Paulus skrev: «Ved Loven ble jeg død for Loven, for at jeg skulle bli levende for Gud.» – Gal 2:19.

Det Paulus skrev, var knyttet til et viktig poeng han ville hjelpe menighetene i den romerske provinsen Galatia til å forstå. Noen av de kristne der hadde blitt påvirket av falske lærere. Disse lærerne påsto at man måtte holde Moseloven for å bli frelst, særlig kravet om omskjærelse. Men Paulus visste at Gud ikke lenger krevde at hans tjenere skulle bli omskåret. Ved hjelp av gode argumenter motbeviste han den falske læren og styrket de kristnes tro på Jesu Kristi gjenløsningsoffer. – Gal 2:4; 5:2.

Bibelen viser tydelig at en som er død, ikke vet noe om hva som foregår rundt ham, og ikke blir påvirket av det. (Fork 9:5) Da Paulus sa: ‘Jeg ble død for Loven’, mente han at Moseloven ikke lenger hadde noen makt over ham. Paulus trodde nå på gjenløsningsofferet, og han var sikker på at han på grunn av det hadde blitt «levende for Gud».

Det var «ved Loven» Paulus’ situasjon forandret seg. Hvordan det? Han hadde nettopp forklart at «et menneske ikke blir erklært rettferdig ved gjerninger som Loven krever, men bare ved tro på Jesus Kristus». (Gal 2:16) Loven hadde riktignok tjent en viktig hensikt. Paulus forklarte for galaterne: «Den ble lagt til for å gjøre klart hva som er lovbrudd, og gjaldt inntil det avkommet som løftet var gitt til, skulle komme.» (Gal 3:19) Ja, Loven viste tydelig at ufullkomne, syndige mennesker ikke kunne holde Loven til punkt og prikke, og at de trengte et fullkomment offer som ble gitt én gang for alle. Loven ledet på den måten mennesker til «avkommet», Kristus. Ved å vise tro på Jesus Kristus kunne man bli erklært rettferdig av Gud. (Gal 3:24) Paulus hadde blitt erklært rettferdig fordi Loven hadde hjulpet ham til å tro på Jesus. Paulus ble dermed «død for Loven» og ble «levende for Gud». Det var ikke lenger Loven, men Gud, som hadde makt over ham.

Paulus beskrev noe lignende i sitt brev til romerne. «På grunn av Kristi offer døde dere når det gjelder Loven. ... Men nå er vi blitt løst fra Loven fordi vi døde fra det som holdt oss bundet.» (Rom 7:4, 6) Både dette skriftstedet og Galaterne 2:19 viser at Paulus ikke snakket om å dø fordi Loven fordømte ham som en synder. Han snakket i stedet om å bli frigjort. Loven hadde ikke lenger noen makt over ham og andre kristne, som i likhet med ham hadde blitt frigjort fordi de trodde på Kristi gjenløsningsoffer.