1. Hvorfor er det fornuftig å forberede seg på katastrofer?

 FORBEREDELSE redder liv. Når det for eksempel skjer en katastrofe, er det mer sannsynlig at folk som har forberedt seg på det, vil overleve og kunne hjelpe andre. En humanitær organisasjon i Europa sier det slik: «God forberedelse kan utgjøre hele forskjellen.»

2. Hvorfor må vi forberede oss på den store trengsel? (Matteus 24:44)

² Den ‘store trengsel’ kommer til å begynne plutselig. (Matt 24:21) Men den store trengsel vil være annerledes enn mange andre katastrofer fordi vi vet at den kommer. For cirka 2000 år siden oppfordret Jesus sine etterfølgere til å være klare for denne dagen. (Les Matteus 24:44.) Hvis vi er forberedt, vil det bli enklere for oss å holde ut denne vanskelige tiden og hjelpe andre til å gjøre det samme. – Luk 21:36.

3. Hvordan vil utholdenhet, medfølelse og kjærlighet hjelpe oss til å være klare for den store trengsel?

³ Vi skal nå se på tre egenskaper som vil hjelpe oss til å bli klare for den store trengsel. Hvordan vil vi reagere hvis vi blir bedt om å forkynne et hardtslående domsbudskap og møter stor motstand? (Åp 16:21) Vi kommer til å trenge utholdenhet for å være lydige mot Jehova og stole på at han vil beskytte oss. Hva vil vi gjøre hvis våre brødre og søstre mister noen av eller alle de materielle eiendelene sine? (Hab 3:17, 18) Vi kommer til å trenge medfølelse for å kunne gi dem den hjelpen de trenger. Hvordan vil vi reagere når en koalisjon av nasjoner angriper oss og vi på grunn av det kanskje må leve tett innpå våre brødre og søstre for en tid? (Esek 38:10–12) Vi kommer til å trenge sterk kjærlighet til dem for å komme igjennom denne vanskelige tiden.

4. Hvordan lærer Bibelen oss at vi må fortsette å utvikle utholdenhet, medfølelse og kjærlighet?

⁴ Bibelen oppfordrer oss til å bli stadig flinkere til å vise utholdenhet,  medfølelse og kjærlighet. Lukas 21:19 sier: «Vær utholdende, så skal dere bevare livet.» I Kolosserne 3:12 står det: «Kle dere i inderlig medfølelse.» Og 1. Tessaloniker 4:9, 10 sier: «Dere er selv opplært av Gud til å vise hverandre kjærlighet ... Men vi ber dere inntrengende, brødre, om å fortsette å gjøre det i enda høyere grad.» Alle disse versene ble skrevet til disipler som allerede hadde vist utholdenhet, medfølelse og kjærlighet. Men de måtte fortsette å lære å vise disse egenskapene. Vi må gjøre det samme. For at det skal bli lettere for oss, skal vi nå se på hvordan de første kristne viste hver av disse egenskapene. Så skal vi se på hvordan vi kan etterligne dem, og hvordan vi som følge av det kan vise at vi er klare for den store trengsel.

5. Hvordan klarte de første kristne å holde ut de prøvelsene de møtte?

⁵ De første kristne måtte ha utholdenhet. (Hebr 10:36) I tillegg til å takle problemer som alle hadde, møtte de også andre typer prøvelser. Mange av dem ble forfulgt, ikke bare av jødiske religiøse ledere og romerske myndigheter, men også av sin egen familie. (Matt 10:21) Og i menigheten måtte de noen ganger stå imot påvirkningen fra frafalne og deres splittende lære. (Apg 20:29, 30) Men de første kristne klarte å holde ut. (Åp 2:3) Hvordan? De tenkte på beretninger i Skriftene om tjenere for Jehova som hadde vist utholdenhet, for eksempel Job. (Jak 5:10, 11) De ba om styrke. (Apg 4:29–31) Og de fokuserte på de gode resultatene av å være utholdende. – Apg 5:41.

6. Hva lærer du av det Merita gjorde for å holde ut motstand?

⁶ Vi kan også holde ut hvis vi regelmessig studerer og tenker over eksempler på utholdenhet i Bibelen og i publikasjonene våre. Merita, en søster i Albania, gjorde det og klarte derfor å holde ut voldelig motstand fra familien. Hun sier: «Jeg ble veldig oppmuntret av å lese i Bibelen om Job. Han led så mye – uten å vite hva som var årsaken – og likevel sa han: ‘Helt til jeg dør, skal jeg bevare min integritet!’ (Job 27:5) Jeg tenkte på hvor små problemene mine var i forhold til Job sine. Og i motsetning til ham visste jeg hvem som var årsaken til problemene mine.»

7. Hva må vi lære å gjøre nå selv om vi ikke er midt oppe i en alvorlig prøvelse?

⁷ Vi kan også lære å bli mer utholdende ved å be ofte til Jehova og fortelle ham om bekymringene våre. (Fil 4:6; 1. Tess 5:17) Kanskje du ikke er midt oppe i en alvorlig prøvelse akkurat nå. Men ber du likevel Jehova om hjelp hver gang du føler deg opprørt og forvirret og ikke vet hva du skal gjøre? Hvis du regelmessig vender deg til Jehova for å få hjelp med de daglige utfordringene nå, vil du ikke nøle med å gjøre det når du får større utfordringer i framtiden. Da vil du være sikker på at han vet nøyaktig når han må hjelpe deg, og hva han må gjøre. – Sal 27:1, 3.

8. Hvordan viser Miras eksempel at det at vi holder ut prøvelser i dag, kan hjelpe oss i framtiden? (Jakob 1:2–4) (Se også bildet.)

⁸ Det vil bli lettere for oss å utholde den framtidige store trengsel hvis vi utholder prøvelser vi møter i dag. (Rom 5:3) Hvorfor kan vi si det? Mange brødre og søstre har erfart at hver gang de har utholdt en vanskelig situasjon, har det hjulpet dem til å takle nye utfordringer. Utholdenhet har gitt dem større styrke og tro på at Jehova er klar til og villig til å hjelpe dem. Og fordi de har tro på Jehova, kan de  utholde andre prøvelser som kommer senere. (Les Jakob 1:2–4.) Mira, en pioner i Albania, har erfart at det at hun har utholdt problemer tidligere, har hjulpet henne til å fortsette å holde ut de problemene hun har nå. Hun innrømmer at hun noen ganger føler det som om hun er den eneste som har så mange problemer. Men så tenker hun på hvor mye Jehova har gjort for henne de siste 20 årene for å hjelpe henne, og hun sier til seg selv: «Fortsett å være trofast! Ikke la alle disse årene og alle de kampene du har vunnet med Jehovas hjelp, være bortkastet.» Du kan også tenke på hvordan Jehova allerede har hjulpet deg til å holde ut. Du kan være sikker på at han legger merke til hver gang du utholder en prøvelse, og at han vil belønne deg. (Matt 5:10–12) Så når den store trengsel begynner, har du lært hvordan du kan holde ut, og du vil være fast bestemt på å fortsette å holde ut.

9. Hvordan viste menigheten i Antiokia i Syria medfølelse?

⁹ Tenk på det som skjedde da de kristne i Judea opplevde en stor matmangel. Etter at menigheten i Antiokia i Syria hadde hørt om denne matmangelen, følte de uten tvil med sine brødre og søstre i Judea. Og så gjorde de noe for å hjelpe dem. De ble «enige om at hver enkelt av dem skulle sende det han hadde råd til, som nødhjelp til brødrene i Judea». (Apg 11:27–30) Selv om de brødrene og søstrene som ble rammet av matmangelen, bodde langt unna, var de kristne i Antiokia bestemt på å hjelpe dem. – 1. Joh 3:17, 18.

10. På hvilke måter kan vi vise medfølelse med brødre og søstre som blir rammet av en katastrofe? (Se også bildet.)

¹⁰ Vi kan også vise medfølelse når vi får vite at noen av trosfellene våre har blitt rammet av en katastrofe. Vi reagerer raskt, kanskje ved å spørre de eldste om vi kan hjelpe til på et prosjekt, ved å gi bidrag til det verdensomfattende arbeidet eller ved å be for dem som er rammet av katastrofen. b (Ordsp 17:17) I 2020 ble det for eksempel utnevnt over 950 nødhjelpsutvalg verden over. De skulle ta seg av dem som trengte hjelp på grunn av covid-19-pandemien. De som tjener i et nødhjelpsutvalg, fortjener virkelig ros. Fordi de har medfølelse med sine brødre og søstre, har de distribuert hjelpeforsyninger, gitt åndelig hjelp og i noen tilfeller reparert eller gjenoppbygd boliger og møtelokaler. – Jevnfør 2. Korinter 8:1–4.

11. Hvordan er det vi gjør av medfølelse, til ære for vår himmelske Far?

¹¹ Når vi viser medfølelse etter en katastrofe, legger andre merke til den store innsatsen vi gjør. I 2019 ødela for eksempel orkanen Dorian en Rikets sal på Bahamas. Da våre brødre holdt på med å bygge opp salen, spurte de en entreprenør som ikke var et av Jehovas vitner, hvor mye han skulle ha betalt for å gjøre noe av arbeidet. Han sa til dem: «Jeg vil gjerne bidra med ... utstyret, arbeidsinnsatsen og materialene uten å ta betalt. ... Jeg har lyst til å gjøre det for organisasjonen deres. Jeg er så imponert over hva [dere] gjør for vennene deres.» De fleste i verden kjenner ikke Jehova, men mange legger i hvert fall merke til det Jehovas vitner gjør for å hjelpe andre. For et privilegium det er å vite at det vi gjør av medfølelse  med andre, kan gi folk lyst til å bli bedre kjent med Jehova, han som er «rik på barmhjertighet». – Ef 2:4.

12. Hvordan kan det at vi lærer å vise medfølelse i dag, forberede oss på den store trengsel? (Åpenbaringen 13:16, 17)

¹² Hvorfor kommer vi til å trenge å vise medfølelse under den store trengsel? Bibelen viser at de som ikke vil støtte regjeringene i denne verden, vil få problemer – både nå og under den store trengsel. (Les Åpenbaringen 13:16, 17.) Våre brødre og søstre kan trenge hjelp med å få tak i det mest grunnleggende. Når vår Konge, Jesus Kristus, kommer for å dømme menneskene, ønsker vi at han skal se at vi viser medfølelse, og at han vil la oss få ‘arve Riket’. – Matt 25:34–40.

13. Hvordan styrket de første kristne sin kjærlighet til hverandre? (Romerne 15:7)

¹³ Det var tydelig for alle at de første kristne elsket hverandre. Men var det lett for dem å vise kjærlighet? Tenk over hvor forskjellige medlemmene av menigheten i Roma var. Blant dem var det ikke bare jøder, som var oppdratt til å følge Moseloven, men også ikke-jøder, som hadde en helt annen bakgrunn. Noen av de kristne var sannsynligvis slaver, mens andre var frie – kanskje noen av dem til og med var slaveeiere. Hvordan kunne de første kristne fortsette å vise hverandre kjærlighet selv om de var så forskjellige? Paulus oppfordret dem til å ‘ta imot hverandre’. (Les Romerne 15:7.) Hva mente han? Det ordet som er gjengitt med ‘ta imot’, overbringer tanken om at man tar imot noen vennlig og gjestfritt, for eksempel i sitt hjem eller i sin vennekrets. Paulus fortalte for eksempel Filemon hva han burde gjøre for den rømte slaven Onesimus: «Ta vennlig imot ham.» (Filem 17) Og Priskilla og Akvilas tok seg av Apollos, som visste mindre om kristendommen enn de gjorde. De ‘tok ham med seg’ og ga ham mer opplæring. (Apg 18:26) De første kristne så altså ikke på forskjellene mellom dem som et problem. Nei, de tok imot hverandre.

14. Hvordan viste Anna og mannen hennes kjærlighet?

¹⁴ Vi kan også vise våre brødre og søstre kjærlighet ved å inkludere dem i vennekretsen vår. Og de vil igjen ofte vise oss kjærlighet. (2. Kor 6:11–13) Tenk på det Anna og mannen hennes opplevde. Kort tid etter at de hadde flyttet til et nytt misjonæroppdrag i Vest-Afrika, begynte covid-19-pandemien. På grunn av det kunne de ikke møte menigheten fysisk. Hvordan kunne de da vise kjærlighet? De brukte videosamtaler for å komme i kontakt med brødrene og søstrene der. Og de fortalte dem at de hadde veldig lyst til å bli bedre kjent med dem. Brødrene og søstrene var takknemlige for den kjærligheten misjonærene viste dem, og de begynte å ringe og sende meldinger til dem. Hva var det som motiverte Anna og mannen hennes til å gjøre dette? Anna sier: «Den kjærligheten som andre har vist meg og familien min i gode og dårlige tider, kommer jeg aldri til å glemme. Og det gjør at jeg har lyst til å vise kjærlighet til andre.»

15. Hva lærer du av Vanessa om det å elske alle våre brødre og søstre? (Se også bildet.)

¹⁵ Mange av oss går i menigheter med brødre og søstre som har veldig forskjellig bakgrunn. Og i en menighet finnes det også mange forskjellige personligheter. Vi kan styrke vår kjærlighet til alle disse brødrene og søstrene ved å fokusere  på deres gode egenskaper. En søster på New Zealand som heter Vanessa, syntes det var vanskelig å komme overens med enkelte i menigheten. Men i stedet for å trekke seg unna dem som irriterte henne, bestemte hun seg for å bruke mer tid sammen med dem. Det hjalp henne til å se hvorfor Jehova elsker dem. Hun sier: «Etter at mannen min ble kretstilsynsmann, er vi sammen med mange flere brødre og søstre som har forskjellig personlighet, og nå synes jeg det er lettere å være sammen med alle slags mennesker. I dag elsker jeg variasjonen. Det gjør helt klart Jehova også. Han har jo dratt veldig forskjellige mennesker til seg.» Når vi lærer å se andre slik Jehova ser dem, viser vi at vi elsker dem. – 2. Kor 8:24.

16. Hvorfor må vi elske våre brødre og søstre under den store trengsel? (Se også bildet.)

¹⁶ Det vil være helt nødvendig å vise kjærlighet under den store trengsel. Hvordan vil Jehova beskytte oss når den begynner? Legg merke til det Jehova sa at hans folk måtte gjøre når det gamle Babylon ble angrepet: «Gå, mitt folk, gå inn i deres innerste rom, og lukk dørene bak dere. Gjem dere et lite øyeblikk, til vreden er forbi.» (Jes 26:20) Det ser ut til at disse ordene også gjelder oss som kommer til å oppleve den store trengsel. De ‘innerste rommene’ kan sikte til menighetene våre. Jehova lover at han vil beskytte oss under den store trengsel hvis vi fortsetter å tjene ham sammen med våre brødre og søstre. Derfor må vi anstrenge oss nå for å ikke bare tolerere våre brødre og søstre, men også elske dem. Det kan være at vi er nødt til å gjøre det for å få overleve!

17. Hva vil vi klare å gjøre under den store trengsel hvis vi forbereder oss nå?

¹⁷ «Jehovas store dag» vil være en veldig vanskelig tid for hele menneskeheten. (Sef 1:14, 15) Jehovas folk kommer også til å oppleve store utfordringer. Men hvis vi forbereder oss nå, kan vi klare å bevare roen og hjelpe andre. Vi vil klare å utholde en hvilken som helst prøvelse. Når våre trosfeller har det tøft, vil vi gjøre det vi kan for å hjelpe dem ved å vise medfølelse og sørge for at de har det de trenger. Og vi vil holde oss nær til våre brødre og søstre, som vi allerede har lært å elske. Da vil Jehova belønne oss med evig liv i en verden der alle katastrofer og vanskeligheter vil være glemt. – Jes 65:17.