I MANGE hundre år hadde israelittene vært vant til å støtte den sanne tilbedelse økonomisk. Men på Jesu tid måtte jødene betale mange forskjellige skatter, noe som ble en tung byrde for dem.

Noe av det som finansierte tilbedelsen ved tabernaklet og senere templet, var at alle jødiske menn var pålagt å betale en årlig skatt på en halv sekel (to drakmer). I det første århundre ble denne skatten brukt til å vedlikeholde det templet som Herodes hadde bygd, og til å skaffe offerdyr. Noen jøder spurte Peter om hvordan Jesus så på denne skatten, og Jesus hadde ikke noe imot å betale den. Han fortalte faktisk Peter hvordan han kunne finne en mynt til å betale skatten med. – Matt 17:24–27.

Guds folk måtte også betale tiende, noe som innebar at de måtte gi en tiendedel av avlingen eller inntekten sin. (3. Mos 27:30–32; 4. Mos 18:26–28) De religiøse lederne var veldig nøye med at det skulle betales tiende av hver minste ting, til og med av slike urter som «mynte og dill og spisskarve». Jesus mente ikke at det var galt å gi tiende, men han avslørte den hyklerske innstillingen til de skriftlærde og fariseerne. – Matt 23:23.

Men på den tiden måtte jødene også betale mange skatter til romerne, som regjerte over dem. Én slik skatt var pålagt dem som eide et landområde, og den kunne betales med penger eller varer. Skattesatsen kan ha ligget på mellom 20 og 25 prosent. Hver enkelt jøde var dessuten pålagt å betale en koppskatt, det vil si en skatt med samme beløp pr. person. Det var denne skatten fariseerne spurte Jesus om. Han viste hvordan man bør se på det å betale skatt, da han sa: «Gi da keiseren det keiseren har krav på, men gi Gud det Gud har krav på.» – Matt 22:15–22; fotn.

Man måtte i tillegg betale toll på varer som ble ført inn i eller ut av et tollområde. Denne tollen ble innkrevd i havner og ved broer, veikryss eller innganger til byer eller markeder.

Den samlede skattebyrden for folk under det romerske styret var veldig tung. Den romerske historieskriveren Tacitus skriver om forholdene under keiser Tiberius, som regjerte da Jesus var på jorden: «Syria og Judea, som var utmattet av tyngende skatter, ba innstendig om at disse skattene måtte settes ned.»

Det ble lagt en enda større byrde på folk på grunn av den måten skattene ble innkrevd på. Retten til å kreve inn skatter kunne kjøpes på auksjon og gikk til den som bød høyest. Han fikk andre til å stå for selve innkrevingen, og både han og de prøvde å skaffe seg fortjeneste ved at de krevde inn mer enn det som egentlig skulle betales i skatt. Det ser ut til at Sakkeus hadde slike skatteoppkrevere under seg. (Luk 19:1, 2) Det er ikke rart at folk mislikte dette og hadde lave tanker om dem som krevde inn skatter fra dem.