Gud. (Joh 6:37) Han behandlet vanlige mennesker med respekt.

13. Hvordan viste Jesus kjærlighet og vennlighet overfor disiplene?

¹³ Jesus behandlet disiplene sine på en kjærlig og vennlig måte. Han visste at de hadde forskjellige evner og omstendigheter. Han forsto derfor at ikke alle kunne påta seg samme ansvar eller gjøre like mye i tjenesten. Men han var fornøyd når de gjorde sitt beste. Det at Jesus så slik på det, kommer tydelig fram i illustrasjonen om talentene. Herren i den illustrasjonen ga hver slave et oppdrag «etter det han hadde evne til». To av slavene var arbeidsomme, men den ene tjente mer enn den andre. Likevel roste herren begge med de samme ordene: «Godt gjort, du gode og trofaste slave!» – Matt 25:14–23.

14. Hvordan kan vi etterligne den måten Jesus behandlet andre på?

¹⁴ Jesus er vennlig og kjærlig overfor oss også. Han forstår at vi har forskjellige evner og omstendigheter, og er fornøyd når vi gjør vårt beste. Vi bør behandle andre på samme måte som Jesus gjorde. Vi må aldri få noen av trosfellene våre til å føle seg lite verdt eller få dårlig samvittighet fordi de ikke kan gjøre  like mye som andre. I stedet bør vi se etter muligheter til å rose våre brødre og søstre for at de gjør sitt beste i tjenesten for Jehova.

15, 16. Hvordan var det til hjelp for en søster å sette seg realistiske mål?

¹⁵ Det er bra å ha åndelige mål – det gir livet innhold og mening. Men det er viktig at vi setter oss mål som passer til våre evner og vår livssituasjon, ikke andres. Vi kommer bare til å bli skuffet og motløse hvis målene våre er urealistiske. (Luk 14:28) Tenk over det en pionersøster som heter Midori, opplevde.

¹⁶ Da Midori var liten, pleide faren hennes, som ikke er i sannheten, å si at søsknene og klassekameratene hennes var bedre enn henne. «Jeg følte at jeg ikke var verdt noen ting», sier Midori. Men etter hvert som hun ble eldre, fikk hun større selvtillit. Hun sier: «Jeg leste i Bibelen hver dag, for det ga meg fred i hjertet og hjalp meg til å føle at Jehova var glad i meg.» I tillegg satte hun seg realistiske mål og ba konkret om hjelp til å nå målene sine. Det hjalp henne til å glede seg over sine egne åndelige framskritt.

17. Hvordan kan vi «fortsette å bli nye i [vår] måte å tenke på», og hva fører det til?

¹⁷ Negative følelser og tanker blir kanskje ikke borte over natten. Jehova oppfordrer oss derfor: «Dere skal fortsette å bli nye i deres måte å tenke på.» (Ef 4:23, 24) For å klare det må vi selvfølgelig be, studere Bibelen og meditere. La dette ha en viktig plass i livet ditt, og be Jehova om å få styrke. Hvis du har  en tendens til å sammenligne deg med andre, vil hans hellige ånd hjelpe deg til å slutte å gjøre det. Kanskje det av og til dukker opp stolte eller misunnelige følelser i hjertet ditt, men da kan Jehova hjelpe deg til å oppdage dem og gjøre noe med dem med det samme.

18. Hvorfor synes du det som står i 2. Krønikebok 6:29, 30, er oppmuntrende?

¹⁸ Les 2. Krønikebok 6:29, 30. Jehova kjenner hjertet vårt. Han vet også at vi må kjempe mot verdens ånd og våre egne ufullkommenheter. Når Jehova ser hvor hardt vi kjemper mot dette, vokser hans kjærlighet til oss.

19. Hvordan illustrerer Jehova de sterke følelsene han har for oss?

¹⁹ Jehova bruker båndene mellom en mor og babyen hennes for å illustrere de sterke følelsene han har for oss. (Jes 49:15) En mor som heter Rachel, forteller: «Datteren min, Stephanie, ble født for tidlig. Første gang jeg så henne, var hun bitte liten og hjelpeløs. Den første måneden lå hun i kuvøse, men jeg fikk lov til å holde henne en stund hver dag. I løpet av disse dyrebare stundene utviklet det seg tette bånd mellom oss. Stephanie er nå seks år og mindre enn andre på hennes alder. Men det at hun har kjempet så hardt for å leve, gjør at jeg elsker henne enda mer, og hun gir meg så mye glede i livet!» Så oppmuntrende det er å vite at det er slik Jehova føler for oss! Når han ser hvor hardt vi kjemper for å tjene ham av hele vårt hjerte, blir han enda mer glad i oss.

20. Hvorfor kan Jehovas tjenere glede seg?

²⁰ Alle vi som tilhører Jehovas store familie, er forskjellige, men han setter pris på hver og en av oss. Jehova dro deg ikke til seg fordi du var bedre enn andre. Han gjorde det fordi han så at du var en ydmyk og lærevillig person som han kunne forme. (Sal 25:9) Du kan være sikker på at han er fornøyd når du gjør ditt beste i tjenesten for ham. Din utholdenhet og trofasthet viser at du har et «oppriktig og godt hjerte». (Luk 8:15) Så fortsett å gi Jehova ditt beste. Da har du all grunn til å ‘glede deg over din egen innsats’.